mandag 9. juni 2014

Rikets tilstand for offentlig ikt

Rikets tilstand, i følge Difi
I forrige uke arrangerte Difi sin store Digitaliseringskonferanse i Operaen med over 900 deltagere. Der ble det lagt frem en rapport om "Rikets tilstand: Digitalisering i offentlig sektor", som rett og slett er en vurdering av hvor langt vi er kommet både når det gjelder fellesløsninger, brukere og tjenester for borgere og næringsliv. Gjennomgangen viser at ting går i riktig retning, men at det på flere områder er en stor jobb som gjenstår.

Mest fornøyd er Difi når det gjelder fellesløsninger, og mener at situasjonen er god. Det er fordi mange av de offentlige felleskomponentene som flere virksomheter i offentlig sektor skal dele viser en svært positiv utvikling. ID-porten har økt antall tjenester fra 238 til 437 fra 2012 til 2013 og antall transaksjoner har økt fra 27 millioner til 40 millioner. Elektronisk faktura (EHF) har en voldsom vekst i år. I mars 2013 var det 134 622 transaksjoner. I mars 2014 var det 650 715 transaksjoner.

Overfor næringslivet har AltInn en solid posisjon som utvikles videre. Første halvår 2014 har transaksjonsmengden i AltInn økt med 15 prosent i forhold til samme periode i fjor. Og når det gjelder kommunesektoren har tjenesten Svar Ut nå blitt tatt i bruk i 35 kommuner, mens ytterligere 50-60 kommuner planlegger å ta den i bruk ganske snart. Årets store nyhet er den digitale postkasseløsningen for sikker kommunikasjon med innbyggerne som fra høsten blir tatt i bruk av flere offentlige virksomheter.

Når det gjelder tjenester sier Difis vurdering av rikets tilstand at situasjonen fortsatt bare er middels. Mye er imidlertid bra. Rapporten nevner flere eksempler på nye tjenester som er lansert og arbeidsprosesser som er forenklet ved at skjemaer er slått sammen til en felles arbeidsprosess. Om dette siste skriver Difi at:

"Målet med digitaliseringen er blant annet å forenkle prosesser for innbyggere og næringsliv. Snarere enn å etablere flere digitale tjenester ved å sette strøm på papirbaserte prosesser bør det være et mål å redusere antallet tjenester og dermed redusere byrden på innbyggere og næringsliv. Ved å tenke nytt og utnytte teknologiens muligheter kan man forenkle på en måte som gir bedre brukeropplevelser, sparer ressurser i offentlig sektor og gir bedre datakvalitet. Det finnes flere gode eksempler på dette:
  • Sjøfartsdirektoratet har slått sammen 51 papirskjema til 1 digital tjeneste gjennom å lage en samhandlende tjeneste i Altinn (sertifikat for sjømenn).
  • EDAG gjør 5 skjema for 3 etater til én innsending gjennom en å etablere en samhandlende tjeneste
  • SSB kan fjerne 48 skjema for bedrifter ved å gjenbruke Selvangivelse for Næringsdrivende som sendes til Skattedirektoratet gjennom å splitte innsendingen i Altinn."
Når Difi likevel bare gir karakteristikken middels er det fordi det fortsatt er alt for mange offentlige virksomheter som ikke har kommet lenger enn å ha nedlastbare skjemaer på nettsidene sine, som må printes ut og sendes i posten. 30 prosent av de statlige virksomhetene svarer at dette er situasjonen i deres virksomheter i dag. I kommunene er sannsynligvis den andelen enda høyere. EUs eGovernment Benchmark plasserer Norge på en 9. plass på tjenestetilgjengelighet.

Når det gjelder brukernes mulighet og kompetanse til å ta i bruke nye digitale løsninger er Norge i en bra situasjon, men Difi velger også her å nøye seg med å bruke betegnelsen middels, fordi det fortsatt er både store forbedringsbehov og -muligheter. At 3,3 millioner nordmenn bruker nettbank og omtrent like mange har brukt ID-porten for å logge seg på offentlige tjenester er veldig bra. Men det er samtidig slik at en del innbyggere ikke ønsker å være på nett (135 00 husholdninger har valgt å ikke være koblet til internett) og noen opplever at det kan være vanskelig å bruke tjenester på nettet.

Derfor vil det suksess når det gjelder digitalisering i tiden som kommer være helt avhengig av at tjenestene lages slik at innbyggerne opplever dem som enklere å bruke enn personlig fremmøte eller papirbaserte skjemaer. Vi digitaliserer ikke fordi det er et mål i seg selv, men for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Om det virkelig oppleves som en forenkling er det bare brukerne som kan avgjøre. Derfor er det helt avgjørende å ta utgangspunkt i brukernes behov når vi skal forbedre oss fremover. Når neste utgave av Rikets tilstand for digitalisering i offentlig sektor kommer vil det være et enda bredere indikatorsett som brukes for å vurdere status. Det blir spennende å se hvor store forbedringer vi klarer å få til.