tirsdag 2. juli 2013

Venstre om gründere og kapital

Bergens Tidende om vekstbedrifter
Næringslivet vi skal leve av i fremtiden skal i stor grad bestå av bedrifter som ennå ikke er etablert. Derfor er det viktig at i hvert fall noen politikere interesserer seg for hvordan vi skal skape flere vekstbedrifter. Bedrifter som lykkes med å ta den krevende og risikofylte veien fra å være en idé eller et forskningsresultat til å bli en lønnsom bedrift i et internasjonalt marked.

Venstres nestleder Terje Breivik lanserte mandag en "kapitalreformpakke" med tiltak for å skaffe kapital og kompetanse til tidligfase gründerbedrifter. Et oppslag i Bergens Tidende om pakken har til og med tatt inn en illustrasjon som viser de ulike fasene i en bedrifts utvikling og de vanligste kapitalkildene i disse fasene.

Jeg opplever at det Venstre argumenterer for av virkemidler i sin pakke er helt i tråd med den forflytningen av de målrettede virkemidlene Abelia har argumentert for (og som jeg nylig blogget om ) fra modne bedrifter, der gode generelle rammebetingelser er viktigst, til vekstbedrifter i veldig tidlig fase. Begrunnelsen for dette er at målrettede ordninger som tilskudd og tilførsel av risikokapital bør flyttes dit det er markedssvikt og behov for risikoavlastning - i den tidligste fasen. Eller som Terje Breivik sier:

"- Flaskehalsen hjå gründerar i dag er tilgangen på risikokapital, spesielt i dei fyrste fasane av prosjekta. Men det manglar òg kompetanse om det å drive butikk, den forretningsmessige delen. Våre tiltak skal betre dette, seier nestleiar i Venstre, Terje Breivik."

Jeg har ikke sett hele pakken Venstre la frem, så jeg kan bare kommentere tiltakene som nevnes i oppslaget i Bergens Tidende. Det jeg synes er særlig positivt er forslaget om et "kapitalfunn", en skattefradragsordning for å risikoavlaste privatpersoners investeringer i unge gründerbedrifter. Å få privat kapital inn i denne fasen er vanskelig på grunn av kombinasjonen av høy risiko og lang vei til eventuell avkastning. Derfor har flere land innført skatteincentiver for investorer som investerer i slike små og innovative bedrifter for å få fart i nyskapingen. Sverige innfører en slik skattelette i september (noe jeg blogget om her). Venstre foreslår en skattelette på 20 prosent av en investering på opp til en halv million kroner. Langt mindre enn den svenske ordningen, men langt bedre enn ingen ting.

Et annet Venstre-tiltak rettet mot samme problem er et forslag om å forhåndskvalifisere noen "business angels" som får anledning til ha med seg offentlige såkornpenger inn i bedriftene som "matcher" det de selv investerer. Jeg går ut fra at tanken er at forhåndskvalifiseringen skal bidra til å øke treffsikkerheten. Om det er mulig og ønskelig å ha en egen ordning for "håndplukkede" engler ut over et mer generelt skatteincentiv tror jeg kan diskuteres. Det positive er at det tenkes og jobbes med ordninger som anerkjenner verdien av private forretningsenglers innsats.

Bergens Tidende nevner også et forslag om en ny måte å ordne såkornfond på slik at de går tidligere inn i bedriftene enn i dag. Det står ikke så mye konkret om hvordan dette skal skje i artikkelen, men jeg mener det er en helt riktig ambisjon. Abelia har tatt til orde for å se på den svenske såkornmodellen i Almi Invest. Norge har i dag to helstatlige investeringsselskaper som investerer i Norge, Investinor og Argentum, men Investinor investerer bare delvis i den fasen der det virkelig er en markedssvikt som begrunner en offentlig rolle mens Argentum bare investerer i fond. En ny ordning for såkorn- og pre-såkornkapital slik Venstre tar til orde for kunne derfor finne et bra hjem innenfor en offentlige virkemiddelorganisasjon som allerede finnes.

Et siste poeng som også må nevnes er at det ikke er noe mål i seg selv å hente inn ekstern kapital så tidlig som mulig. I fasen der teknologi, kundebehov og forretningsmodell skal tenkes ut er det en fordel om det finnes etablererstipend, inkubatorpenger og andre former for relativt små tilskudd som kan holde gründeren gående til selskapet er etablert og klart til å vokse. I Tyskland finnes det en ettårig variant av en slik stipendordning som heter EXIST - Gründerstipendium, eller på engelsk: EXIST - Business Start-up-Grant.. I tillegg er det viktig at Norge har gode virkemidler som støtter opp om forsknings- og innovasjonsprosjekter i bedrifter, som SkatteFunn, brukerstyrt innovasjon og forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). En styrking av disse ordningene vil også bidra til å gjøre bedriftene bedre rustet til neste fase.