lørdag 6. juli 2013

Fasongen på USAs stater

Har du noen gang lurt på hvorfor USAs delstater har den fasongen de har? Hvorfor grensene går der de gjør? Hvorfor statene er mer like i størrelse i vest enn i øst, men Texas og California er så mye større? Og hvorfor har så mange rektangulære stater med tilsynelatende rette grenselinjer merkelige avvik, blant annet har Oklahoma, Florida og Texas store "panhandles" som stikker ut?

How the States Got Their Shapes av Mark Stein er en bok for spesielt interesserte, men er man en geografi-nerd, eller er litt over middels opptatt av USAs historie er dette en flott bok. En slags håndbok i hver enkelt delstats yttergrenser. Av de 350 sidene i boken er mesteparten ganske enkelt en gjennomgang av grensene i nord, sør, øst og vest til hver enkelt stat - i alfabetisk rekkefølge fra Alabama til Wyoming.

Men selv om bokens form er enkel så er naturligvis historien, politikken, konfliktene og geografien som ligger bak det kartet vi ser i dag full av spennende fortellinger. Mens deler av USAs kart er et resultat av imponerende langsiktig planlegging, for eksempel høyden og bredden på mange av statene i vest, er noen grenser et resultat av tilfeldigheter, misforståelser og feilmålinger. Og mange grenser er et resultat av kriger og konflikter med England, Frankrike og Spania, eller konflikter internt i USA, blant annet om slaveri.

Mange viktige grenser, blant annet den lange rette grenselinjen mellom USA og Canada ble fastsatt etter The Lousisanna Purchase i 1803, mens Thomas Jefferson var president. USA kjøpte det franske Amerika og utvidet arealet sitt med et enormt område vest for Missisippi. Problemet var at ingen visste helt hvor stort dette området var og hvor yttergrensen gikk. Mark Stein skriver i boken at:

"In reality, France's American territories extended to the west as far as a Frenchman could go without getting shot by a Spaniard, and likewise to the north without getting shot by an Englishman".

Praktiske hensyn har alltid spilt en stor rolle. Grensen til England (Canada) ble fastsatt ved 49. breddegrad og ikke 50.breddegrad for at England skulle ha adgang til de store innsjøene. På samme måte måtte grensene mellom USA og spansk nord-Amerika fastsettes. I 1819 ble the Adams-Onis Treaty undertegnet med Spania, en avtale som fastsatte grensen mellom USA og spansk Mexico, og som forsatt i dag er den østlige og nordlige grensen til Texas mot nabostatene. Denne avtalen om en internasjonal grense er i dag den sørlige grensen til dagens Oregon, Idaho og deler av Wyoming mot California, Nevada og Utah, områder som dengang var på spansk side av grensen.

Det er mange spennende fortellinger her om de enkelte delstatenes historie også. Skal jeg trekke frem en spesielt må det være Maryland, en stat som ser helt merkelig ut på kartet, med en merkelig blanding av rette linjer og det helt motsatte, noe som gjør at Maryland nesten ikke henger sammen. Hvorfor er det slik? Maryland ble opprettet av den katolske engelske kongen Charles II i 1632 for å være et fristed for engelske katolikker. Dessverre for Maryland tapte de stort sett alltid grensekonflikter med naboene og var i tillegg offer for dårlig timing, flere misforståelser og feilmålinger som ytterligere krympet arealet.

Ser man på kartet ser man rakst at Delaware i vest rent logisk burde være en del av Maryland. Men Delaware var i 1632 en del av det nederlanske Amerika sammen med New York og New Jersey, og da Nederland ble lempet ut i 1672 var ikke puritanske nederledere interessert i å bli del av en katolsk delstat, så de ble i stedet leid ut av den engelske kongen til Pennsylvania, som ville ha adgang til Atlanterhavet. Marylands kongelige fastsatte nordlige grense ved 40. breddegrad viste seg også å være et stort problem, for den gikk tvers igjennom byen Philadelphia. Grensen ble derfor flyttet 15 miles lenger sør. Også i konflikten med Virginia om den sørlige grensen kom Maryland stadig til kort, en av disse disputtene ble avgjort i høyesterett i USA så sent som i 1910.

Så kan man si at disse grensene i dag ikke er så viktige i praksis, for USA er tross alt et land der mennesker, varer, tjenester og kapital kan flytte dit de vil, uten noen hindringer. Men da man sloss om hvor mange av disse grensene skulle gå var ikke det helt opplagt. Folk var vant til at ulike europeiske stormakter blandet seg inn, og det var heller ikke opplagt at en frivillig sammenslutning av stater ville holde sammen for evig og alltid.

Dessuten har noen av disse grensene hatt en stor politisk og kulturell betydning, for eksempel er grensen mellom Pennsylvania i nord og Maryland i sør som ble fastsatt av landmålerne Charles Mason og Jeremiah Dixon i 1767, the Mason-Dixon line er en grense som gjerne blir sett på som den kulturelle grensen mellom nordstater og sørstater i USA.

Denne må ikke forveksles med grensen ved 36°30′ nord, forlengelsen av grenselinjen mellom Tennessee og Kentucky, som ble kalt The Missouri Compromise line da den ble vedtatt i kongressen i 1820 som et forsøk på å begrense slaveriet til nye delstater i vest som lå sør for grensen, noe som blant annet gjorde at Texas ga fra seg areal som ble til "the Oklahoma panhandle".

Mer om dette og mye annen spennende historie finner man som sagt i boken How the States Got Their Shapes av Mark Stein.