torsdag 4. juli 2013

Læringsteknologi

Forrige ukes The Economist hadde en lederartikkel om "E-ducation", med undertittelen "A long overdue technological revolution is at last under way". Og en special report med overskriften "Education technology - Catching on at last", som også handler om hvordan ny læringsteknologi kommer til å forandre skolen, etter å ha blitt snakket om ganske lenge.

Ser man på hvor mye som investeres i bedrifter som driver med læringsteknologi virker det definitivt som noe er i ferd med å skje. I følge en graf i artikkelen i The Economist ble det investert 1,1 milliard dollar i edtech-bedrifter i 2012, noe som i penger er på nivå med dotcom-toppen i 1999-2000. Antall transaksjoner er høyere. Nå er ikke dette første gang noen har påstått at ny teknologi vil skape revolusjon i skolen. Som The Economist peker på i sin leder var allerede Thomas Edison sikker på at han hadde laget teknologien som ville gjøre lærebøker overflødige:

"It is possible to teach every branch of human knowledge with the motion picture,” observed Thomas Edison in 1913, predicting that books would soon be obsolete in the classroom. In fact the motion picture has had little effect on education. The same, until recently, was true of computers."

Teknologi- og mediebedrifter har i mange tiår spådd slutten på tradisjonell klasseromsundervisning og lærebøker på papir. Det har vært investert i filmfremvisere, lysbildeapparater, fjernsynsapparater skolefjernsynsprogrammer, og i læremidler på CD-rom. I nyere tid har skolene kjøpt trådløse nettverk, bærbare pc-er, smarte tavler og nettbrett. Men den store forandringen har uteblitt. Skolen har i liten grad endret sine grunnleggende arbeidsprosesser som et resultat av teknologiinvesteringene, i motsetning til mange andre bransjer.

Hva er det så som er annerledes denne gangen? I følge The Economist handler det om pris og ytelse på selve teknologien: Hastigheten på mobilt internett, billige nettbrett med mye datakraft, online spillteknologi, software som forstår og tilpasser seg ti brukerens behov og prossesering og lagring av enorme mengder data til en lav kostnad. The Economist er ikke bare opptatt av hvordan disse teknologiene skaper nye kanaler for massedistribusjon av utdanning,  for eksempel ved å dele forelesninger på YouTube, men de er minst like opptatt av hvordan teknologiene åpner helt nye muligheter når det gjelder individualisering av læremidler og oppfølging fra læreren:

"For instance, new interactive digital textbooks with built-in continuous performance assessment can change in real time, depending on what and how much the pupil using it is learning (sometimes with the pupil being unaware that he or she is being tested). New data-mining software is able to predict when a pupil is likely to fail at reading or mathematics without special attention, allowing the teacher to intervene before it is too late."

Nå er det naturligvis både motforestillinger og motkrefter som må konfronteres når en skal ta i bruk ny læringsteknologi. Det inkluderer avklaringer når det gjelder personvern, innvendinger fra fagforeninger om at jobber forsvinner, uro om det øker forskjellene mellom ulike grupper osv. Den hindringen The Economist trekker fram som den mest utfordrende er det å ha skoleeier som kunde. Skoler er gjennomregulert og underlagt  lover, regelverk, læreplaner, finansieringssystemer og andre politisk vedtatte rammebetingelser som avgjør om man slipper til. Særlig for små bedrifter som utvikler nye produkter i dette markedet er dette en utfordring om reglene plutselig endres.

Skal vi tro The Economist er det et nytt stort globalt marked som åpner seg for innovative utviklere av læringsteknologi. Vi har spennende norske bedrifter som ligger langt fremme når det gjelder kompetanse og teknologi. Utfordringen er å sørge for at det å løse behovene i norsk skole bidrar til å gi disse bedriftene nye muligheter.