The Box |
Før midten av 60-tallet ble varer stort sett transportert på båter som fraktet en blandet last med ikke-standardisert emballasje. Å flytte varer fra en båt til en jernbanevogn eller lastebil var en tidkrevende og komplisert jobb som havnearbeidere verden over hadde ansvaret for. Mesteparten av transportkostnadene når en vare skulle flyttes på handlet om lasting, lossing, ompakking og oppbevaring i havner.
Mark Levinsons bok forteller historien om hvordan trailerentreprenøren Malcom McLean på 50-tallet statet et rederi, Sea-Land Service, for å gjøre noe med ineffektiv sjøtransport. Han utviklet en container til å transportere varer i som bare krevde en brøkdel av tiden og kostnadene i havner. En del av boken handler faktisk om designet av selve containerne og de viktige debattene som pågikk i flere år om hvordan en standardisert container bør se ut. Det blir jo ingen gevinster hvis hvert rederi har hver sin størrelse og type. Og det var krevende å finne rett kompromiss mellom det som passer best på sjøen og i havnen og det som egner seg på jernbane og landevei.
Bokens hovedpoeng er imidlertid at det ikke er containeren i seg selv som er viktigst, men de endringene i organisasjoner, forretningsmodeller, og arbeidsdeling mellom land som containeren muliggjorde. Dette erdet globaliseringen handler om. Og fordi det naturligvis oppstår både hindringer og motkrefter når store endringer kommer, er det mest interessante i denne boken beskrivelsen av hvem som vant og hvem som tapte på det som skjedde, og hvordan de som fryktet at de hadde noe å tape forholdt seg til endringene.
Det kom motstand fra sterke og tradisjonsrike fagforeninger som var redd for at arbeidsoppgavene deres ville forsvinne. Og det var motstand fra politikere og havnemyndigheter i tradisjonsrike havnebyer som New York og London, med havner som ikke var spesielt godt egnet rent plassmessig verken på sjøsiden eller landsiden til å håndtere containere. En veldig interessant del av fortellingen handler om hvordan de store havnene som ikke ville omstille seg på kort tid ble helt utkonkurrert. New York Harbour (Manhattan og Brooklyn) prøvde å stå imot, men ble overkjørt av oppkomlingen Newark i New Jersey. På vestkysten tapte San Fransisco først mot Oakland og så mot blant annet Seattle. De offentlige havnene i London og Liverpool klarte ikke å tilpasse seg og ble utkonkurrert av den lille private havnen Felixstowe..
Det største hinderet mot å hente ut gevinstene i form av billigere transport og billigere varer for kunden var imidlertid offentlig byråkrati og reguleringer. Det er lett å glemme det i dag, men både nasjonal og internasjonal transport var veldig regulert og styrt av myndighetene, ofte i kombinasjon med bransjekarteller som fikk lov til å fastsette prisene. Internasjonal sjøtransport var styrt av karteller som helt legalt fikk fastsatte fraktprisene på ulike strekninger. Internt i USA hadde de separat prisregulering av lastebiltransport, jernbanetransport og sjøtransport. Hver transportform skulle beskyttes og det var ikke meningen at de skulle konkurrere med hverandre. Det bidro til at jernbanen slett ikke ville tilpasse vognene sine til containertrafikk.
The Box beskriver hvordan utviklingen gikk trinnvis, fra de første containerne til McLean på 50-tallet, via at man midt på 60-tallet fikk en rask overgang til containere på sjøen, til at man først tidlig på 80-tallet under president Reagan endelig fikk fjernet reguleringer og byråkrati som hindret reell transportkonkurranse mellom båt, lastebil og jernbane. Det er to store vinnere. Den ene er produsenten som driver langt unna de store markedene, for eksempel i en fremvoksende økonomi, og som nå får transportert varene sine til en brøkdel av tidligere pris. Den andre vinneren er kunden som kan glede seg over langt billigere varer.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar