Katalansk løsrivelse

The Economist: Graphic detalil

Catalonia gjennomfører et regionalt valg på søndag som vil fungere som en form for uoffisiell folkeavstemning om løsrivelse fra Spania. Vinner de sterkeste tilhengerne av selvstendighet valget vil de senere gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet, en folkeavstemning som både i følge Spanias grunnlov og parlamentet i Madrid ikke vil ha noen legal status. Det er bare Spanias nasjonalforsamling som kan dele opp Spania, men det hindrer ikke separatistene i Catalonia i å jobbe for å få en folkeavstemning.

Og det er interessant å se på hva det er som gjør at Catalonia mener at de kan og bør løsrive seg, og om disse argumentene stemmer. Catalonia feirer sin nasjonaldag 11. september, til minne om dagen i 1714 da den katalanske hæren led nederlag i den spanske arvefølgekrigen etter en 14 måneders beleiring av Barcelona. I kampen om den spanske tronen den gang støttet Catalonia Habsburgdynastitet i krigen mot det franske Bourbon-dynastiet, som til slutt vant. Det gikk hardt ut over katalansk selvstyre. Også i den spanske borgerkrigen 1936-39, der Barcelona var senter for republikkens motstand mot Franco, gikk det hardt ut over Catalonia.

Selv om det historiske bakteppet gjør at man lett kan forstå selvstendighetstrangen, er det ikke fullt så opplagt at de mer dagsaktuelle argumentene som brukes for uavhengighet er like sterke. I følge Catalonias president Artur Mas ville Catalonia vært den syvende største økonomien i Europa hvis de var en egen stat. Tilhengerne av katalansk selvstendighet peker også på at Catalonia bruker et beløp tilsvarende 8 prosent av sitt regionale BNP på å subsidiere resten av Spania og ville klart seg bedre utenfor Spania.

Er det virkelig så enkelt som at Spania trenger Catalonia, mens Catalonia ville klar seg bedre uten Spania? Nei, ikke helt, i følge en analyse i siste nummer av The Economist. I Spania er regionenes gjeld større en den statlige gjelden, og også Catalonia ville hatt en større gjeld i forhold til øknomien om man ikke var en del av Spania, til tross for større inntekter.

Men viktigst av alt er at Catalonia ikke er så lite avhengige av resten av Spania som de liker å fremstille det. The Economists utmerkede blogg om infografikk har laget noen kart som på ulike måter visualiserer hvem som er Catalonias viktigste handelspartnere. Den i særklasse største av disse er resten av Spania. Deler man opp Spania i regjoner rykker Frankrike opp på førsteplass, men da er de tre neste plassene på listen øvrige spanske regioner. 8 prosent av Catalonias eksport går til Andalucia, 7 prosent går til Aragon og 7 prosent går til Valencia. Det betyr at disse tre regionene er viktigere eksportmarkeder for Catalonia enn både Tyskland, Italia og Portugal.

Derfor er det ikke så rart at mye av næringslivet i Calalonia er dypt bekymret for hva en oppsplitting av Spania kan bety, og man måtte for eksempel finne ut hvordan man skulle ordne forholdet til EU. Det kan se ut som Spania uansett blir nødt til å revurdere regionenes status og sannsynligvis gi noen av dem en friere stilling enn i dag, men å gi inntrykk av at forholdet til resten av Spania ikke er viktig for Catalonia blir for dumt, og kan være farlig. Som The Economist skriver:

"As for the self-deception, this is sometimes farcical: Catalan public television offers a weather forecast that includes provinces that have been part of France since 1659, but no meteorological information for Zaragoza or Madrid. And most Catalans still seem happy to be both Catalans and Spaniards. Support for independence has risen mainly because Catalans think it would offer relief from recession. It would not."