For oss som tror at mangfold og konkurranse ikke er et nullsumspill, men at gamle monopolister kan få ny motivasjon av å konkurrerer, er dette hyggelig lesning. Forskning.no skriver:
"Konkurransen gir mer insentiv til forbedring, og har gitt svenskene bedre skoleresultater, konkluderer forskere. Resultatene gjelder for alle elevene i kommuner med friskoletilbud, uavhengig om de gikk på friskole eller offentlig skole."
Det interessante her er med andre ord at i de svenske kommunene som har et stort tilbud av friskoler er resultatene bedre i både de private og de offentlige skolene enn i kommuner med få friskoler. Konkurransen skaper ikke et nullsumspill der det offentlige tilbudet taper på bekostning av det private, men begge blir bedre. Akkurat slik Kristin Skogen Lund og undertegnede skrev om i en kronikk i Dagens Næringsliv i september der vi sammenlignet med hvordan NRK fikk et kvalitetsløft etter at TV2 ble etablert.
Rapporten det her er snakk om er utgitt av det svenske Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU), et forskningsinstitutt under Arbetsmarknadsdepartementet som både finansierer forskning og gjennomfører forskning i egen regi. Selve rapporten, Working Paper 2012-19, heter: "Independent schools and long-run educational outcomes – evidence from Sweden´s large scale voucher reform" og er på engelsk, men det finnes også en svensk og litt forkortet oversettelse, Rapport 2012:17, som heter "Har den växande friskolesektorn varit bra för elevernas utbildningsresultat på kort och lång sikt?" Samt en pressemelding med overskriften: Fler friskolor förbättrar elevers resultat.
Ulike land har ulike skolesystemer og man kan naturligvis ikke automatisk generalisere på bakgrunn av den svenske versjonen av et friskolesystem. Vi trenger forskning om skoleresultater basert på norske forhold, men den norske forskningen på effekten av private skoler ble dessverre stoppet av den rødgrønne regjeringen i 2006. Hadde den fått forsette kan det nok hende den ville konkludert på samme måte som den svenske rapporten. Her står det i konklusjonen at:
Næringslivet trenger gode offentlige skoler. Det er her flertallet av elevene går, og slik vil det også være i fremtiden. Derfor ville det vært svært bekymringsfullt om et økt innslag av private skoler bidro til en forvitring av det offentlige skoletilbudet og dårligere resultater. Men slik er det ikke. Denne svenske forskningsrapporten viser at flere aktører og mer mangfold bidrar til å heve kvaliteten på de offentlige skolene.
Hei, Paul!
SvarSlettBra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Hei
SvarSlettEr ikke helt enig i det du skriver. Hvordan er det mulig å måle hva som er en bra skole som lykkes med integrering, lykkes med å skape gode medborgere og har en god demokratisk opplæring av fremtidige voksne? Jo, vi ser på gjennomsnittskarakteren i hvert enkelt fag! Skolens oppgaver er mangfoldige! Mer fokus utelukkende på elevenes karakterer blir som TINE's tidligere avlsprogram på NRF, der antall liter melk var av eneste verdi. Dette ga kyr som melket mye, men med veldig dårlig helse. Karakter- jaget hos skolene vil føre til enda mer utbredelse av "teaching to the test", mindre mangfold opplæring og helhetsforståelse hos elevene!
Vegar Haugen
@Vegar: Det finnes også måter å måle slike ting du etterlyser. En måte er å gjennomføre elevundersøkelser for å finne ut hva elevene selv mener om kvaliteten på skole og lærere. Dette blir gjort i Norge.
SvarSlettHei Paul,
SvarSlettMye som tyder på at denne konklusjonen er trukket på feilaktig grunnlag: Den svenske Skolinspektionen har avdekket at privatskolelærere systematisk overvurderer sine elevers prestasjoner på de svenske nasjonale prøvene – og mener at dette forklarer mye av resultatforskjellene mellom private og kommunale skoler.
OECD har også undersøkt om skole-mot-skole-konkurranse har en positiv effekt på læring, og konkludert med at «countries that create a more competitive environment in which many schools compete for students do not systematically produce better results».
Så: Tynt grunnlag for å trekke den konklusjonen du gjør altså.
Dertil kommer jo det som andre her har påpekt, nemlig at slutningen fra reelle data til skolekvalitet er enormt tynn: Når datainnsamlingen baseres på (heng med) en del av en del av en del av en del av det skolen skal være: en delferdighet av to av de fem grunnleggende ferdighetene, som igjen er en meget liten del av alt det skolen skal lære bort, på bare to (pluss ett) av tretten trinn i grunnskolen og den videregående opplæringen.
Ditt forslag, til Vegar, å «måle slike ting du etterlyser», er vel bare en oppskrift på dramatisk mye mer byråkrati på et felt som allerede, og mer enn noen gang i historien, er i ferd med å kveles helt av det samme.
Jeg har skrevet en lengre kommentar/kritikk av denne «forskningen» og de konklusjonene man har brukt den til å trekke, på bloggen Lærerråd:
http://laererraad.wordpress.com/2012/11/14/konkurranse-mellom-skoler-gir-bedre-resultater-eller-mer-juks-eller/
@Eivind: Det er interessant hvordan kritikerne av private skoler stadig siterer svenske forskningsresultater når de liker resultatene, men men mener konklusjonene er feilaktige når det kommer resultater de ikke liker.
SvarSlettMin kommentar til Vegar var ikke at man skulle begynne å måle det han etterlyser. Det gjør vi allerede. Det gjennomføres gode elevundersøkelser i Norge som ikke skaper mye byråkrati.
Når det gjelder resultatene i den svenske undersøkelsen er det ikke som du påstår slik at undersøkelsen fremhver at det er stor forskjell mellom resultatene i offentlige og private skoler. Den peker på at resultatene er bedre i både offentlige og private skoler i kommuner med et større innslag av private skoler enn gjennomsnittet.
Takk for svar!
SvarSlettJeg har lest artikkelen på forskning.no, din blogg, og den opprinnelige undersøkelsen som alt dette bygger på.
Samtidig har jeg lest litt andre ting i tillegg, som jeg tenker gjør at jeg kan trekke slutninger på et litt bredere og mer informert grunnlag.
Som du helt korrekt påpeker: Det er i _kommunene_ med mange privatskoler – og ikke utelukkende på privatskolene – at elevene (altså, igjen, alle elevene uavhengig om de går på en privat eller kommunal skole) skårer bedre.
Dette funnet (som jeg vil kalle et «funn») blir så brukt til å konkludere med at konkurranse fører til bedre resultater – _både_ for elever i offentlige og private skoler – i de kommunene det altså er begge deler av.
Problemene med denne slutningen kommer når vi faktorerer inn noen flere premisser.
Som jeg nevnte: Den svenske Skolinspektionen har utarbeidet en rapport om den lokale vurderingen av de nasjonale prøvene, hvor de har funnet at privatskoler, gjennomsnittlig, i større grad enn kommunale skoler, gjennomsnittlig, overvurderer sine elever.
Samtidig er det fortsatt langt flere kommunale skoler/elever på kommunale skoler enn det er private skoler/elever på private skoler.
Derfor er det en mye mer nærliggende slutning av akkurat disse tallene at lærerne på kommunale skoler i kommuner med mange private skoler (= konkurranse) _også_ overvurderer sine elevers prestasjoner på de nasjonale prøvene – men da ikke nok til å heve landsgjennomsnittet for de kommunale elevene, slik at – på landsbasis – privatskoler fortsatt i større grad enn de kommunale overvurderer sine elever.
Derfor: En mye mer plausibel tolkning av denne forskningen er at konkurranse fører til systematisk overvurdering – eventuelt til juks, med eller uten bevisst forsett.
En alternativ er at konkurranse er bra, men utelukkende for de kommuale skolene. Det er et empirisk spørsmål, som sikkert kan finnes ut ved å sammenligne grad av overvurdering for de kommunale skolene, avhengig av om de er i kommuner med eller uten konkurranse.
Men mens vi venter på det, er det vel ikke urimelig å henvise til OECD, som faktisk har undersøkt det samme spørsmålet, og kommet til at skole-mot-skole-konkurranse ikke har en positiv læringseffekt?
Har du lest posten jeg lenket til? Jeg har prøvd å forklare min tolkning i mer detalj der.
Ellers: Jeg kan virkelig ikke svare for hvordan «kritikerne av private skoler» siterer forskningsresultater, det være seg svenske eller andre, eller hvor interessant det måtte være. Mitt angjeldende er den meget problematiske bruken av akkurat denne forskningen.
Jeg er skeptisk til validiteten i elevundersøkelsen, men det må jeg tenke litt mer på. Men: den måler ikke skriveferdigheter. Eller digitale ferdigheter. Eller muntlige ferdigheter. Eller ferdigheter i kompetansemålene i fagene. Og så videre – som var proenget mitt med den manglende sammenhengen (altså slutningsvaliditeten) mellom statistiske data på noen få små delmål av det skoler skal gjøre, og skolekvalitet for enkeltskoler – jamfør din punchline: «Denne svenske forskningsrapporten viser at flere aktører og mer mangfold bidrar til å heve kvaliteten på de offentlige skolene»
@Eivind: Vel, forskningens kjerne er at man fremskaffer noen resultater, gjennom en åpen og dokumentert metode, som gjør at det kan kritiseres og etterprøves av andre. Slik sett stiller du flere gode spørsmål her (og har noen litt løsere spekulasjoner) om sammenhenger mellom funn og slutning som jeg vil tro at at mer forsking vil kunne hjelpe til å gi oss enda bedre svar på.
SvarSlettDet er jeg jo helt enig i. Vil du ikke også si at det er et vektig argument for å være forsiktig med å trekke for bombastiske politiske/ideologiske slutninger på bakgrunn av enkeltstående forskningsresultater?
SvarSlett