Hele listen kan leses her |
Siden den gang har det skjedd store endringer i verden, Berlinmuren har falt, Sovjetunionen er oppløst, Kina er med i WTO og en rekke nye land har innført kapitalisme og blitt betydelig rikere enn før. Den politiske og teknologiske globaliseringen har jevnet ut forskjeller mellom land, og Thomas Friedman i New York Times går så langt som å si at "The world is flat", i den forstand at det spiller mye mindre rolle hvor i verden du er født hvis du har kompetanse som er etterspurt.
Men verden er ikke blitt helt flat. Det spiller fortsatt en rolle hvor du er født. Og det spiller en rolle når du er født der, om det for eksempel er vekst og entreprenørskap som preger landet eller krise og arbeidsløshet. Noen er heldigere enn andre og er på rett sted til rett tid. The Economist Intelligence Unit (EIU) har derfor laget en ny og oppdatert liste, "The where-to-be-born index, 2013". Denne gangen er det med 80 land på listen og kriteriene er langt mer omfattende enn de var i 1988:
"Being rich helps more than anything else, but it is not all that counts; things like crime, trust in public institutions and the health of family life matter too. In all, the index takes 11 statistically significant indicators into account. They are a mixed bunch: some are fixed factors, such as geography; others change only very slowly over time (demography, many social and cultural characteristics); and some factors depend on policies and the state of the world economy."
Denne gangen er Sveits øverst, foran Australia, Norge, Sverige og Danmark. Alle disse fem landene har klatret kraftig siden 1988. Toppene fra den gang har falt noen plasser. USA og Tyskland (som riktignok er samlet siden sist) har falt til en delt 16. plass og Frankrike har falt til 26. plass. Nederst på listen denne gangen er Ukraina, Kenya og Nigeria.
Når man bor i et land som trekker til seg mange som vil søke lykken der, men likevel havner et stykke nede på listen, er det i hvert fall en innvendig det er fristende å komme med: Det er alltid de kjedeligste landene som vinner slike kåringer. Det er mye bra med land som er så stabile og rolige at man aldri leser om dem i avisene, der folk møter opp presist og der det er relativt lite kriminalitet og korrupsjon. Men kan det bli for mye av det gode? Og kanskje er det slik at kjedelige land blir litt overvurdert i slike rangeringer? The Economist skriver:
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar