søndag 4. november 2012

Enrico Moretti: The New Geography of Jobs

Alle som har latt seg inspirere av Richard Florida og hans bok "The Rise of the Creative Class" fra 2002 kan glede seg til å lese Erico Morettis nye bok om "The New Geography of Jobs". Moretti er professor i økonomi ved UC Berkeley og tilhører, tross noen uenigheter (som Richard Florida tar opp her), den samme skolen som hevder at verden ikke er blitt  helt "flat". Det er nemlig ikke slik at geografi betyr stadig mindre og at bedrifter alltid vil rømme dit kostnadene er lavest.

Bokens hovedpoeng er at "place matters", at geografi betyr mer enn før og særlig de mest kunnskapsintensive bedriftene klynger seg sammen på steder der de finner både andre kunnskapsbedrifter og lettere tilgang til den kompetansen de trenger. Moretti kaller dette "thick labor markets", som oftest er byer der kostnadene er høyere enn andre steder.

Enrico Moretti viser gjennom sine statistikker hvordan ulikheten mellom de med universitetsutdanning og de uten utdanning har økt kraftig i USA de siste tiårene. Men, sier han, det er ikke lengden på utdanningen som bidrar til den aller største ulikheten, men hvor i USA du bor. I de rikeste og mest vekstkraftige byregionene i USA, der det er mange kunnskapsintensive bedrifter, tjener ikke bare de med lang utdanning mer, men de med kort utdanning har også mye høyere inntekt, og dessuten langt større sjanse for å ha jobb i det hele tatt enn i en industriby i tilbakegang.

USAs historie de siste tiåene er historien om økte forskjeller mellom byregioner. Mens noen byer har blitt sittende fast med industrier som blir utkonkurrert av Asia, har innovative byregioner, med San Fransisco/Silicon Valley og Boston/Cambridge i spissen, fått til en dramatisk omstilling med en vekst bygget på kunnskap, teknologi og innovasjon. I følge Moretti er det viktig for et sted å være attraktiv i forhold til de mest kunnskapsintensive jobbene, for disse har en multiplikatoreffekt og trekker til seg andre jobber. For hver arbeidsplass i de mest høyteknologiske virksomhetene oppstår det fem andre arbeidsplasser:

"My research, based on an analysis of 11 million American workers in 320 metropolitan areas, shows that for each new high-tech job in a metropolitan area, five additional local jobs are created outside of high tech in the long run (...) These five jobs benefit a diverse set of workers. Two of the jobs created by the multiplier effect are professianal jobs - doctors and lawyers - while the others three benefit workers in nonprofessional occupations - waiters and store clercs."

Han bruker Apple som eksempel og viser hvordan 12 000 ansatte i Apple i Cupertino, California bidrar til ytterligere 60 000 andre lokale jobber. Hvorfor er det da ikke enda flere lavtlønte fra andre deler av USA som flytter til disse innovative vekstområdene der de med lite utdanning og lav lønn vil finne helt andre muligheter? Ofte er forklaringen høye boligkostnader og andre kostnader som gjør det dyrt å flytte. Moretti anbefaler et offentlig insentiv som fremmer økt mobilitet blant arbeidsledige, at deler av ledighetstrygden omgjøres til et "mobilitetsstipend" fordi  det at flere flytter ville være bra både for den enkelte og for samfunnet. Dessuten ville også de som blir igjen oppleve mindre konkurranse om jobbene hvis flere flytter.

Hva er det som avgjør hvilke steder som lykkes? Vi vet at Boston har lyktes med Life Science, Los Angeles med underholdningsindustri, Seattle med software og Silicon Valley med it og elektronikk, men hvorfor har det blitt slik? Enrico Moretti har både gode anekdoter og analyser av disse og andre byer som har fått til omstilling og innovasjon, og noen som ikke har klart seg så godt Fellesnevneren er vel at det ikke bare er å bestemme seg for å satse, og for eksempel investere i et universitet eller noen skatteletter for å trekke til seg en stor kunnskapsbedrift, men at det er en kombinasjon av mange ting som avgjør, inkludert litt flaks.

Man kan for eksempel ikke investere i gode universiteter og universitetssykehus, og så regne med at det raskt kommer en bioteknologiklynge. I følge Moretti var Boston en nokså sliten industriby på 1970-tallet og det var minst ti andre byregioner i USA som hadde høy nok kvalitet på den medisinske forskningen til at de også kunne blitt det fremste miljøet.I tillegg til gode sykehus og universiteter var det noen ekstraordinære personer med noen helt spesielle prosjekter som trakk til seg enda flere forskere og innovatører, og som bidro til at Boston-regionen etter hvert ble den magneten det har blitt.

I Seattle er det litt lettere å forklare transformasjonen. Dit valgte Microsoft å flytte etter først å ha etablert seg i Albuquerque, New Mexico. Et stort lokomotiv drar gjerne med seg flere små. Uten Microsoft ville neppe Amazon flyttet til Seattle. Moretti forteller også om hvordan filmindustrien flyttet vestover. I 1913 var New York byen der filmstudioene og filmstjernene bodde, men i 1919 hadde 80 prosent av industrien flyttet til Los Angeles. I følge Moretti var en hovedårsak til flyttingen at Hollywood i løpet av disse årene hadde utviklet en del nye og innovative teknikker for filmproduksjon, noe som ble veldig tydelig da "Birth of a Nation" kom i 1915, den første "blockbusteren" i filmhistorien.

Hva er det så politikere kan gjøre for å bidra til at en region lykkes i kampen om å trekke til seg dette kunnskapsbaserte arbeidslivet? Avslutningskapitlet i boken heter The New "Human Capital Century", og oppsummerer hva det handler om. I følge Moretti underinvesterer USA i forskning. Fordi de samfunnsmessige gevinstene er høyere enn de bedriftsøkonomiske (kunnskap deles, slik at verdiene ikke  kan fanges av den som betaler for dem) er det viktig at regjeringen trapper opp støtten til forskning. Ikke for å være snill med forskerne, men fordi dette er bra for økonomien. Det andre området Moretti er mener det er avgjørende å gjøre noe med er å løfte kompetansen hos de ansatte. Det må løses både gjennom å heve kvaliteten på skolene og gjennom å åpne for økt kunnskapsinnvandring.

Bortsett fra en avstikker til Berlin, er The New Geography of Jobs bare opptatt av forholdet mellom byregioner i USA. Men de problemstillingene boken handler om, og de faktorene som gjør at noen byregioner vinner og andre taper, er akkurat like relevante for Europa og Norge som for USA. Derfor er dette en viktig bok som fungerer som en premissleverandør for diskusjonen om hva slags næringspolitikk som trengs for å utvikle attraktive og innovative byer.