mandag 18. juni 2012

Norge går med rekordoverskudd

Norge har aldri gått med større overskudd enn i årets tre første måneder. En rask titt på de nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at norsk økonomi er bortimot så forskjellig fra Hellas og Spania som det er mulig. Ikke bare går staten Norge med et stort overskudd, men også Norge totalt sett gikk med 137 milliarder kroner i overskudd.

Årsakene til at et allerede enormt driftsoverskudd har blitt enda større ligger både i økt eksport og mindre import, og først og fremst i at høye oljepriser har økt verdien av olje og gass, de varen vi eksporterer mest av. SSB skriver:

"Totalt ble det eksportert varer for 254 milliarder kroner i 1. kvartal 2012. Verdien av olje- og naturgasseksporten beløp seg til 174 milliarder kroner, eller om lag to tredjedeler av total vareeksport. Det har aldri tidligere blitt eksport olje og naturgass for så store beløp i løpet av et kvartal. Først og fremst er det de høye prisene som trekker verdien opp. Sammenlignet med 4. kvartal 2011 var eksportverdien av olje og naturgass 15 prosent høyere i 1. kvartal i år, mens eksport av andre varer var på samme nivå. Det ble importert varer for 127 milliarder kroner i 1. kvartal 2012, et lavere beløp enn i 4. kvartal i fjor. Det var særlig import av nærings- og nytelsesmidler samt verkstedsprodukter som avtok."

Nå er det ikke nødvendigvis noe poeng å gå med stadig større driftsoverskudd overfor utlandet. Internasjonal handel er tross alt totalt sett et nullsumspill og norske overskudd bidrar til at noen andre går med underskudd. Dessuten viser historien at land som utvikler store eksportoverskudd basert på gaver fra naturen over tid kan oppleve problemer med omstilling og produktivitetsvekst. Det store overskuddet kan fungere som en slags sovepute.

Derfor er det minst like interessant å se på hvordan utviklingen er i Norge utenom petroleumssektoren. BNP-tallene for første kvartal 2012 viser at BNP i fastlands-Norge vokste med solide 1,1 prosent, mot 0,8 prosent de to foregående kvartalene. Nå er naturligvis også veksten i fastlands-Norge, som blant annet består av boligbygging, tjenesteproduksjon og varehandel, påvirket av at Norge er et oljeland.

Det aller viktigste er derfor at produktiviteten i arbeidslivet fortsetter å øke slik at vi får stadig mer ut av den ressursinnsatsen vi setter inn i form av arbeid og kapital. Det er økt produktivitet, gjennom økt kompetanse, teknologibruk, innovasjon og smartere organisering, som gjør at et land blir rikere enn før og at det blir i stand til å bære økte kostnader til velferd og pensjoner.

2 kommentarer :

  1. Tja...hva så egentlig? Vi ligner Hellas og USA på den måten at hver enkelt innbygger drar ut mer av staten enn hver enkelt innbygger bidrar med inn til staten. Det forteller meg at ett eller annet er veldig galt. DN skrev tidligere i år at hele oljeformuen er brukt opp i 2060. Da er min datter 48 år gammel og har en del år igjen å leve. I 2025 tar vi mer ut av oljefondet enn vi sparer i det, hvis dagens offentlig forbruk fortsetter.

    SvarSlett
  2. @Ole: Enig i at det er et problem. Men det er først og fremst et problem dersom vi ikke klarer å bruke tiden frem til 2060 på å legge grunnlaget for en verdiskaping som gjør at vi klarer oss minst like godt uten oljeinntektene.

    SvarSlett