Vi er blitt fem millioner nordmenn

VGs interaktive grafikk

I 1974 passerte folketallet i Norge fire millioner og i dag, 19. mars 2012, passer vi fem millioner. Nå kan man naturligvis ikke vite dette helt nøyaktig, ikke alle i Norge er med i folkeregisteret og vi telles ikke hver dag, men Statistisk Sentralbyrås beste anslag er at det er i dag vi passerer fem millioner. Derfor er dette en stor og viktig merkedag som gir grunn til å både seg seg bakover og framover, og reflektere litt over hva dette betyr.

Statistisk Sentralbyrå har laget en egen side i forbindelse med denne milepælen der man kan lese om hvorfor akkurat 19. mars er valgt og her kan man også finne lenker til artikler om befolkningsstatistikk, en temaside om befolkningen i Norge, historiske fakta om folketallet og fremskrivninger av folketallet. Denne sier at vi vil passere seks millioner i 2028, men det er usikkerhet om dette årstallet fordi det er stor usikkerhet knyttet til nivået på den fremtidige innvandringen til Norge.

I forbindelse med denne markeringen av 5 millioner nordmenn har VG laget en interessant interaktiv grafikk der man kan studere utviklingen på en del områder over tid. Man kan også legge inn to årstall og sammenligne status. Hvis jeg for eksempel legger inn mitt eget fødselsår 1965 og sammenligner med 2010 får jeg en oversikt som viser hvordan ulike ting har endret seg i løpet av disse 45 årene. På noen områder er det ikke vesentlige endringer, mens det på mange viktige områder har skjedd helt enorme forandringer.

Antall fødsler og dødsfall er blant de tingene som har endret seg minst. I 1965 var det et høyt fødselstall, over 66 000 ble født i Norge det året. I 2010 ble det født 7,3 prosent færre. Antall dødsfall er derimot 17,5 prosent høyere nå enn i 1965. Når folketallet likevel øker så kraftig som det gjør er det fordi innvandringen i dag er langt høyere. I 1965 flyttet det 12 406 personer til Norge, blant disse var min far, mens det i 2010 kom 65 186 personer til Norge, noe som er 425 prosent flere. Antall utflyttere har også økt, men ikke like mye. I 1965 flyttet det flere ut enn inn, i alt 14 021 flyttet ut, mens det i 2010 flyttet 31 506 personer ut av Norge, en økning på 125 prosent, men det er likevel under halvparten av antallet som flyttet inn,.

Levealderen har økt med 10,7 prosent for menn og 9,3 prosent for kvinner siden 1965, men kvinner blir fortsatt eldst. Forventet levealder for en kvinne født i 2010 er 83 år. For menn er den 79 år. Spedbarnsdødeligheten har derimot endret seg mye og er blitt mye lavere. I 1965 døde 17 av 1000 før de fylte et år, mens tallet i  2010 bare var 3 av 1000. Det er en reduksjon på 82 prosent og et godt eksempel på hvordan helsevesenet vårt har blitt gradvis mye bedre.

Et område med en interessant kontrast er forholdet mellom ekteskap og skilsmisser. Antall giftemål er omtrent det samme i 2010 som i 1965, litt over 24 000, men antall skilsmisser har i samme periode økt fra 2581 til 10 235, eller 297 prosent. Et annet og minst like godt bilde på hvordan det norske samfunnet har forandret seg får vi når vi ser på antall studenter. I 1965 var det under 20 000 studenter i Norge. I 2010 var det over 122 000, en oppgang på 525 prosent.

Mens antall personer som tar høyere utdanning både er en årsak til økt velstand og et resultat av den, er det andre indikatorer som mer direkte forteller oss om velstandsutviklingen i Norge i form av hva vi har råd til å kjøpe. I VGs grafikk har de tatt med antall biler pr 1000 innbyggere. I 1965 var det bare 102 biler pr 1000 innbyggere, mens tallet i 2010 var blitt 541, en økning på 430 prosent. Når en ser på disse endringene skjønner man at Norge ikke bare har blitt større, men vi lever lengre, vi er betydelig bedre bedre utdannet, vi er rikere og vi er mer mangfoldige når det gjelder hvor vi er født enn noen gang tidligere i historien.