Hvor mange er det plass til på Manhattan?

How many people can Manhattan hold?

Jeg tenkte på alle medieoppslagene som har vært i det siste om Oslos kraftige vekst da jeg så artikkelen i New York Times, How many people can Manhattan hold? - om hvordan Manhattan skal klare å få plass til 250 000 nye innbyggere fram til 2030. Skal vi tro Oslopuls i Aftenposten så blir det veldig vanskelig å plass til flere folk i Oslo og Akershus:

"Du har sikkert kjent det på kroppen; At det har blitt trangere overalt, enten det er i form av overfylte trikker og busser, manglende skoleplasser eller eskalerende boligpriser, krympende boligstørrelser og skyhøye husleier. Oslo har vokst med 33 prosent siden 1950, mens det omkringliggende Akershus har hatt 188 prosent vekst i samme periode. Og mer skal det bli. I 2030 regner man med at nær 1.5 millioner vil være bosatt i Oslo og Akershus."

Artikkelen i New York Times om trengselen på Manhattan åpner omtrent på samme måte

"It could happen on a weeknight at the Union Square Trader Joe’s, when the aisles are so packed that shopping for frozen edamame morphs into a full-contact sport. Or perhaps it’s on a Saturday in SoHo when Broadway is transformed into an obstacle course of tourists and jewelry peddlers. Maybe it’s on the No. 2 subway line at rush hour, where personal space — if any — can be measured with a micrometer. And then you pass by a new high-rise under construction, and it’s only rational to wonder: Just how many people can Manhattan actually hold?"

I Oslo og Akershus er folketallet på vei mot 1,6 millioner, på Manhattan bor det i underkant av 1,6 millioner og det skal vokse videre. Det høres jo ut som utfordringen er helt lik? Vel, ikke helt, det er noe med størrelsesforholdet. Ser vi på areal og på innpendling finner vi fort ut at Oslos utfordringer tross alt er små i forhold til Manhattans. Manhattan er bare 59 kvadratkilometer stort mens Oslo kommune er 427 kvadratkilometer, der 147 kvadratkilometer er bebygget. Resten er marka og øyer. Akershus fylke er 4918 kvadratkilometer stort. Plassmangel er med andre ord en relativ problemstilling.

Det er flere interessante poenger i artikkelen i New York Times. Et av dem er at folketallet på Manhattan ikke har vokst jevnt frem til i dag, tidligere har det faktisk vært enda høyere: 

"As crowded as the city feels at times, the present-day Manhattan population, 1.6 million, is nowhere near what it once was. In 1910, a staggering 2.3 million people crowded the borough, mostly in tenement buildings. It was a time before zoning, when roughly 90,000 windowless rooms were available for rent, and a recent immigrant might share a few hundred square feet with as many as 10 people. At that time, the Lower East Side was one of the most crowded places on the planet, according to demographers. Even as recently as 1950, the Manhattan of “West Side Story” was denser than today, with a population of two million."

På 80-tallet falt folketallet på Manhattan til 1,4 millioner fordi mange ville flytte ut til forsteder med bedre plass. Men med lavere kriminalitet og et bedre arbeidsmarked i byen har folketallet vokst igjen til 1,6 millioner og prognosene tyder på kraftig vekst fremover.

Et annet forhold som gjør at Manhattan har noe større utfordringer enn Oslo er innpendling. Vel er det ganske mange som bor utenfor Oslo og som jobber i byen som kommer med inn med bil, buss, båt eller tog hver dag, men det er tross alt nokså beskjedent i forhold til de enorme menneskemengdene som reiser til og fra Manhattan hver dag:

"If a whole city can be created and destroyed in a day, Manhattan comes close. During the workday, the population effectively doubles, to 3.9 million. (...) Day-trippers, hospital patients, tourists, students and, most of all, commuters, drain the suburbs and outer boroughs, filling streets and office space with life. Wednesday, it turns out, is the most populous day of the week, and special events, like the Macy’s Thanksgiving Day Parade, push the total past five million, offering a glimpse of what an even more crowded Manhattan might feel like."

Det er noen ganger greit å sette ting i perspektiv, Oslo-regionen har noen vekstutfordringer, men i en global kontekst fremstår de som ganske overkommelige. Vi har både plass og muligheter til å investere i nødvendig infrastruktur. Dessuten er det greit å huske på at tilflytting er en positiv ting, det er et tegn på at det er attraktivt å bo og arbeide et sted og at byregionen har en tiltrekningskraft på unge mennesker på jakt etter utfordringer. De stedene som opplever at folketallet faller og at de unge flytter vekk, har større grunn til å være bekymret for fremtiden.