mandag 12. mars 2012

Kunnskapsbasert på Kongsberg

NHO Buskerud arrangerte fredag, sammen med gode samarbeidspartnere, et frokostmøte på Kongsberg om "Kunnskap som konkurransefaktor - ytterligere muligheter for Kongsbergindustrien". Jeg var invitert til å innlede og valgte å ta utgangspunkt i arbeidet som er gjort i prosjektet Et Kunnskapsbasert Norge for å identifisere det som skal til for å lykkes i arbeidet for å bli mer attraktive som vertskap for fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv.

Å dra til Kongsberg og snakke om kunnskapsklynger er en svært takknemlig oppgave. Er det noe sted i landet de vet hva det vil si å utvikle en kunnskapsklynge som deltar i en internasjonal konkurranse om å trekke til seg bedrifter og talenter, så er det nettopp på Kongsberg. Her, langt inne i skogen og langt fra Nordsjøen, finnes det blant annet verdensledende kompetanse på olje/gassløsninger. Noe Stavanger Aftenblad nylig slo stort opp stort i artikkelen "Klynger seg sammen i øst". Et eksempel som viser veldig godt at det å lykkes i dag først og fremst handler om kunnskap, ikke geografi.

Jeg snakket om den såkalte "Smaragdmodellen", en modell med seks kanter der hvert hjørne beskriver en attraktivitetsdimensjon det er viktig ha å på plass dersom man skal kunne trekke til seg bedrifter, entreprenører og talenter til sin region. De seks suksesskriteriene (som også ble omtalt i avisoppslaget over fra Laagendalsposten) er klyngedynamikk, utdanningskvalitet, talentattraktivitet, forskning og innovasjon, eierskapsattraktivitet og miljøforhold. Kongsberg er godt posisjonert langs flere av disse dimensjonene, men er nok særlig sterke på klyngedynamikk fordi de har så mange bedrifter der som er teknologisk ledende, lever i en internasjonal konkurranse og vet hvordan man utnytter nettverket rundt seg.

Noe av det spesielle med Kongsberg er at de ikke bare har lykkes med olje og gass langt fra sokkelen, de har også lykkes med maritim teknologi, bilteknologi og våpensystemer. De ligger på norskstoppen i forskning pr innbygger og på topp når det gjelder ingeniørtetthet, men trenger for tiden stadig flere. Men hva er det egentlig de kan på Kongsberg som er spesielt at det gjør dem verdensledende ikke bare i en bransje, men i flere? Det spørsmålet måtte de svare på da de skulle søke om å bli et såkalt Norwegian Centre of Expertise (NCE) for noen år siden. Svaret ble "Systems Engineering", som beskrives slik på nettsiden til NCE Systems Engineering:

"Systems Engineering er en anerkjent metode for utvikling av systemer i blant annet bilindustrien og oljebransjen. Faget benyttes i ledelse og arbeid med utviklingen av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Systems Engineering bygger bro over ulike tradisjonelle ingeniørfag: De ulike delene i slike komplekse systemer kan ikke utvikles uavhengig av hverandre - men må utformes slik at de samarbeider og støtter hverandre. De må også ha relativt lik levetid - og mange må utformes slik at de kan oppgraderes i løpet av levetiden. Systems Engineering skal sørge for at produktene passer sammen i et system som skal virke i typisk 20 år. Systemingeniørene må tenke på hvordan systemene skal installeres, opereres og vedlikeholdes og sikre feilfri drift."

Dette er en god beskrivelse av noe veldig viktig når det gjelder denne type kunnskapsklynge. Det er ikke først og fremst et fag eller en enkelt bransje man er spesialister på, selv om man er gode på det også, men man er spesielt gode til å planlegge og sette sammen veldig komplekse systemer. Dette krever at man trekker inn kompetanse fra flere fag og bransjer og setter ting sammen på nye og innovative måter. Noe som igjen forutsetter et godt strategisk samarbeid med ledende akademiske fag- og forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt. Får man til dette på en gode måte er ikke denne systemkompetansen avgrenset til en bransje, men kan være anvendbar på flere områder der det er komplekse utfordringer på systemnivå, for eksempel innenfor fornybar energi eller helseteknologi.

I etterkant av frokostmøtet ble jeg invitert av Torkil Bjørnson som leder NCE Systems Engineering til en liten omvisning og en presentasjon. Han har flere gode ideer til hva de bør gjøre videre og har et nært samarbeid tre av de andre NCE-klyngene, den maritime klyngen på Møre, materialklyngen på Raufoss og boreklyngen på Sørlandet, om noen felles initiativer. Et av forslagene de har fremmet er å utvikle de mest avanserte NCEene til såkalte Global Centers of Expertise (GCE), noe som vil gjøre disse klyngesatsingene bedre i stand til å samarbeide langsiktig og strategisk med universiteter, forskningsmiljøer og andre klynger. Dette er gode og viktige innspill til debatten om hva slags virkemidler som trengs framover for å utvikle et enda mer kunnskapsintensivt og globalt konkurransedyktig næringsliv i Norge.

Jeg har også lagt ut innledningen jeg holdt på Slideshare.