Studiekvalitet.no

Kronikk i Aftenposten om studiekvalitet.no

I dag ble nettsiden Studiekvalitet.no lansert, en helt ny nettside som sammenligner kvaliteten på studieprogrammer ved våre universiteter og høyskoler. Det er en gruppe organisasjoner og bedrifter som står bak dette initiativet, blant annet Tekna, NHO, Abelia, Civita, Telenor, Microsoft, Nordea og NCE systems engineering, med Aftenposten som mediepartner og utmerket vertskap for portalen.

Civita arrangerte et svært godt besøkt frokostmøte i forbindelse med lanseringen i dag, der Marianne Harg fra Tekna og Svein Olav Aamodt fra NIFU presenterte portalen og et panel tok diskusjonen i etterkant om betydningen av dette initiativet. Der deltok jeg sammen med blant annet Kristin Skogen Lund, studentleder Kim Kantardjiev og prorektor ved UiO Inga Bostad. Pussig nok var det studentens talsmann som fremstod som mest negativ til at allmennheten får bedre kunnskap om kvaliteten ved universitetene og høyskolene, men jeg har en mistanke om at han i denne saken ikke er helt representativ for studentene.

Nå kan man naturligvis innvende at det burde være en offentlig oppgave å tilgjengeliggjøre mest mulig relevant informasjon om offentlig finansierte universiteter og høyskolers kvalitet. Vi bruker tross alt en del milliarder skattekroner i året på høyere utdanning hvert år og vi bør lure på om vi får den kvaliteten vi kan forvente tilbake. Jeg tror ikke at noen av de som står bak den nye portalen er uenige i at myndighetene eller utdanningsinstitusjonene selv kunne gjort denne jobben. Men i mangel på slik en oversikt over denne type informasjon på nettet, der det er mulig å sammenligne på tvers av institusjoner, har noen av oss valgt å bidra aktivt i dette private initiativet.

Man kan naturligvis også innvende at det er mye mer  viktig informasjon som burde være med i en slik oversikt i tillegg til det som ligger i studiekvalitet.no. For eksempel grundigere og bedre nasjonale studentundersøkelser eller arbeidsgiveres vurderinger av kvaliteten på kandidatene som kommer ut av de ulike studiestedene. Og svaret på dette er naturligvis at ja, vi bør utvide denne databasen med flere relevante data, men det viktigste nå var å komme i gang med de dataene som allerede finnes og som ligger i ulike offentlige databaser. Det er med andre ord myndighetens egne kvalitetsdata som er brukt, dette nye nettstedet har hatt som mål å samle og presentere kunnskapen på en bedre måte.

Jeg mener at det i hvert fall er tre grunner til at dette nettstedet og denne lanseringen er viktig:

For det første er det slik at studiekvalitet.no gjør det lettere for studenter å få oversikt over hvilke studieprogrammer som finnes innenfor ulike emner og fagområder. Ved å krysse av ved de studieprogrammene man ønsker å sammenligne, får man en oversikt over opptakskrav, karaktersnitt, antall internasjonale studenter, tilfredshet blant tidligere studenter, studenter pr faglige årsverk, hvor mange som har fått relevant jobb etter studiene, månedslønn etter studiene og noen andre indikatorer. Da kan man for eksempel sammenligne studieprogrammer innenfor kjemi, eller helt andre fag. I en kronikk i Aftenposten i dag skriver noen av oss som står bak portalen mer utfyllende om hvorfor det er bra at vi gjør mest mulig opplyste utdanningsvalg. Frafall i høyere utdanning koster både samfunnet og den enkelte mye penger. Mer informasjon vil sannsynligvis bidra til at flere treffer riktig.

For det andre handler dette om Norge som kunnskapssamfunn. Vår største nasjonale formue er ikke oljeformuen, men humankapitalen, den kunnskapen og kompetansen befolkningen har og som anvendes til å skape verdier. Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen var finansminister pleide hun ved fremleggelsen av statsbudsjettet alltid å minne om at rundt 75 prosent av nasjonens formue er humankapital. Likevel vet vi langt mer om den utviklingen i verdien av oljeformuen, hvilke investeringer vi gjør og hvilken avkastning vi har hatt, enn om utviklingen i humankapitalen i Norge. Det er ikke bra at det er slik når det først og fremst er anvendelse av kunnskap vi skal leve av i fremtiden, ikke penger på bok. Noe av det aller viktigste vi kan og bør være opptatt av å måle i denne sammenhengen er utviklingen i kvalitet på våre universiteter og høyskoler.

For det tredje - og det er nok den aller viktigste effekten på kort sikt - så vil helt garantert de fleste som er målt og sammenlignet studere tallene sine svært nøye. Både på institusjonsnivå og innenfor fagmiljøene er man svært opptatt av om man er bedre eller dårligere enn andre. De som kommer godt ut av dette vil bruke tallene i sin markedsføring utad. De som ikke kommer godt ut av det vil kanskje hevde av slike målinger gir et skjevt bilde, men de vil like fullt være opptatt av å få et bedre resultat i fremtiden. Derfor bidrar synliggjøring og sammenligning av denne type data til forbedringer. Konkurranseinstinktet ved våre universiteter og høyskoler er ganske sterkt slik jeg opplever det, selv om de noen ganger sier noe annet, og forskere er jo også vant til at forskningen vurderes og evalueres hele tiden av andre forskere. Derfor er det helt naturlig at det vil komme både gode diskusjoner og flere oppfølgingstiltak som et resultat av studiekvalitet.no.

Og dette er jo også poenget, ikke å lage en endelig fasit. Ingen av de resultatene som presenteres gir noe helt entydig svar på hva som kjennetegner et godt universitet eller en god høyskole. Vi ønsker ikke at alle skal bli like heller, det er for eksempel en god ting om noen er mest opptatt av å være verdensledende på bestemte forskningsområder, mens andre ønsker å være best på å tilby profesjonsutdanninger som det vil bli økt etterspørsel i årene som kommer. Det vi trenger er universiteter og høyskoler som tør å differensiere seg og velge distinkte strategier, men der det uansett strategi er slik at høy kvalitet er det aller viktigste. En nettportal som dette er en glimrende mulighet for gode fagmiljøer som ikke er godt nok kjent til å bli synlige, sånn sett vil det kunne bidra til økt mangfold. Men skulle noen oppleve å få færre studenter fordi det synliggjøres at kvaliteten er alt for dårlig. så er også det et bra utfall. De ressursene vil gjøre langt større nytte et annet sted.