Slutt for Encyclopædia Britannica på papir

I en ellers temmelig normal oppvekst - jeg bodde mesteparten av barne- og ungdomsårene i et rekkehus på Dønskijordet ved Rud i vestre Bærum - hadde jeg i hvert fall en viktig ting som ingen andre jeg kjente hadde. En gang på 70-tallet anskaffet familien seg Encyclopædia Britannica, det mest anerkjente leksikonet i verden. Jeg husker det kom i hus et bind av gangen, og hver gang var det en stor begivenhet.

Nå var det ikke uvanlig å ha leksikon hjemme, dette var på den tiden man alltid møtte leksikonselgere på Karl Johan, men det å ha Britannica i stuen var spesielt. Den utgaven vi hadde hjemme må ha vært den berømte 15. utgaven av Encyclopædia Britannica som ble utgitt fra 1974. Den hadde i alt 30 bind og skilte seg fra alle andre leksikon ved at den var delt i tre, et Propædia, et enkelt bind som var en slags disposisjon, et Mikropædia på 10 bind med 102 214 relativ korte artikler om alt mulig og litt til, og et Makropædia på 19 bind med 4 207 lange og grundige artikler om store temaer.

Encyclopædia Britannica ble skapt i Skottland og har eksistert i trykt form i 244 år. Nettsidene deres beskriver opprinnelsen slik:

"The Encyclopædia Britannica was born in 18th-century Edinburgh amid the great intellectual ferment known as the Scottish Enlightenment. It was there and then that Adam Smith prepared The Wealth of Nations, Sir Walter Scott wrote novels, Robert Burns poetry, David Hume and Adam Ferguson philosophy, and James Boswell grew to manhood and attended the university (...) ." It was against this setting that Colin Macfarquhar, a printer, and Andrew Bell, an engraver, decided to create an encyclopedia that would serve the new era of scholarship and enlightenment. to publish their new reference work and hired the twenty-eight-year-old scholar William Smellie to edit it. It would be arranged alphabetically, “compiled upon a new plan in which the different Sciences and Arts are digested into distinct Treatises or Systems,” and its chief virtue was to be, in the editor’s word, “utility.”

Den skotske perioden varte til 1901 med flere eiere og 9 ulike utgaver. Fra den 10. utgaven i 1901 har det vært forskjellige amerikanske eiere som stod bak. I begge disse periodene har det vært slik at artiklene har vært uforandret mellom hver utgave, som gjerne har kommet med rundt 25 års mellomrom. En ny utgave av et så stort trykt leksikon er en gigantisk investering, og det å skrive alt på nytt er derfor ikke noe man kan gjøre særlig ofte. Dette førte til at det ble solgt leksikon der mye av innholdet var utdatert i mange år før det kom en ny utgave. 

Det kom riktignok en fullstendig revidert versjon av den 15. utgaven av Britannica allerede i 1985, men det hjalp ikke mye med litt hyppigere oppdateringer da internett kom på 90-tallet. Britannica kom i digitale versjoner, både på CD-rom og online, fra 1994, men har ikke helt funnet ut hvordan de skal konkurrere med Wikipedia. Papirutgaven har slitt enda mer, men den har faktisk vært i salg frem til nå. 

Men nå er det slutt etter 244 år. Skal man sikre seg et Encyclopædia Britannica på papir må man kjøpe den med en gang. Den koster £1195 hvis man kjøper de 32 bindene i 2010-revisjonen av den 15. utgaven sammen med en trebinds kopi av den 1. utgaven fra 1768. I dag vil nok de fleste mene at det er helt meningsløst å betale over 10 000 kroner for et leksikon når man kan få langt flere artikler, i alt 3,9 millioner i den engelske utgaven av Wikipedia og 332 887 på norsk bokmål, helt gratis.

Dessuten er kunnskapen fortløpende oppdatert. Ta et tema som politikk der det avholdes valg, byttes ut regjeringsmedlemmer, fattes nye vedtak og oppstår nye konflikter mer eller mindre fortløpende. Et papirprodukt som oppdateres hvert 25. år, og i tillegg er dyrt, er naturligvis helt uten sjanse mot et nettleksikon som oppdateres samme dag når det skjer store ting. Så selv om det er litt trist at Encyclopedia Britannica ikke vil trykkes i flere utgaver, må vi være glade for at verden tross alt går fremover. Kunnskapen vi finner i blant annet Wikipedia er langt mer omfattende, tilgjengelig for langt flere, mye bedre oppdatert og stort sett også mer korrekt.