Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste om Norli Libris sin nye strategi for å selge ebøker. Sant å si trodde jeg ikke det var mulig å finne på noe mer mislykket i møte med det digitale enn Bokskya som ble lansert i vår. Jeg skrev den gang på bloggen at satsingen på ebøker i Norge var så dårlig at den egentlig måtte være et forsøk på å ødelegge for ebøker. Men bokhandelen Norli Libris har, med de beste hensikter i konkurransen de har med Apple og Amazon, klart å lansere noe som er egnet til å gå inn i historien som enda mer mislykket. Det er et produkt som er så merkelig at man ikke helt tror det før man ser på nettsidene til Norli Libris at det er sant.
Norli Libris lanserer et nytt lesebrett og skal selge ebøker i form av magnetkort som man skal feste i en leser på baksiden av det spesiallagede brettet. En egen spesialutviklet norsk hardwarestandard laget for en bokhandlerkjede i Norge. Fordi de ikke tror alle kundene klarer å laste ned bøker på nettet, eller kanskje ikke ønsker kunder som gjør det, vil de sørge for at man kan kjøpe ebøker over disk. Selve lesebrettet vil etter hvert koste rett under 2000 kroner, mye mer enn dobbelt så mye som nyeste Kindle hos Amazon. Og bøkene koster naturligvis flere ganger mer i Norge. Fordi det er moms på ebøker og momsfritak på fysiske bøker, og magnetkort er fysiske, vil bokhandelen tjene mer på å selge magnetkort i bokhandlene enn på nedlasting.
At bokhandlene ikke vil gi opp i kampen for å holde på kundene er ikke så rart, de er jo i konkurranse med Amazon og Apple. At forlagene ikke vil selge bøker via Amazon og Apple er langt mer uforståelig. Men en strategi som går ut på at man skal kjøpe ebøker i butikk i stedet for på nettet og må lage egen hardware for å få det til virker helt absurd og er veldig lett å latterliggjøre. Twtter flommet over av morsomme kommentarer om magnetkort og Jan Omdahl i Dagbladet hadde en god og spiss kommentar om saken torsdag.
Eirik Newth sammenligner i sin blogg Norli Libris sin strategi for ebøker med det å klistre en kassettspiller bakpå en iPod. Han har noen svært relevante synspunkter på problemene som vil oppstå med bakoverkompatibilitet. Mens Amazon og nå også Apple begge lagrer bøkene og andre digitale produkter du kjøper i nettskyen, hvilket betyr at du laster dem med på nytt når du kjøper et nytt brett, og ikke trenger å være bekymret for endringer i formatene de bruker, må Norli Libris sørge for at noen hundre eller i beste fall noen tusen eiere av noen spesielle magnetkort med bøker på i mange år framover må kunne kjøpe et nettbrett med en egen kortleser for akkurat disse kortene. Ellers blir bøkene dine borte. Det kan bli en dyr fornøyelse for en bokhandel..
En annen ting jeg synes er bekymringsfullt i denne diskusjonen om norsk bokbransje og dens forhold til ebøker, er måten bransjens talspersoner førere debatten på. I kommentarfeltet på bloggen til Eirik Newth skriver Caroline Heitmann i Norlis ehandelsavdeling et sted at:
I kampens hete beskylder hun for sikkerhets skyld også Dagbladet for sensur og Eirik Newth for å tilhøre "mobben" på Twitter som dyrker sine fordommer, en lite klok måte å argumentere på vegne av sin arbeidsgiver i sosiale medier. Men i denne sammenhengen er det mest interessante beskrivelsen hennes av dem som laster ned bøker på engelsk fra internasjonale nettbutikker som "en tekno-avansert, primært Oslo-basert, elite". Voksne kvinner trenger i følge resonnementet andre og enklere alternativer enn internett. Jeg tipper at produsentene som for noen år siden satset på at markedet for kamera med film ikke ville bli borte tenkte på akkurat samme måte.
Og for ordens skyld: Selve brettene har wifi (men ikke 3G) og kan brukes til å kjøpe bøker over internett, fra Norli Libris sin nettbokhandel. Det er en bra ting. Men de fysiske bokhandlenes bidrag i denne verdikjeden skal være å selge magnetkort. Derfor rhar brettene ha en egen kortleser på baksiden som bare kan lese akkurat disse kortene.
Hei Paul!
SvarSlettNoen kommentarer til ditt blogginnlegg:
-Lesebrettet fra Norli Libris har en online integrert bokhandel, der man kan laste ned norske e-bøker direkte. I tillegg til svenske og engelske. Mesteparten av salget vil gå herfra. Et slikt lesebrett med norske bøker har vært etterspurt av markedet lenge. Lesebrett med online butikk kan være relevant for alle boklesende mennesker.
-Digikort er et tilleggsprodukt. Vi ser en rekke situasjoner der digikort kan være aktuelt, enten i stedet for, eller i tillegg til, nedlasting: Dette kan være aktuelt for folk som ikke ønsker å registrere kredittkort på nett, folk som ikke har tilgang til trådløs sone (dette er et wifi-brett), eller ikke husker koden til sonen. Det kan videre være et godt gaveprodukt. Det er også aktuelt for personer som synes det er enklere å sette et kort i en leser, enn å laste ned. Disse menneskene finnes, og jeg tror ikke de opplever det som voldsomt provoserende at dette behovet blir identifisert.
-Digikort er ikke noe nytt produkt. Det er solgt 150.000 digikort med lydbøker i løpet av et drøyt år. Dette er populært produkt i norsk bokhandel.
-Vi har vurdert om det skal utvikles en back-up-løsning på nett for digikortene. Diskusjonen de siste dagene har overbevist oss om at det trengs. Vi vil derfor utvikle dette. Man kommer ikke til å være avhengig av vårt lesebrett for å lese e-bøker kjøpt på digikort, dersom brettet skulle gå tapt.
-Jeg beklager karakteristikkene, som mange har følt seg støtt av. Disse kom som et resultat av at twitter-folket avviste kategorisk at det kunne finnes et segment som kunne komme til å ønske seg e-bøker på fysiske kort. Ettersom jeg har presentert konseptet for ganske mange kunder, vet jeg at dette segmentet finnes. Hvor stort det er, gjenstår å se.
-Det gikk svært hett for seg på twitter i helgen. Det var mye humor, saklig kritikk og sunn skepsis. Det var også mange direkte usaklige tilbakemeldinger på konstruktive utspill. Disse siste valgte jeg å karakterisere som “mobb”. Flere har gitt meg støtte på denne beskrivelsen, og flere har unnskyldt sin atferd i ettertid. Jeg ser dog at det var uheldig å bruke et slikt begrep.
-Dagbladet la ut en sak på fredag om vår satsning. Jeg la inn en kommentar, som jeg mente ville forklare produktet bedre. Mitt svar ble gjort utilgjengelig for lesing i tre dager. Dagbladet åpnet det igjen i dag, etter at jeg klaget. At man blir fratatt muligheten til å forsvare seg i et kommentarfelt – er det urimelig å kalle dette for sensur?
-Digikort eller gode nedlastbare løsninger er ikke enten eller. Det er både og. Jeg forventer at flere aktører i markedet vil levere mer brukervennlige løsninger på iPad og smarttelefoner relativt raskt. Norli Libris er ikke tilfreds med tilbudet vi har til kunder som leser e-bøker på iPad og iPhone, og vil forbedre dette. Nedlasting av e-bøker til ulike enheter, enten det er lesebrett, nettbrett eller smarttelefoner, vil selvsagt bli den dominerende måten å selge e-bøker på.
Saken har til og med nådd Engadget http://www.engadget.com/2011/11/21/norwegian-bookseller-begins-selling-e-books-on-memory-cards-for/
SvarSlettCaroline:
Greit nok at Digikort er et tilleggsprodukt som man ikke må bruke, men siden vi i utganspunktet er et så lite land, hvorfor da låse kundene til et bestemt brett?
"Dette kan være aktuelt for folk som ikke ønsker å registrere kredittkort på nett"
Har du hørt om kort som f.eks. SpendOn Visa Gavekort da kan man handle med Visa-kort uten å være redd for sitt vanlige kort.
"Det kan videre være et godt gaveprodukt"
Gaver kan da også sendes digitalt noe jeg selv implementerte på Adroia.
"Det er også aktuelt for personer som synes det er enklere å sette et kort i en leser, enn å laste ned."
Det må jo nesten bety at dere har laget en håpløs butikk på dette brettet hvis det er så vanskelig at folk heller kommer til å foretrekke å sette inn et kort bakpå brettet.
Det aller største problemet med digital innovasjon i bok/forlagsbransjen gjennom de siste 25 årene, er at den totale "konsum" av bøker pr innbygger ikke er endret.(fortsatt ca 4 stk pr år/hode, og arpu 200,- pr bok - mens vi vet hva nye bøker - på papir eller filformat koster) Dette har selvfølgelig med at enhver effektivitets-innovasjon som er mulig, ikke tas ut i reduserte priser. Dette skader både kunnskapskapitalen og de 90% av forfattere som ikke slipper gjennom "nåløyet til forlagshimmelen"
SvarSlettNorli sin digikort løsning blir jo bare en parantes i historien, det er ikke en vedvarende innovasjon men en måte å stagge nyskjerrigheten hos eksisterede "supermålgrupp" og tilpasse seg en merkelig moms-definering --)) W
@Caroline: Takk for lang kommentar. Jeg forstår at bokhandlene vil at kundene fortsatt skal komme inn i butikken. Jeg forstår også at nettbutikken vil selge bøker direkte på nett. Da får man en målkonflikt. Den kan i hvert fall ikke oppheves ved å utvikle ny hardware.
SvarSlettEllers synes jeg faktisk det er et stort fremskritt å selge ebøker på nett. Problemet mitt er at jeg har to lesebrett fra før, en Kindle (tre i familien) og en iPad. Da blir det en terskel å kjøpe et nytt brett til 2000 kroner før å få tilgang til bøker som er like dyre som på papir. Er redd det betyr at de bøkene jeg leser på norsk fortsatt blir på papir, og det er allerede blitt færre enn før.
@Leif: Magnetkort er ved det Clayton Christensen vil karakterisere som "cramming". Man tar en ny teknologi (ebøker), men prøver å dytte dem inn i eksisterende forretningmodell (bokhandler). For å få til dette må man lage en egen teknologibro (magnetkort) for å flytte ebøkene inn i bokhandelen.
Kort kommentar, dette er en flopp. Trist for norske bokelskere som ønsker seg RIMELIGERE bøker på en ENKLERE måte.
SvarSlettCaroline Heitmann skriver: "Disse kom som et resultat av at twitter-folket avviste kategorisk at det kunne finnes et segment som kunne komme til å ønske seg e-bøker på fysiske kort."
SvarSlettHer velger Heitmann å misforstå svært mange av dem som har uttalt seg. For eksempel undertegnede. Jeg har aldri sagt at ingen kommer til å kjøpe dette produktet - tvert imot er mitt hovedpoeng at folk kan komme til å kjøpe det, og havne i en teknologisk blindgate når Norli Libris ikke lenger kan støtte formatastet.
Heitmann unngår forøvrig behendig å nevne at dette ikke bare blir en standard som er unik for Norge, men som også kan ende opp med å ikke inkludere store lokale aktører. Forlaget CappelenDamm har uttrykt skepsis til konseptet.
Ikke overraskende egentlig, da dette forlaget satser på en nedlastings/streaming-løsning for lydboksegmentet istedenfor den lukkede og i lengden dødsdømte Digikort-standarden som brukes på dette markedet idag.
Ytterst sett handler dette kun om en ting, egentlig: hvis man virkelig vil lære folk å kjøpe bøker på nettet, lærer man dem å kjøpe bøker på nettet. Det er det enkle (og samtidig vanskelige) valget Amazon gjorde med Kindle. Resten er bokbransjehistorie.
@Eirik: Vel, hvis man skal prøve å se det positive i dette, må det være at dette blir et utrolig bra case som ettertiden kan studere når man skal finne gode eksempler på vellykkede og totalt mislykkede tilpasninger til en digital verden.
SvarSlettI dette caset er det jo ikke bare teknologi man må forholde seg til, men et delvis innelukket marked (på grunn av språk), momsfritak, kulturpolitikk, ulik teknologisk modenhetsgrad blant brukerne osv., men kanskje enda mer interessant så er det et spesielt kommersielt aktørbilde der de største innholdsutgiverne eier store deler av distribusjonsleddet og må vurdere hvor langt de skal gå i forhold til å forsvare posisjoner der.
Fremtidens studenter av strategier i møte med disruptive digitale teknologier har noe å se frem til.
Hvis det er noe som er sikkert, er det at all teknologi raskt blir utdatert. Det vi betaler forfattere og bransje for er innholdet.. Teknisk sett er det ingenting i veien for å legge all litteratur «gratis» ut på nettet, og dermed flytte bokbransjens pengekran over til it-bransjen. Det er imidlertid lett å forestille seg hvordan utsiktene til en inntekstfri karriere ville virke inn på rekrutteringen av nye forfattere.
SvarSlett