Penger i madrassen

The Economist

I vår digitale tidsalder, der omtrent alt som har med penger å gjøre kan håndteres elektronisk, skulle man tro at antall sedler i omløp går ned. Spesielt store sedler som egner seg dårlig til småkjøp og vekslepenger og som  øker faren for tyveri og ran. Men som vi ser på grafen til høyre så øker mengden store eurosedler kraftig. Siden 2007 har verdien av alle €500-sedler i omløp økt fra 200 milliarder euro til nesten 300 milliarder euro, opp 50 prosent.

€500 er nesten 4000 kroner. Ikke et spesielt praktisk beløp å ha med seg og bruke i butikker. Det er i grunnen bare to grunner til at man trenger så store sedler. Den første har med kriminalitet å gjøre. Fordi elektroniske penger legger igjen spor etter seg er det vanlig å bruke store sedler til svart arbeid, skattejuks, avgifts- og momsunndragelser, hvitvasking av penger som er skaffet på ulovlig, for eksempel salg av varer som er stjålet eller smuglet ulovlig inn i landet.

Mengden veldig store sedler i omløp kan sannsynligvis fortelle oss ganske mye om omfanget av økonomisk kriminalitet og svart økonomi i et samfunn. Men det virker ikke sannsynlig at det har økt så mye som 50 prosent på fire år, så det må være en annen forklaring. Den andre grunnen til å man kan ha behov for veldig store sedler er at man vil gjemme bort store beløp i form av kontanter i madrassen hjemme eller et enda tryggere, slik at man ikke er avhengig av noen andre for å få tak i pengene sine. Her er det ikke noe kriminelt som ligger bak, for man er ikke på flukt fra politi og skattemyndigheter. Det handler om en frykt for at man ikke får pengene ut av banken den dagen det smeller. The Economist skriver om denne og andre effekter av den italienske gjeldskrisen i siste nummer.

Dette er nok forklaringen på den brå veksten i verdien av store eurosedler i omløp høsten 2008, da Lehman Brothers kollapset, og den vedvarende veksten i seddelmengden senere. Vi ser på grafen at det helt nylig er kommet ny fart i trykkingen store sedler. Det har med problemene i Hellas og Italia å gjøre, og er kanskje også uttrykk for en generell tvil om euroen vil bli erstattet av en nye og devaluert valuta i noen land.  Det har også oppstått tvil om noen av de mest eksponerte europeiske bankene som har lånt ut enorme beløp til både staten og næringslivet i Hellas og Italia vil kunne gå konkurs. I et worst-case scenario der Italia ikke klarer å betjene sine lån er ganske mange banker og finansinstitusjoner utsatt. Derfor gjemmer flere europeere pengene sine i madrassen.