onsdag 2. november 2011

- There is no place in the world as quiet as a Norwegian elevator

Det var en viktig og spennende konferanse på BI i dag om rekruttering av kunnskapsarbeidere fra utlandet og mobilitet på tvers av landegrensene. Konferansen het Oslo Global Mobility Forum, et signal om at det kan komme noe mer, og ble arrangert av Oslo Chamber of Commerce, Kulturtolk, Handelshøyskolen BI og Abelia.

På bildet til høyre er Anne Stavnes som utviklet Opera Softwares strategier og praksis for å følge opp sine utenlandske ansatte, som etter hvert kom fra omkring 50 ulike land. Morsomt, veldig konkret og en presentasjon krydret med eksempler på situasjoner hun selv stod midt oppe i den gang hun var direktør for global kultur i Opera Software. Selv er Anne fra USA og kom med noen hjertesukk da hun beskrev sine møter med nordmenn på ulike offentlige steder, som på t-banestasjoner og i heiser. - There is no place in the world as quiet as a Norwegian elevator, sa hun, og siktet til at man tror du er blitt gal hvis du snakker med fremmede på et offentlig sted.

Det var flere gode og tankevekkende innlegg om utfordringer og muligheter knyttet til bedrifters globale rekruttering av talenter til Norge. Skal jeg fremheve noen spesielt må det være to internasjonale toppledere fra to ulike land, som jobber for store internasjonale bedrifter i Norge med både norske og utenlandske ansatte.

 Jie Zhang fra Kina kom til Norge etter å ha bygget bygget opp Huawei Technologies i Moldova og Serbia. I Norge har Huawei gått fra å være bare han til å bli en bedrift med rundt 300 ansatte, ja veksten har vært så rask at de nylig ble kåret til Gaselle-vinner i Akershus fylke av Dagens Næringsliv. Huawei har ikke bare vokst raskt, de har også et mangfold av nasjonaliteter blant sine ansatte, ikke bare norske og kinesiske medarbeidere. De er opptatt av å være en norsk bedrift i Norge og da må man forstå kulturelle forskjeller, som at vi i Norge blir enige om det forretningsmessige først, så bygger vi relasjoner senere. I Kina må det være omvendt, der gjør du ikke forretninger med noen du ikke har besøkt og bygget en relasjon med først. Både Jie Zhang og flere andre innledere antydet at både Sverige og Danmark har tydeligere politiske strategier for å lette internasjonal rekruttering av høyt kvalifiserte ansatte enn Norge.

Og så fikk vi høre en spennende presentasjon av Kimberly Lein-Mathisen som kommer fra midtvesten i USA, har hatt hatt lederstillinger i UK og har vært toppleder i legemiddelbedriften Eli Lilly i både Tyskland og Norge, og er i dag "Global Alliance Leader", noe som betyr at hun sitter i toppledelsen og reiser hele tiden. Det gir grunnlag for noen gode refleksjoner om norske bedriftskulturer og særtrekk sammenlignet med for eksempel USA, UK og Tyskland. I hvor stor grad må man tilpasse seg den lokale kulturen? Og i hvor stor grad kan man som leder spille på det man tar med seg inn av kultur og væremåte? Det er viktige spørsmål både for en norsk leder som skal lede en bedrift i et annet land og en internasjonal leder som skal lede en virksomhet i Norge.

Disse utfordringene er det først og fremst bedriftene som må løse selv. Men myndighetene kan gjøre jobben vanskeligere ved å lage hindringer for mobilitet, eller de kan gjøre det lettere ved å legge til rette for bedre mobilitet av internasjonale kunnskapsarbeidere inn til Norge. Mange av de talentene bedrifter vil ha tak i har andre valgmuligheter og det er en konkurranse mellom land og byer om å være det mest attraktive stedet. Derfor er det viktig å ha gode internasjonale skoler og offentlig informasjon som man kan forstå. Det er også viktig å behandle søknader om bosetting og arbeid i Norge raskt, slik at man får tak i folk når man trenger dem. Men mest av alt er det viktig å se på rekruttering av globale talenter som en sentral del av næringspolitikken. Det er ikke slik at alle mennesker med utdanning og kompetanse vi trenger drømmer om å bo Norge. Mange har aldri hørt om Norge. I årene som kommer må vi anstrenge oss lmer for å være attraktive i den globale konkurransen.