søndag 20. november 2011

Morgendagens arbeidsliv - og arbeidsgivere

Lørdag ettermiddag var jeg invitert til landsmøtet i Negotia, en fagforening tilknyttet hovedorganisasjonen YS for ansatte i privat sektor. Negotia har rundt 20 000 medlemmer, som jobber i mange forskjellige bedrifter, men en god del av av medlemmene jobber i ikt-bedrifter og flere av disse er medlemmer i Abelia.

Negotia har brukt landsmøtet sitt denne gangen til å diskutere to store temaer, for det første arbeidslivets (og medlemmenes) behov for kompetanse og for det andre hvordan vi organiserer arbeidet, herunder spørsmål og arbeidstid og fleksibilitet. Det er spørsmål som også står svært høyt på Abelias dagsorden for tiden. Nå er det ikke slik vi nødvendigvis er enige om alle svar. Men det er et godt utgangspunkt å være enige om hvilke spørsmål som de viktigste i tiden som kommer.

Jeg var invitert for å snakke om morgendagens arbeidsgivere og kom rett etter Svein Flåtten fra Stortingets næringskomite og Høyre. Han har i tillegg erfaring både som eier og leder og holdt et meget bra innlegg om  privat sektors rammebetingelser og betydning.. Negotia har på nettsidene sine laget en liten oppsummering av hva som ble sagt. Jeg la, som alltid, vekt på hvordan globalisering og teknologiutvikling både bidrar til økt konkurranse og muliggjør helt nye tjenester, forretningsmodeller og måter å arbeide på, noe som også presser fram behov for andre måter å organisere arbeid på i dagens bedrifter.

Men samtidig er at slik at enda større knapphet på kompetent arbeidskraft som et resultat av eldrebølgen, kombinert med et ønske om likestilling i arbeidslivet og det å kombinere arbeid og små barn, gjør at bedrifter må tilrettelegge for måter å jobbe på som gjør dette mulig. Bedriftene må finne en vei der man både må tilpasse seg ytre rammebetingelser som global konkurranse og teknoligiutvikling, men også indre rammebetingelser som kunnskapsarbeidernes behov for samarbeidsløsninger og fleksibilitet tilpasset egen livssituasjon.

Jeg tror det er vanskelig å se for seg at et detaljert arbeidstidskapittel i en arbeidsmiljølov kan dekke alle de ulike behovene både individer og bedrifter vil ha i fremtiden. De beste løsningene finner man lokalt, innenfor noen ytre rammer som lovverket definerer. Når lovverket ikke kan definere nøyaktig hva som er riktig tidsbruk må den enkelte ta et større ansvar for å finne løsninger som passer, men ledere får også et større ansvar for å passe på at fleksibiliteten ikke misbrukes og at ingen jobber mer enn det som er forsvarlig.

Jeg har lagt inn innledningen på Slideshare i tilfelle noen er interessert i se på den.