lørdag 19. november 2011

Global mobilitet og næringsliv

Det er totalt 215 millioner førstegenerasjons migranter i verden, 40 prosent flere enn det var i 1990. Hvis disse migrantene hadde et eget land ville det være det femte største landet i verden, litt større enn Brasil. Det bor flere kinesere utenfor Kina enn det bor franskmenn i Frankrike. Og det bor 22 millioner indere utenfor India.

Dengang Kina og India hadde lukkede økonomier kunne de som forlot hjemlandet bygge nettverk og gjøre forretninger med hverandre, men ikke med hjemlandet. I dag er dette blitt helt annerledes. Migrantene er blitt en helt sentral del av hjemlandets økonomiske suksess, både som investorer, kunnskapsflyttere og nettverksbyggere.

Dette er temaet i et spesialbilag i The Economist denne helgen om Migration and Business - Weaving the world together.  Og en lederartikkel som oppsummerer hovedbudskapet som heter The Magic of Diasporas. Undertittelen på forsiden er: How the migrant business networks are reshaping the world. Med andre ord et underliggende hovedbudskap som er veldig positivt til hvordan migrasjon bidrar til næringsvirksomhet og økonomisk vekst. Og at dette tjener både mottakerlandet og avgiverlandet, og ikke utgjør en "brain drain" slik noen har kommet i skade for å tro.

Et godt eksempel på hvordan migranter bidrar med nettverkseffekter som fungerer positivt for kunnskapsutvekslingen både i det gamle og det nye hjemlandet finner vi i spredningen av forskningsartikler. The Economist skriver:

"It is not just that Brazilian scientists in São Paulo read papers written by Brazilian scientists in America. There’s also gossip. Brazilian scientists in America will often alert their old classmates in São Paulo to intriguing research being done at the lab down the hall. And the information flows both ways. A study in 2011 by the Royal Society found that cross-border scientific collaboration is growing more common, that it disproportionately involves scientists with diaspora ties and that it appears to lead to better science (using the frequency with which research is cited as a rough measure). A Chinese paper co-written with a scientist in America is cited three times as often as one produced solely in China."

En annen effekt det kan være vanskeligere å måle presist, men det er spennende å spekulere om, er hva hjemvendte studenter betyr for utviklingen av det politiske systemet i hjemlandet. Når så mange indere og kinesere studerer ved universiteter i vesten er det naturligvis også en del som vender tilbake til think-tanks og sentrale politiske posisjoner i hjemlandet senere. The Economist nevner i lederartikkelen at så mye som 500 000 utenlandsstudenter er kommet tilbake, de fleste det siste tiåret. Noen av disse havner i politiske verv.

"Some 500,000 Chinese people have studied abroad and returned, mostly in the past decade; they dominate the think-tanks that advise the government, and are moving up the ranks of the Communist Party. Cheng Li of the Brookings Institution, an American think-tank, predicts that they will be 15-17% of its Central Committee next year, up from 6% in 2002."

Det å ha en politisk ledelse der en så stor andel har fått impulser utenfra må være en styrke. Men det er også nødt til å påvirke hvordan man driver politikk. Spørsmålet er hvor fort og hvor mye. Og som disse artiklene minner oss om er det ikke bare de som kommer hjem som deltar i nettverkene der man samarbeider og diskuterer. Dro man til USA for hundre år siden var det ikke sikkert at man så familien sin igjen, man skrev av og til brev til hverandre. I dag er det slik at økt levestandard, billige flybilletter og internett gjør at migrantene ikke kutter gamle bånd, men bygger nye. Til glede for både næringslivet og samfunnet ellers.