Honningskrukken Norge?

Jeg skrev tidligere denne uken om Oslo Global Mobility Forum, en spennende møteplass for bedrifter og andre som er opptatt av global mobilitet av kunnskaparbeidere. Samme kveld var jeg i Dagsrevyen og utfordret næringsminister Trond Giske og hans departement til å påvirke politikken i en retning som gjør at vi får tak i den kompetansen vi trenger. Vi kommer til å trenge flere kunnskapsarbeidere  i årene som kommer. Norges attraktivitet når det gjelder å tiltrekke seg fremtidens arbeidskraft blir en av de viktigste delene av næringspolitikken.

Med utgangspunkt i disse problemstillingene har Abelia laget et kort politikkdokument, "Honningkrukken Norge?" som beskriver utfordringene kunnskapsbedriftene selv gir uttrykk for at de har gjennom en spørreundersøkelse, og tar opp noen områder der vi mener det er mulig å forbedre politikken. Det kan handle om å legge til rette for at doktorgradsstudenter blir i Norge etter avsluttet PhD, om å ha skoleplasser ved internasjonale skoler til barna , sørge for at offentlig informasjon er tilgjengelig på flere språk enn norsk og å tilpasse regelverk og saksbehandling hos myndighetene slik at vi ikke bruker unødvendig lang til eller sender mennesker arbeidslivet trenger ut av landet.

Og så handler det om å markedsføre Norge som en kunnskapsnasjon ute i verden. Da er det ikke Norge som et eksotisk reisemål med vakker natur det handler om, men Norge som et attraktivt sted å jobbe og lokalisere virksomhet i fordi vi har ledende bedrifter og forskningsmiljøer som jobber med problemstillinger som har interesse langt utenfor Norge, enten det er kreftforsking, løsninger for integrerte operasjoner i offshore oljevirksomhet eller utnyttelse av biomarine ressuser i havet til å skaffe mat til verdens befolkning.. Vi må profilere oss tydeligere på det vi er gode på, noe som også inkluderer et avansert og moderne arbeidsliv preget av flate strukturer og åpne innovasjonsprosesser. Vi har mye å være stolte av, men vi må vise det frem.

Begrepet honningkrukke spiller på den nokså utbredte forestillingen om at folk over hele verden egentlig vil til Norge for å få tak i søtsakene. Sannheten er at de aller fleste ikke har hørt om Norge og i hvert fall ikke tenkt tanken på å jobbe her, noe som gjør at bedriftene kan oppleve at det er utfordrende å få folk til flytte hit. Norge er et land for spesielt interesserte. Det ville være helt greit hvis ikke det var for at vi  vil trenge langt flere kunnskapsarbeidere i årene som kommer. Av to grunner: For det første blir befolkningen vår eldre og antall personer i jobb vil synke kraftig i forhold til antall pensjonister. For det andre endrer arbeidslivet seg, og kravene til utdanning øker i både offentlig og privat sektor, men mest i privat sektor der den kunnskapsintensive tjenestesektoren er den raskest voksende sektoren. Dersom det kunnskapsbaserte næringslivet skal vokse videre må vi delta i den globale kampen om talentene.