Forslag om nytt forskningsfond

Om nytt forskningsfond i Uniforum

I dag var det Forskningspolitisk seminar i regi av Forskerforbundet, en møteplass som samler flere hundre deltagere hvert år. Flest fra universitets- og høyskolesektoren, men også noen forskere fra institutter og bedrifter var der, samt en god del deltagere fra departementer, virke-middelapparat og organisasjoner.

 Forskningsminister Tora Aasland var første innleder, og i og med at regjeringen har forslått å legge ned både både gaveforsterkningsordningen og forskningsfondet, ble det mye oppmerksomhet om negative endringer i regjeringens forskningspolitikk. Trine Skei Grande fra Venstre og Henning Warlo fra Høyre hadde en mer takknemlig jobb etter at de fire borgerlige partiene nettopp har lagt fram felles forslag om at man skal beholder gaveforsterkningsordningen og innføre et nytt og bedre forskningsfond. Man kan lese mer om disse felles forslagene i Uniforum og i Forskerforum.

Jeg synes forslagene fra opposisjonen er gode og det er gledelig at alle fire partiene står sammen om dem. Det lover godt hvis det blir et borgerlig flertall om to år. Gaveforsterkningsordningen har, som jeg har blogget om tidligere i høst, en viktig rolle når det gjelder å mobilisere private penger til grunnforskning. Jeg synes også det felles forslaget om et nytt forskningsfond på 100 milliarder kroner er godt, og en bedre modell enn dagens Forskningsfond. Høyre beskriver modellen slik i sitt forslag til alternativt statsbudsjett:

"Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs inn i fremtiden. Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra 100 mrd kr innenfor Statens Pensjonsfond Utland øremerkes til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet og verdiskapningen i landet. Avkastningen fra dette fondet, 4 pst, skal bl.a. stimulere utvikling av grønn teknologi som bidrar til mer miljøvennlig ressursbruk både i næringslivet og i husholdningene."

Jeg mener at vi trenger en slik mekanisme som sikrer langsiktige investeringer i blant annet infrastruktur i forskningsektoren på en bedre måte enn årlige budsjettframleggene. Fondet vil selvfølgelig ikke sørge for alle ressursene til forskning, det meste vil komme fra de årlige budsjettene som vedtas i Stortinget hver høst, men en del store langsiktige satsinger kan få bedre forutsigbarhet. Ved å knytte avkastningen av 100 milliarder kroner av pengene i petroleumsfondet til forskning sørger man også for at det er reelt forskningsfond, og ikke bare en papirkonstruksjon.

Det å knytte forskingsfondet til petroleumsfondet har også den fordelen at det dreier bruken av avkastningen av denne formuen i den retningen som opprinnelig var formålet med handlingsregelen da den ble innført for ti år siden. Da understreket man at handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning, for å sitere sentralbanksjefens siste årstale. Å definere en del at petroleumsfondet som et forskningsfond er mer i tråd med en slik intensjon om å bygge den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi enn måten mye av disse pengene brukes i dag.

Min rolle på dagens forskningspolitiske seminar var å holde en innledning om instituttsektoren rammevilkår og hvordan de kan settes i stand til å være en bedre forskning- og innovasjonspartner for næringsliv og offentlig sektor, samt en aktør som bidrar til å styrke vår evnen til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid, særlig i EU. Jeg har lagt ut innlegget på Slideshare og kommer nok snart tilbake til temaet her på bloggen.