torsdag 21. april 2011

Stjernene innen akademisk blogging

New York Times har en interessant liten artikkel om noen av USAs største superstjerner innen akademisk blogging. Det vil si professorer som deler av sin faglige kunnskap gjennom en blogg, og også bruker av fagkompetansen når de deltar i samfunnsdebatten via innlegg på bloggen.

Man trenger jo strengt tatt ikke kunne noen ting for å skrive en blogg, og en trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på det. Nettopp derfor er det så viktig å finne innlegg fra folk som faktisk har kunnskap, klarer å formulere seg godt og evner å anvende kunnskapen på relevante og aktuelle problemstillinger. Det er bra for demokratiet og bra for samfunnsdebatten at akademisk kunnskap formidles via sosiale medier.

Dessuten er det bra for universitetene å ha noen superstjerner. Nå er det flere måter å få stjernestatus, man kan for eksempel vinne Nobelpriser eller bokpriser, være med i TV-debatter eller ha hatt en ministerpost, men en blogg med titusenvis av lesere er også en sikker måte å styrke stjernestatusen til professoren og omdømmet til universitetet. New York Times skriver:

"College campuses have always had their boldface names: professors who’ve logged time in a White House cabinet, opined on “PBS NewsHour” or written Pulitzer Prize-winning best sellers. To this venerated lot we can add the academic blogger. A remarkable variety of scholars have achieved blogosphere fame, particularly those devoted to subjects related to the public sphere — politics, economics, legal affairs."

I følge New York Times er det juristene som er mest synlige blant de professorale superbloggerne, men så vidt jeg kan se på listen som trekkes frem er det også en del økonomer. New York Times trekker blant annet frem jusprofessorene Ann Althouse fra University of Wisconsin, Eugene Volokh fra UCLA og Glenn Reynolds fra University of Tennessee, som har blogget helt siden 2001 og vært et forbilde for mange andre. Økonomiprofessorene som nevnes i artikkelen er professor Greg Mankiw fra Harvard og fellesbloggen til Gary Becker og Richard Posner (økonom og jurist) fra University of Chicago. De kunne også godt ha nevnt bloggen til Paul Krugman ved Princeton University, han blogger for New York Times og er en av verdens mest leste bloggere.

Hva så med norske akademiske bloggere? Det er naturligvis ingen på amerikansk superstjernenivå, men det er noen som prøver seg. På forskning.no er det en felles blogg der rundt 50 personer bidrar mer eller mindre regelmessig, men å påstå at flertallet som skriver der er professorer ville være å overdrive. Men det finnes noen professorer i Norge som skriver gode akademiske blogger i Norge også. For eksempel informatikkprofessorene Morten Dæhlen og Sverre Holm, og jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo som alle er ganske aktive.

Handelshøyskolen BI har en nettside med oversikt over sine bloggere. Dette samme har NTNU. Og jeg har tidligere beskrevet bloggene NHH nylig har lansert i forbindelse med sine forskingsprogrammer der det er flere professorer som bidrar. Men man kan vel trygt slå fast at det er god plass til flere akademiske stemmer. Både universitetene og forskningsinstituttene er fortsatt svakt representert i sosiale medier sammenlignet med mange andre i samfunnet.

5 kommentarer :

  1. Må man være akademiker for å skrive gode blogger?

    SvarSlett
  2. Nei, du har nok ikke gjort det.

    SvarSlett
  3. Jeg vil også legge til at jeg synes det er artig å lære om hvordan man f.eks skal kunne forstå dette med "menneskerettigheter"; for det var i en artikkel et sted (muligens Morgenbladet) det ble påpekt at det gjøres en distinksjon mellom "negative" og "positive" menneskerettigheter, noe som utvilsom fører til unødvendig kompliserte diskusjoner om hvordan mennesker skal behandles på en politisk eller etisk måte.

    Det var litt moro å lære noe om dette, men tror nok at jeg med det samme skjønte at man må nok ville noe attpåtil for å få det meste ut av det å lese slike artikler, slik at man ikke bare passivt og likegyldig godtar de premiss som kommer til uttrykk eller som man ellers får tro ligger til grunn.

    Hm, jeg tror nå at jeg aner en dum ting med dette at akademikere f.eks gir uttrykk for sine meninger i nettavisene og i bloggene sine. At det vil være vanskelig for utenforstående å egentlig vite om det som kommer på trykk delvis er politisk motivert, eller om det er mer preget av en holdning som så å si gjenspeiler en etisk eller kanskje filantropisk interesse for ting, som om de virkelig brydde seg om mennesker på den måten man ellers kunne få inntrykk av når man leser den enkeltes artikkel/blogg.

    Lurer på om alle kan i det minste samles, om de ting man så å si er å finne i en slags blindsone om noe, som om noe kanskje var glemt og at man dermed burde vite bedre, eller at det kanskje er ny utvikling på gang om noe.

    SvarSlett
  4. Denne delen her skulle egentlig være vist i forkant av forrige kommentar. :|


    Jeg har tatt en titt på bloggen til forskning.no.

    Om dette med Darwin og "naturlig utvalg"; kunne man ikke si at en sosialklient eller klient hos NAV er utsatt for "naturlig utvalg" alldentid de påvirkes av sitt miljø? Tanken her er ment å gjøre det litt ubehagelig, hvor man må ta i betraktning at det man liker å kalle et samfunn egentlig er ganske villt, alldentid folk ikke behandles bra nok. At noen antagelig vil være uenig med meg om det siste får så være en annen sak.

    Jeg ønsker da å få vite om noen har meninger som tar for seg problemet om hvordan folk i dag ikke kan sies å leve et liv med velferd og da heller få vite om hva folk har tenkt til å gjøre med dette. Velstand er ikke velferd. Synes forresten at media burde slutte å ukritisk bruke navnet "velferdsstaten".

    For moro skyld vil jeg nevne at i spørsmålet om det var høna eller egget som kom først (fra bloggen), så mener jeg at det burde være åpenbart at det meningsfulle er da å stille spørsmål om og så forstå selve prosessen mellom høna og egget og ikke henge seg opp i hva som skal ha kommet først, som om dét spørsmålet var spesielt meningsfullt.

    Til slutt vil jeg gi uttrykk for hvorfor jeg nå misliker å lese artikler på forskning.no.

    Det kan godt tenkes at man kan lære noe av det som skrives der, men når det gjelder artikler om psykiatri og spesielt om dette med såkalte personlighetsforstyrrelser så synes det være åpenbart, at man egentlig ikke kan lære noe av dette, og at forskning.no stigmatiserer de som på ulikt vis er dårlig stilt i samfunnet og at de på en måte både skaper og opprettholder fordommer ved å engang snakke om personlighetsforstyrrelser som om dette var spesielt meningsfullt.

    Eventuelt så måtte man nok finne seg i å nærmest måtte underkaste seg urimelige og autoritære betraktningsmetoder, som hva jeg kan skjønne, når man har å gjøre med ICD10, som kalles et diagnosekode-system.

    SvarSlett