fredag 15. april 2011

Kompetansearbeidsplasser

Litt tidligere i år kom det en utredning fra et offentlig utvalg, en såkalt NOU, som heter Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet. Utvalget var satt ned av Kommunal og Regionaldepartementet og ble ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Universitetet i Oslo.

Noen komplett næringspolitikk for Norge er dette ikke, selv om jeg ser Kyrre Lekve i SV mener at dette er SVs næringspolitikk. Dokumentet er mer interessant som en gjennomgang av en del viktige sammenhenger i samfunnet, særlig sammenhengen mellom utdanning, arbeid og bosetting. Det at stadig flere har høyere utdanning og mer kompetanse påvirker både næringsstruktur og bosettingsmønster i Norge.

En interessant gjennomgang av endringer siste tiår i Norge er i kapittel 4.1.2 som har overskriften Nærmere om veksten i kompetanseintensive arbeidsplasser. Der beskrives hvordan Norge er blitt mer kunnskapsintensivt de siste ti årene, og hvilke sektorer som leder utviklingen:

"Vi finner kompetansearbeidsplasser i bortimot alle næringer, men i sterkt varierende grad. Vi finner dem i både industri og tjenesteyting og i offentlig og privat sektor. Framveksten av kompetansearbeidsplasser har både kommet i form av nye næringer og som følge av endret kompetanseinnhold i eksisterende næringer. Industribedrifter som tidligere var konsentrert om bearbeiding og produksjon av kapitalutstyr, har i dag ingeniørtjenester og design som sine viktigste produkter. 

Andelen med universitets- og høgskoleutdanning (UoH) er i snitt 33 prosent for alle sektorer. UoH-andelen ligger klart under gjennomsnittet i industrien (21 prosent) og innen primærnæringene (10 prosent), mens den ligger på topp i offentlig sektor (51 prosent) og kunnskapsintensiv privat tjenesteyting (59 prosent) (NIBR 2010). (...) Den høye veksten i kompetanseintensive næringer det siste tiåret knytter seg i første rekke til vekst i kompetanseintensive arbeidsplasser i privat sektor, hvor 60 prosent av den kompetanseintensive sysselsettingsveksten fant sted mellom 2002 og 2009."

Dette er også illustrert ganske godt i en egen tabell som er tatt inn i rapporten og som viser hvor stor del av den norske tilveksten av nye kompetanseintensive arbeidsplasser som skjer i ulike sektorer og i ulike regiontyper.












Tabellen viser hvordan privat sektor leder an i utviklingen i retning av et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv, selv om det fortsatt er slik at det er flere med høyere utdanning i offentlig sektor. Men det jevnes ut og kunnskapsbasert privat tjenesteyting har en enda høyere andel med høyere utdanning enn offentlig sektor. I og med at denne delen av næringslivet vokser sterkest er dette en viktig driver for et mer kompetanseintensivt arbeidsliv.

Når det gjelder fordeling mellom regioner er det interessant å se det slett ikke er slik at hovedstadsregionen er helt dominerende når det gjelder tilveksten innen kompetanseintensive næringer. Andre storbyregioner i Norge har omtrent like sterk vekst, og større vekst i kompetansearbeidsplasser om vi tar med statlig og kommunal sektor. Også "små og mellomstore byregioner" er del av denne trenden med flere kompetansearbeidsplasser, noe som er oppmuntrende.

Jeg kommer tilbake med noen flere grafer, tall og poenger fra denne utredningen i et par senere blogginnlegg, det er jo for eksempel interessant å se litt mer på hvordan de ulike delene av landet har utviklet seg de siste ti årene når det gjelder næringsstruktur.