Nå er vel "Hurricane" med Bob Dylan en av de mest kjente sangene han har laget og ikke spesielt bortgjemt, men dette videoklippet der han i følge Rolling Stone Magazine spiller låten for første gang er verdt å se på. Klippet er fra et TV-show september 1975:
Dylan måtte for øvrig skrive litt om på teksten rett før TV-programmet fordi plateselskapet Colombia var redd for at teksten ville føre til juridiske problemer. Den handler om bokseren Ruben "Hurricane" Carter som ble dømt for et trippeldrap i 1966 han etter all sannsynlighet ikke hadde begått og som Bob Dylan interesserte seg for da han leste selvbiografien til Carter som kom ut i 1975.
Hurricane finnes på albumet Desire som kom i 1976 og var også et fast innslag på den påfølgende konsertserien The Rolling Thunder Revue som ble dokumentert på albumet The Bootleg Series Vol. 5: Bob Dylan Live 1975, The Rolling Thunder Revue, utgitt i 2002 og et meget hørbart livealbum. Ruben Carter fikk en ny rettssak i 1976, men ble der dømt for mord for andre gang. Først i 1985 ble han satt fri etter at en føderal domstol mente det hadde vært store formelle feil i rettsprosessen og påtalemyndighen lot være å be om enda en rettssak. Bob Dylan har i følge Rolling Stone aldri fremført "Hurricane" etter konsertene i 1976.
lørdag 31. mai 2014
fredag 30. mai 2014
Byregioner, kommunereform og Rattsø
| Rapport om kommunereform fra Jørn Rattsø |
Rapportens fulle navn er "Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering - Utfordringer for kommunereform" og den er skrevet på oppdra fra Akademikerne og NHO og utgitt av Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU. Den er på bare litt over 40 sider, og lar være å diskutere mange temaer, men klarer på disse få sidene å få frem et klart og tydelig budskap om noen få hovedproblemstillinger Jørn Rattsø selv mener er blant de viktigste i debatten.
Kort oppsummert tar Jørn Rattsø, i likhet med Ekspertutvalget, utgangspunkt i at behovet for en ny kommumestruktur handler om to ganske ulike problemstillinger. Dels handler det om små kommuner med stadig færre yrkesaktive innbyggere for hver pensjonist. Disse kommunene opplever økende utfordringer med å levere de tjenestene kommuner har et lovfestet ansvar for. Og dels handler det om utfordringer i byområder der kommunegrenser går på kryss og tvers av bo- og arbeidsmarkeder med sterk vekst. Den fragmenterte styringen vanskeliggjør god arealplanlegging, investeringer i infrastruktur og effektive transportløsninger.
Kapittel 3 er om befolkningsutvikling og utdanningsnivå og i avsnittene 3.2 og 3.3 er det noen interessante analyser av hvordan samspillet mellom utdanningsnivå, urbanisering og fremveksten av næringsklynger foregår, og hvordan dette har forandret seg fra den tiden jordbruk og industri dominerte næringslivet i Norge og frem til dagens arbeidsmarked der de fleste leverer tjenester. Tjenestebedrifter konsentreres i større grad der det er mange kunder eller, og særlig for de mest globalt orienterte, best tilgang på kompetent arbeidskraft. Jørn Rattsø skriver om det økende utdanningsnivået i samfunnet og samspillet med arbeidslivet at:
"Det økende utdanningsnivået har de seneste tiårene hatt en utjevnende effekt fordi utdanningsnivået først økte i byene og deretter ble spredt utover i landet. Det ventes at videre økt utdanningsnivå vil skape større forskjell mellom byene og resten av landet. Konsentrasjonen av ungdom og høyutdannede til byen etterlater seg økt forgubbing i distriktene. Presset på kommunesektoren blir ikke mindre over tid."
Det at ungdom flytter for å få arbeid i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv skaper en type utfordring i de kommunene de flytter fra og noen helt andre utfordringer i de vekstkommunene de flytter til:
"Veksten i byregionene har skjedd i områder med en sterkt fragmentert kommuneinndeling, som har hindret planlegging og regulering av et samlet utbyggingsmønster for storbyene. Samtidig har mange parallelle kommunale administrasjoner og tjenestesektorer som gir stor dublering av tjenesteledelse og dårlig utnyttelse av fagkompetanse."
Jørn Rattsø mener den politiske debatten til nå har dreid seg mye om de små kommunenes utfordringer, men for lite om hva som må gjøres for å legge forholdene til rette for mer vekstkraftige byregioner som kan fungere både som magneter og motorer i norsk nærings- og samfunnsutvikling. De må være attraktive nok til å trekke til seg spennende bedrifter og høykompetent arbeidskraft. Og de må være i stand til å planlegge, investere og tenke langsiktig, slik at befolkningsveksten skjer på en måte som er bra for trivsel, miljø og effektiv ressursutnyttelse. Et fragmentert politisk beslutningssystem med mange forvaltningsnivåer og sektoriserte beslutninger skaper ikke spesielt gode betingelser for videre vekst.
De 20 største byregionene i Norge har i dag 3,1 millioner innbyggere og står for hele 85 prosent av befolkningsveksten. Det er derfor, i følge Jørn Rattsø, her den helt store utfordringen ligger når kommunereformen skal tilføre nye oppgaver og skape større enheter. Han tenker høyt om forholdet mellom disse storbykommunene og dagens fylkeskommunale nivå, og foreslår at storbykommuner burde overta dagens fylkeskommunale oppgaver og gjerne også noen flere statlige oppgaver, slik at vi virkelig får en desentraliseringsreform som både styrker lokaldemokratiet og gennomføringsevnen. Dette kan gjøres ved at Oslo-modellen (Oslo er både kommune og fylkeskommune) brukes i Bergen, Trondheim og Stavanger, men gjerne i langt flere av de 20 største byregionene, i følge Jørn Rattsø.
Jeg mener at det aller viktigste ved denne rapporten ikke er de konkrete enkeltforslagene, men at den minner oss om at en kommunereform ikke er et nullsumspill der noen kommunegrenser skal justeres og noen oppgaver skal omfordeles mellom forvaltningsnivåer. En vellykket kommunereform handler om samfunnsutvikling. Om å fremme vekst i næringslivet, trekke til seg kompetanse og bidra til et mer kunnskapsbasert næringsliv. Om å planlegge langsiktig og få til bedre samspill om fremtidsrettede bolig-, transport- og energiløsninger. Og om å legge til rette for mer innovasjon i offentlig sektor, øke innbyggernes valgmuligheter og levere bedre velferdstjenester
Labels:
byutvikling
,
kommuner
,
kommunereform
,
politikk
torsdag 29. mai 2014
Innovasjon, nasjonaløkonomi, verdiskaping og sånn
Her er et videotips som kan benyttes både til jobb og fritid, hentet fra Ypsilonkonferansen i Drammen for noen dager siden. Budskapet er egentlig tungt nasjonaløkonomisk alvor, men det er fremført på en så pedagogisk og morsom måte at det også er er god underholdning. Han som snakker heter Satvir Singh Parmar, kommer fra Drammen og jobber som innovasjonsdirektør i teknologibedriften Eltek. Her forteller om han sin egen og famliliens sosiale reise, forklarer hvorfor Drammen er verdens hovedstad og går løs på en analyse av hva norsk økonomi er satt sammen av og hva som kreves for å lykkes fremover:
Det er mange gode poenger her, blant annet delingen mellom bedrifter som konkurrerer på lav pris og bedrifter som konkurrerer på kunnskap ved å investere i FoU. Han har også en god analyse av hvorfor det er viktig for norske regioner å skaffe seg "talentattraktivitet" slik at de smarteste hodene kommer dit og ikke drar andre steder, og en morsom beskrivelse av at alternativet til å bli spist av andre er å spise andre.
Nå må denne type foredrag nødvendigvis spissformulere og forenkle ting litt, og jeg tenker at Satvirs definisjon av eksportnæringer kan bli litt for smal og industriorientert når en tenker på at veldig store deler av tjenestesektoren i Norge i dag er konkurranseutsatt både ute og hjemme. Schibsted har etablert FINN-kloninger over hele verden, DNV er den norske bedriften som har ansatte i flest land og både norsk finansnæring og it-bransje konkurrerer mot globale aktører både ute og hjemme hele tiden.
Hovedpoenget til Satvir er at det som avgjør om vi lykkes i Norge er kunnskapen hos fremtidens ansatte, innovasjonsevnen i bedriftene, evnen vår til å lykkes der det finnes internasjonal konkurranse og at de politiske rammebetingelsene er på plass. Eltek som har hovedkontor i Drammen og utvikler teknologi for å forsyne verdens tele- og it-systemer med strøm, blant annet fra solceller, viser oss at det er mulig å ha verdensledende teknologibedrifter, også i Drammen.
Det er mange gode poenger her, blant annet delingen mellom bedrifter som konkurrerer på lav pris og bedrifter som konkurrerer på kunnskap ved å investere i FoU. Han har også en god analyse av hvorfor det er viktig for norske regioner å skaffe seg "talentattraktivitet" slik at de smarteste hodene kommer dit og ikke drar andre steder, og en morsom beskrivelse av at alternativet til å bli spist av andre er å spise andre.
Nå må denne type foredrag nødvendigvis spissformulere og forenkle ting litt, og jeg tenker at Satvirs definisjon av eksportnæringer kan bli litt for smal og industriorientert når en tenker på at veldig store deler av tjenestesektoren i Norge i dag er konkurranseutsatt både ute og hjemme. Schibsted har etablert FINN-kloninger over hele verden, DNV er den norske bedriften som har ansatte i flest land og både norsk finansnæring og it-bransje konkurrerer mot globale aktører både ute og hjemme hele tiden.
Hovedpoenget til Satvir er at det som avgjør om vi lykkes i Norge er kunnskapen hos fremtidens ansatte, innovasjonsevnen i bedriftene, evnen vår til å lykkes der det finnes internasjonal konkurranse og at de politiske rammebetingelsene er på plass. Eltek som har hovedkontor i Drammen og utvikler teknologi for å forsyne verdens tele- og it-systemer med strøm, blant annet fra solceller, viser oss at det er mulig å ha verdensledende teknologibedrifter, også i Drammen.
Labels:
forskning
,
innovasjon
,
næringspolitikk
,
økonomi
tirsdag 27. mai 2014
Jan Ketil Arnulf: Hva er ledelse?
Et lite lesetips om ledelse. Det finnes bøker om ledelse som er opptatt av trender eller lanserer nye teorier. Og det finnes bøker som er mer personlige. Jan Ketil Arnulfs bok med den veldig selvforklarende tittelen "Hva er ledelse?" er i grunnen en veldig lavmælt bok som ikke gir inntrykk av å ha funnet ut noe helt nytt. Det er derfor den er verdt å lese.
Jan Ketil Arnulf er psykolog og opptatt av hva som kjennetegner god ledelse og hvorfor det er så vanskelig å få til i praksis. I stedet for å lansere egne nye teorier eller skrive om egne lederbragder har han en forskningsbasert tilnærming der han beskriver hva som er gjort av forskning og hva denne forskningen forteller oss om ledelse.
Etter et kort innledningskapittel handler kapittel to om hvordan begrepet ledelse oppstod historisk og hva det beskriver. Det beskriver også forholdet mellom styring og ledelse. Kapittel tre handler om forklaringer og teorier som forklarer ledelse, både tanker om karismatiske ledere og nyere teorier om hva som kjennetegner god ledelse blir drøftet. Kapittel fire handler om farlige ledere, ledere som gjør stor skade på sine organisasjoner. Kapittel fem handler om hvordan kunnskap om ledelse kan bidra til å skape bedre ledelse, og om det er noen personer som egner seg bedre til å være ledere enn andre. Og siste kapittel handler om fremtiden, og om det er slik at de utfordringene som ligger foran oss vil kreve en annen type ledelse enn dagens ledelsesmodeller.
En veldig fin ting med boken er at hvert kapittel avsluttes med en liste med bøker som er anbefalt videre lesing. Jan Ketil Arnulf later aldri som om han har tenkt ut alle de kloke tankene som kan tenkes om ledelse, men oppgir hele veien kildene sine og oppmuntrer leserne til å lese mer om hvert tema i andre bøker som også har en forskningsbasert tilnærming.
"Hva er ledelse?" er lettlest uten av det går på bekostning av seriøsiteten og den forskningsbaserte kjernen. Det gjør den til et godt sted å starte hvis man er opptatt av å få mer kunnskap om hva forskningen sier om hvordan god ledelse ser ut.
Jan Ketil Arnulf er psykolog og opptatt av hva som kjennetegner god ledelse og hvorfor det er så vanskelig å få til i praksis. I stedet for å lansere egne nye teorier eller skrive om egne lederbragder har han en forskningsbasert tilnærming der han beskriver hva som er gjort av forskning og hva denne forskningen forteller oss om ledelse.
Etter et kort innledningskapittel handler kapittel to om hvordan begrepet ledelse oppstod historisk og hva det beskriver. Det beskriver også forholdet mellom styring og ledelse. Kapittel tre handler om forklaringer og teorier som forklarer ledelse, både tanker om karismatiske ledere og nyere teorier om hva som kjennetegner god ledelse blir drøftet. Kapittel fire handler om farlige ledere, ledere som gjør stor skade på sine organisasjoner. Kapittel fem handler om hvordan kunnskap om ledelse kan bidra til å skape bedre ledelse, og om det er noen personer som egner seg bedre til å være ledere enn andre. Og siste kapittel handler om fremtiden, og om det er slik at de utfordringene som ligger foran oss vil kreve en annen type ledelse enn dagens ledelsesmodeller.
En veldig fin ting med boken er at hvert kapittel avsluttes med en liste med bøker som er anbefalt videre lesing. Jan Ketil Arnulf later aldri som om han har tenkt ut alle de kloke tankene som kan tenkes om ledelse, men oppgir hele veien kildene sine og oppmuntrer leserne til å lese mer om hvert tema i andre bøker som også har en forskningsbasert tilnærming.
"Hva er ledelse?" er lettlest uten av det går på bekostning av seriøsiteten og den forskningsbaserte kjernen. Det gjør den til et godt sted å starte hvis man er opptatt av å få mer kunnskap om hva forskningen sier om hvordan god ledelse ser ut.
søndag 25. mai 2014
Planene for det nye regjeringskvartalet
Kommunal- og moderniserings-departementet har det politiske hovedansvaret for arbeidet med et nytt regjeringskvartal, et arbeid som krever et godt samspill med mange ulike interessenter. For å komme videre i prosessen med utforming og igangsetting har Regjeringen nå tatt en del viktige beslutninger. Disse ble presentert av Statsminister Erna Solberg og Jan Tore Sanner på en pressekonferanse på søndag.
Jeg mener at det er gjort noen gode og svært viktige avklaringer og at det også er lagt et bra løp for den videre prosessen. Selv om det helt sikkert vil bli mer diskusjon om noen av valgene tror jeg det er mulig å samle bred oppslutning om hovedlinjene i dette, der både ansatte, kommune, handelsstand og andre blir trukket inn.
Dette faktaarket oppsummerer de beslutningene som nå er tatt.og som ble presentert på pressekonferansen. Kort fortalt er det slik at regjeringskvartalet skal bygges mellom Akersgata og Møllergata slik det er beskrevet i det såkalte ”Konsept øst ”. Det betyr en konsentrert utbygging i det nåværende regjeringskvartalet øst for Akersgata der alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet vil flytte inn. Akersgata skal etter hvert åpnes for trafikk igjen og Ring 1 skal bestå.
Mest oppmerksomhet har det vært om Høyblokka skal rives eller ikke. Regjeringen har besluttet at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. Regjeringen åpner for tilbygg/utvidelser av Høyblokka og høyere bygg bak Høyblokka. Det som heter Y-blokka, S-blokka og R4 skal rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka tas vare på, og videre bruk avklares senere. Det nye regjeringkvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy energieffektivitet.
Jeg mener at det er gjort noen gode og svært viktige avklaringer og at det også er lagt et bra løp for den videre prosessen. Selv om det helt sikkert vil bli mer diskusjon om noen av valgene tror jeg det er mulig å samle bred oppslutning om hovedlinjene i dette, der både ansatte, kommune, handelsstand og andre blir trukket inn.
Dette faktaarket oppsummerer de beslutningene som nå er tatt.og som ble presentert på pressekonferansen. Kort fortalt er det slik at regjeringskvartalet skal bygges mellom Akersgata og Møllergata slik det er beskrevet i det såkalte ”Konsept øst ”. Det betyr en konsentrert utbygging i det nåværende regjeringskvartalet øst for Akersgata der alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet vil flytte inn. Akersgata skal etter hvert åpnes for trafikk igjen og Ring 1 skal bestå.
Mest oppmerksomhet har det vært om Høyblokka skal rives eller ikke. Regjeringen har besluttet at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. Regjeringen åpner for tilbygg/utvidelser av Høyblokka og høyere bygg bak Høyblokka. Det som heter Y-blokka, S-blokka og R4 skal rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka tas vare på, og videre bruk avklares senere. Det nye regjeringkvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy energieffektivitet.
Det aller viktigste i et regjeringskvartal er menneskene som jobber der, arbeidet de utfører og den kompetansen de har. Min egen erfaring med et par kontorflyttinger er at gjennomtenkte planløsninger har veldig mye å si for om man får til smarte arbeidsprosesser som er tilpasset de oppgavene som skal løses. Å planlegge for en arealbruk som gir medarbeidere større muligheter til å veksle mellom konsentrasjonsarbeid, prosjektarbeid, samtaler og små møter - og bruke kommunikasjonsteknologi til å samspille bedre internt og med omgivelsene - er en viktig utfordring.
Får å få til en mest mulig åpen prosess, der kunnskapsgrunnlaget er tilgjengelig for alle, er det laget en egen nettside om regjeringskvartalet på regjeringen.no som oppdateres fortløpende med nyheter og informasjon..
lørdag 24. mai 2014
De mest populære lærestedene
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nettopp publisert ny statistikk som forteller hvor mange som tok høyere utdanning ved våre universiteter og høyskoler høsten 2013. Der kan vi lese om kjønnsfordelingen (som blir stadig skjevere i jentenes favør), hvilke fagområder som vokser, hvor mange som studerer i utlandet og hvilke universiteter og høyskoler i Norge som har flest studenter.
Det er i følge SSB 269 063 personer i Norge som tar høyere utdanning. Det er en økning på omkring 45 000 fra 2003. Kvinner utgjør hele 59 prosent av studentene. 15 700 norske studenter er i utlandet, og mens Australia var det mest populære landet å dra til i 2003 er det Storbritannia, Danmark, USA og Polen som topper listen nå.
Tallene viser at de sosiale forskjellene når det gjelder hvem som tar høyere utdanning har blitt mindre siden 2003, i den forstand at det er langt flere med foreldre som bare har grunnskoleutdanning som tar høyere utdanning i dag enn for ti år siden. SSB skriver:
"Andelen studenter mellom 19 og 24 år som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, var i 1995 litt under 9 prosent. Denne andelen var i 2013 steget til litt over 16 prosent. Andelen som har foreldre med videregående utdanning som høyeste fullførte, økte med 6 prosentpoeng i denne perioden, mens for dem som har foreldre med kort høyere utdanning, var økningen bare 3 prosentpoeng. For andelen studenter med foreldre med lang høyere utdanning var det marginale forskjeller fra 1995 til 2013."
Det er i følge SSB 269 063 personer i Norge som tar høyere utdanning. Det er en økning på omkring 45 000 fra 2003. Kvinner utgjør hele 59 prosent av studentene. 15 700 norske studenter er i utlandet, og mens Australia var det mest populære landet å dra til i 2003 er det Storbritannia, Danmark, USA og Polen som topper listen nå.
Tallene viser at de sosiale forskjellene når det gjelder hvem som tar høyere utdanning har blitt mindre siden 2003, i den forstand at det er langt flere med foreldre som bare har grunnskoleutdanning som tar høyere utdanning i dag enn for ti år siden. SSB skriver:
"Andelen studenter mellom 19 og 24 år som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, var i 1995 litt under 9 prosent. Denne andelen var i 2013 steget til litt over 16 prosent. Andelen som har foreldre med videregående utdanning som høyeste fullførte, økte med 6 prosentpoeng i denne perioden, mens for dem som har foreldre med kort høyere utdanning, var økningen bare 3 prosentpoeng. For andelen studenter med foreldre med lang høyere utdanning var det marginale forskjeller fra 1995 til 2013."
Det er også interessant at hele 41 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i aldergruppen 19-24 år tar høyere utdanning mens tilsvarende andel i majoritetsbefolkningen er 36 prosent. Tallene viser at masterutdanningene i farmasi og odontologi (tannlegeutdanningen) har en særlig høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
I en egen tabell kan vi også lese hvilke læresteder som er de mest populære i Norge. Flest studenter er det ved universitetet i Oslo med 27 095. På andre plass følger NTNU med 22 765 studenter. Og tredjeplassen går til private BI som har 21 877 studenter (og der min gamle kollega fra Abelia, Inge Jan Henjesand, snart overtar som ny rektor). Den nylig sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus er på fjerde plass med 17 510 studenter og Universitetet i Bergen på femte med 14 488. Deretter følger de tre universitetene i Agder, Tromsø og Stavanger, som alle tre har rundet 10 000 studenter i løpet av det siste året. Universitetet i Tromsø hadde bare litt over halvparten av dette studenttallet for ti år siden, men har i mellomtiden både vokst kraftig og fusjonert med den tidligere Høgskolen i Tromsø.
Ikke langt bak disse åtte største ligger Høgskolen i Sør Trøndelag med omkring 8500 studenter, men jeg vil tro at den fra 2014 sammenslåtte Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan ha blitt et lite hakk større målt i antall studenter. Eventuelle universitetsambisjoner disse og andre store høyskoler måtte ha, med eller uten sammenslåingsplaner med andre, må vente til Kunnskapsministeren og regjeringen legger frem en ny stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Men uansett navn vil de fleste høyskolene vokse videre i årene som kommer også, for det er her mye av utdanningen til områder med stor etterspørsel foregår, både innen helsefag og teknologi. Og da er kvaliteten de leverer enda viktigere enn hvilket navn de har.
Labels:
likestilling
,
realfag
,
universiteter
,
utdanning
fredag 23. mai 2014
Valg i EU
Torsdag åpnet de første valglokalene og frem til søndag kan 380 millioner stemmeberettigede EU-borgere delta i det som er verdens nest største demokratiske valg, etter valget i India. Søndag kveld blir resultatet av valget til EU-parlamentet klart. Som en av flere guider til hva dette egentlig handler om kan det være greit å lese The Economists leder "Europe goes to the polls". Der slår de allerede innledningsvis fast at:
"After five gruelling years, many of Europe’s citizens must wish they could dispatch the entire political class to hellfire and torment. As it happens, the ballot for elections to the European Parliament from May 22nd to 25th does not include that option, so a record number will probably not bother to turn out. Many of those who do will back populists and extremists. Broadly anti-European parties may take well over a quarter of the seats. The French National Front, the Dutch Party of Freedom and the UK Independence Party are likely to win their highest vote ever. This will cause domestic political ructions, but it is also an indictment of the European Union, a project that millions of voters have come to associate with hardship and failure."
I en litt lengre briefing om "Elected, yet strangely unaccountable" går the Economist litt dypere inn i de problemene denne direkte folkevalgte delen av EU-systemet opplever, med lav valgdeltagelse, manglende kjennskap hos velgerne og en uklar rolle når det gjelder utvelgelse av neste president for EU-kommisjonen. Som en konsekvens av denne uklar rollen og manglende interesse hos velgerne, vil de ekstreme populistiske og anti-europeiske partiene både til høyre og til venstre styrke seg i mange land. The Economist anslår at så mange som 200 av 751 representanter i det nye parlamentet vil være "anti-European".
Samtidig ser det ut som de etablerte partiene vil klare seg forbausende godt, også denne gangen. Summen av EU-parlamentets konservative, sosialdemokrater og liberale vil bli et sted rundt 480-490 mandater. Det er ikke veldig ulikt dagens antall og mer enn nok til å hindre at de mer ekstreme partiene til høyre og venstre får mer enn symbolsk betydning.
"After five gruelling years, many of Europe’s citizens must wish they could dispatch the entire political class to hellfire and torment. As it happens, the ballot for elections to the European Parliament from May 22nd to 25th does not include that option, so a record number will probably not bother to turn out. Many of those who do will back populists and extremists. Broadly anti-European parties may take well over a quarter of the seats. The French National Front, the Dutch Party of Freedom and the UK Independence Party are likely to win their highest vote ever. This will cause domestic political ructions, but it is also an indictment of the European Union, a project that millions of voters have come to associate with hardship and failure."
I en litt lengre briefing om "Elected, yet strangely unaccountable" går the Economist litt dypere inn i de problemene denne direkte folkevalgte delen av EU-systemet opplever, med lav valgdeltagelse, manglende kjennskap hos velgerne og en uklar rolle når det gjelder utvelgelse av neste president for EU-kommisjonen. Som en konsekvens av denne uklar rollen og manglende interesse hos velgerne, vil de ekstreme populistiske og anti-europeiske partiene både til høyre og til venstre styrke seg i mange land. The Economist anslår at så mange som 200 av 751 representanter i det nye parlamentet vil være "anti-European".
Samtidig ser det ut som de etablerte partiene vil klare seg forbausende godt, også denne gangen. Summen av EU-parlamentets konservative, sosialdemokrater og liberale vil bli et sted rundt 480-490 mandater. Det er ikke veldig ulikt dagens antall og mer enn nok til å hindre at de mer ekstreme partiene til høyre og venstre får mer enn symbolsk betydning.
tirsdag 20. mai 2014
Evig blaa
Jeg har vært i Steinkjer i Nord Trøndelag i dag og snakket om kommunereform for rådmenn og ordførere. Og i Trondheim på konferanse i SIVA og snakket om virkemidlene for innovasjon og nyskaping. En travel dag med to veldig bra konferanser. Den lille nedsiden var at jeg derfor gikk glipp av at Stabæk slo regjerende seriemestere Strømsgodset 2-1 på Nadderud i kveld og rykket opp til bronseplass på tabellen.
For å kompensere legger jeg ut videoen til "Evig blaa", med en tekst som oppsummerer historien så langt og med bilder fra den fantastiske 2008-sesongen og fra 2009.
For å kompensere legger jeg ut videoen til "Evig blaa", med en tekst som oppsummerer historien så langt og med bilder fra den fantastiske 2008-sesongen og fra 2009.
mandag 19. mai 2014
Tidenes beste offentlige utredninger
Stort sett er det slik at avisene skriver om de samme nyhetene, og med forbausende like vinklinger. Men heldigvis kommer det en gang i blant et tema og en vinkling som er så spesiell at den er umulig å få til andre steder. Morgenbladets Heia NOUrge, en kåring av tidens beste offentlige utredning, er en slik herlig innovativ sak over flere sider som jeg ikke tror noen andre enn Morgenbladet er nerdete nok til å kunne lage.
En norsk offentlig utredning er en utredning som i følge regjeringen.no har følgende plass i statsforvaltningen:
Regjeringen eller et departement nedsetter utvalg og arbeidsgrupper som utreder forskjellige forhold i samfunnet. En utredning kan enten komme som NOU (Norges offentlige utredninger) eller som en rapport.
En norsk offentlig utredning er en utredning som i følge regjeringen.no har følgende plass i statsforvaltningen:
Regjeringen eller et departement nedsetter utvalg og arbeidsgrupper som utreder forskjellige forhold i samfunnet. En utredning kan enten komme som NOU (Norges offentlige utredninger) eller som en rapport.
Det er eksterne personer med ulik erfaring og relevant kunnskap for temaet som får plass i utvalget. De viktigste av disse utredningene blir nummerert og gitt ut som Norges offentlige utredninger (NOU). Noen ganger blir det hevdet at en utredning er noe en regjering setter i gang når den ikke vet hva den skal gjøre, men gjerne vil gi inntrykk av at den gjør noe. I mange tilfeller er det helt sikkert sant, men det er også slik at noen NOUer har hatt veldig stor betydning for ettertiden ved at de har lagt grunnlaget for store velferdsreformer, lovendringer eller endringer i måten staten er organisert.
Det er de offentlige utredningene som både har fått politisk gjennomslag, som er analytisk sterke og som har hatt begrepsdannende virkning Morgenbladet har vært på jakt etter når de har kåret Norgeshistoriens 10 beste NOU-er. De som har levert inn kandidater har åpenbart foretrukket de brede, langsiktige og prinsipielle temaene fremfor det faglige smale og konkrete. Særlig temaer innenfor forvaltningspolitikk, styring og offentlig ressursbruk preger en liste som stort sett er til å forstå.
Klar vinner i kåringen av Norgeshistoriens beste NOU er NOU 1989:5 En bedre organisert stat, en utredning ledet av Tormod Hermansen som la grunnlaget for nye måter å organisere statlige virksomheter og for liberaliseringen av kraft- og telesektoren. Dette er et arbeid som helt utvilsomt fikk stor betydning for utviklingen av forholdet mellom statlig styring og markedet, og medførte endringer som fortsatt preger samfunnet vårt. Det er også interessant å se Tormod Hermansen reflekterer over sammenhengen mellom 22. juli-kommisjonens kritikk av manglende samordning og svak gjennomføringsevne og de endringene Hermansen-utvalget stod for:
"Vi var mer opptatt av at staten skulle organisere seg effektivt på hvert enkelt område. Det gjaldt å få slutt på den "one size fits all-tenkingen" som rådet i det offentlige. Den tenkemåten var gått ut på dato. For oss gjaldt det at vi skulle organisere ut fra hvilke oppgaver som skulle gjøres. Sånn sett kan du si at staten kan ha blitt noe mer fragmentert, mindre enhetlig, mindre oversiktlig. Da kan det tenkes at det ikke lenger er så enkelt å se alt i sammenheng, og å samordne."
"Vi var mer opptatt av at staten skulle organisere seg effektivt på hvert enkelt område. Det gjaldt å få slutt på den "one size fits all-tenkingen" som rådet i det offentlige. Den tenkemåten var gått ut på dato. For oss gjaldt det at vi skulle organisere ut fra hvilke oppgaver som skulle gjøres. Sånn sett kan du si at staten kan ha blitt noe mer fragmentert, mindre enhetlig, mindre oversiktlig. Da kan det tenkes at det ikke lenger er så enkelt å se alt i sammenheng, og å samordne."
Og da er det jo naturlig å komme til en annen utredning med enormt politisk gjennomslag, der oppfølgingen fortsatt er i gang, NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen som ble ledet at Alexandra Bech Gjørv (jeg blogget om den her) . Den er både svært informativ og veldig handlingsrettet i sine konklusjoner, noe som bidro til at temaet gjennomføringsevne fikk en sentral plass i den politiske debatten og i valgkampen i 2013. Her blir det tatt til orde for å at det med stor grad av sektorisering av ansvaret er slik at vi risikerer at siloene blir for sterke og at viktige oppgaver faller mellom. Dessuten peker 22. juli-kommisjonen på betydningen av å arbeide med ledelse og styring for å løse dette problemet.
En annen NOU om makt og styring som er betydelig mindre handingsrettet, men desto mer teoretisk og akademisk tung, og som har preget pensumlistene på statsvitenskap ved universitetene i mange år, er NOU1982:3 Maktutredningen som ble ledet av Gudmund Hernes og som leverte utredninger og forskningsrapporter i ti år.
En annen NOU om makt og styring som er betydelig mindre handingsrettet, men desto mer teoretisk og akademisk tung, og som har preget pensumlistene på statsvitenskap ved universitetene i mange år, er NOU1982:3 Maktutredningen som ble ledet av Gudmund Hernes og som leverte utredninger og forskningsrapporter i ti år.
Det er også mye interessant på listen ellers. På andreplass er NOU 2007:13 og NOU 2007:14 fra samerettsutvalget, et enormt nybrottsarbeid om samerett som pågikk over flere år.Og på fjerdeplass finner vi NOU 2013:10 Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester. Selv om jeg kjenner Stein Lier Hansen som ledet utvalget, må jeg innrømme at dette arbeidet var nytt for meg og noe jeg sikkert burde ta en titt på snart. Morgenbladet har i hvert fall satt den på en imponerende fjerdeplass. Ellers på topp ti-listen finner vi klassikere som Skånlandutvlagets rapport om tempoet i oljeutvinningen (NOU 1983:27), Francis Sejersteds Ytringsfrihetskommisjon (NOU 1999:27 Ytringsfrihet bør finne sted) som resulterte i en ny paragraf 100 i Grunnloven og Brochmannutvalgets utredning NOU 2011:7 Velferd og Migrasjon.
Er det så noen viktige utredninger som burde vært høyt på listen som er blitt glemt av Morgenbladet? Den første jeg kom på var Lund-kommisjonen som fikk vide fullmakter til å granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere i regi av de hemmelige tjenestene og samarbeid mellom disse tjenestene og noen politiske miljøer. De kom med sin rapport i 1996, en rapport som langt på vei ble en sluttstrek for en spekulativ og følelsesladd debatt om mange begivenheter og personer i vår nære politiske historie. Når Lund-rapporten ikke kan være på denne listen er det fordi den ikke var en NOU. Den var ikke bestilt av regjeringen, men var en rapport laget for Stortinget av en kommisjon Stortinget selv oppnevnte.
En kandidat som kunne vært på listen er NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida som ble ledet at Sigbjørn Johnsen og la grunnlaget for den store pensjonsreformen Stortinget senere vedtok og som er i ferd med å få effekt nå. En annen viktig, men betydelig mindre kjent NOU med problemstillinger som fortjener mer oppmerksomhet er NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ledet av Kåre Hagen. Dette utvalget var opptatt av innovasjon i offentlig sektor og hvordan vi ved å ta i bruk velferdsteknologi kan gi flere mulighet til å bo lengre hjemme i stedet for å flytte på institusjon.
En kandidat som kunne vært på listen er NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida som ble ledet at Sigbjørn Johnsen og la grunnlaget for den store pensjonsreformen Stortinget senere vedtok og som er i ferd med å få effekt nå. En annen viktig, men betydelig mindre kjent NOU med problemstillinger som fortjener mer oppmerksomhet er NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ledet av Kåre Hagen. Dette utvalget var opptatt av innovasjon i offentlig sektor og hvordan vi ved å ta i bruk velferdsteknologi kan gi flere mulighet til å bo lengre hjemme i stedet for å flytte på institusjon.
Det er slett ikke slik at alle politiske utfordringer løses best ved å sette ned et utvalg som lager en ny utredning. Hvis man både vet hva man vil og hvordan man skal komme dit er det en unødvendig omvei. Også hvis man ikke ønsker å gjøre noe er det bortkastet tid å utrede. Men som denne korte gjennomgangen viser er det en rekke historiske eksempler på at politiske endringer har blitt både bedre forankret og bedre gjennomført som et resultat av et godt utredningsarbeid på forhånd. Det er lurt å basere seg på gode analyser og et godt kunnskapsgrunnlag når man skal gjennomføre kompliserte endringsprosesser. Og som Morgenbladet skriver er muligheten til å lage slike uavhengige ekspertutredninger en verdifull del av vår norske politiske tradisjon.
lørdag 17. mai 2014
Google og Grunnloven
Jeg oppdaget at også Google i dag markerer at den norske Grunnloven feirer 200 år. De har satt inn en spesiallaget tegning med motiv fra Eidsvoll over søkefeltet på google.com. De har også laget en spesialdesignet Google-logo med norsk flagg oppe i hjørnet i anledning dagen.
Skriver man Grunnloven inn i søkefeltet til Google kommer det opp en lang liste med lenker der den øverste leder til Lovdatas nettsider. Der ligger selve Grunnloven slik den nå er blitt etter Stortingets endringer de siste to ukene, og senest 13. mai i år.
Jeg ser at noen kommentatorer hevder det er uverdig med usikkerhet og strid om en revidert Grunnlov og at endringer burde vært vedtatt enstemmig i jubileumsåret. Det er et pussig synspunkt som vitner om litt manglende innsikt i både politikk og historie. Da grunnloven ble vedtatt paragraf for paragraf på Eidsvoll i april og mai 1814 var det hard strid om ganske mye. Det er sannsynligvis en viktig grunn til at den ble så fremtidsrettet og god. Politikk blir gjerne best når standpunkter blir utfordret og må foredles i møte med motargumenter og alternative forslag. Der alle er enige har man ikke like gode betingelser for nyskaping. Noen ganger kan særlig innspurten i slike prosesser, der man skal avklare hva som har flertall, virke litt rotete sett fra utsiden, men slik er politikk.
Det er evnen vår til å å samle oss bak resultatet, selv om det har vært uenighet og debatt underveis, som er viktig. Det er jeg helt sikker på at vi vil klare også med den moderniserte grunnloven Stortinget nettopp har vedtatt og som er blitt veldig bra.
Skriver man Grunnloven inn i søkefeltet til Google kommer det opp en lang liste med lenker der den øverste leder til Lovdatas nettsider. Der ligger selve Grunnloven slik den nå er blitt etter Stortingets endringer de siste to ukene, og senest 13. mai i år.
Jeg ser at noen kommentatorer hevder det er uverdig med usikkerhet og strid om en revidert Grunnlov og at endringer burde vært vedtatt enstemmig i jubileumsåret. Det er et pussig synspunkt som vitner om litt manglende innsikt i både politikk og historie. Da grunnloven ble vedtatt paragraf for paragraf på Eidsvoll i april og mai 1814 var det hard strid om ganske mye. Det er sannsynligvis en viktig grunn til at den ble så fremtidsrettet og god. Politikk blir gjerne best når standpunkter blir utfordret og må foredles i møte med motargumenter og alternative forslag. Der alle er enige har man ikke like gode betingelser for nyskaping. Noen ganger kan særlig innspurten i slike prosesser, der man skal avklare hva som har flertall, virke litt rotete sett fra utsiden, men slik er politikk.
Det er evnen vår til å å samle oss bak resultatet, selv om det har vært uenighet og debatt underveis, som er viktig. Det er jeg helt sikker på at vi vil klare også med den moderniserte grunnloven Stortinget nettopp har vedtatt og som er blitt veldig bra.
torsdag 15. mai 2014
Londons vekst gjennom 2000 år
Jeg kom nylig over denne videoen som viser hvordan London har vokst og utviklet seg de siste 2000 årene, fra romersk provinsby, via hovedstad i et globalt imperium, til dagens finanshovedstad og kulturby.
Ganske kul sak, som også er omtalt her i Open Culture.
Ganske kul sak, som også er omtalt her i Open Culture.
onsdag 14. mai 2014
Støtte til kommunesammenslåinger
![]() |
| Jardar og Per Willy med hver sin Stortingsproposisjon |
For det første la regjeringen fram sitt reviderte budsjett for 2014 der vi blant annet foreslår å øke tilsagnsrammen til utleieboliger slik at det kan skaffes mer enn 400 nye utleieboliger til vanskeligstilte i år. En annen gledelig nyhet i budsjettet er at Næringsdepartementet øker satsingen på gründerbedrifter ved å øke bevilgningen til kommersialisering av forskningsresultater gjennom Forny 2020 med 15 millioner kroner og til etablerertilskudd gjennom Innovajson Norge med 15 millioner kroner.
For det andre la regjeringen fram en proposisjon med forslag til endringer i byggesaksdelen av Plan og bygningsloven (Prop. 99 L for 2013-14). Hensikten med forslagene er å forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen slik at prosessen tar kortere tid. Regjeringen foreslår blant annet at det ikke lenger skal være nødvendig med kommunal saksbehandling av garasjer eller uthus inntil 50 kvadratmeter som er i samsvar med plan og regelverket ellers
Og for de tredje ble Kommuneproposisjonen lagt fram med en egen meldingsdel om kommunereformen som kommer til å bli lest grundig i kommune-Norge i dagene som kommer. Her beskrives begrunnelse, målsetting og videre prosess for arbeidet med å flytte flere oppgaver til kommunene og med å lage større og mer robuste kommuner. En viktig nyhet i dag er den økonomiske støtten som kommuner som slår seg sammen vil få fra staten. Selv om hovedgrunnen til å slå seg sammen er at man kan styrke fagkompetansen, levere bedre tjenester og utnytte ressursene bedre, er det en del kostnader som er knyttet til selve gjennomføringen av sammenslåingen. For å unngå at disse blir et hinder for å gjøre endringer har vi lagt opp til at et er noen positive økonomiske virkemidler i reformperioden for kommuner som velger å slå seg sammen.:
Det ene er en standardisert modell for å dekke engangskostnader ved sammenslåinger. I stedet for å lage et komplisert søknadsbasert system vil det i stedet være et opplegg der kommunene som slår seg sammen automatisk vil få mellom 20 millioner kroner og 65 millioner kroner, avhengig av antall kommuner som slår seg sammen og folketallet i den nye kommunen etter sammenslåingen.. Hvis fem kommuner slår seg sammen og får et folketall på 65 000 eller mer vil de få 65 millioner i støtte.
Det andre som blir innført er en reformstøtte, en slags gave kommunene kan bruke på det de selv prioriterer, Mange kommuner etterlyser veiprosjekter eller annen infrastruktur finansiert av staten for å slå seg sammen. Å koble sammenslåinger til slike investeringer gir tidkrevende prosesser med usikkert utfall. Vi har i stedet valgt å gi en reformstøtte som betales ut på tidspunktet for sammenslåingen og som kan brukes på det den sammenslåtte kommunen selv ønsker å prioritere. For å kvalifisere for denne støtten må innbyggertallet etter sammenslåingen være minst 10 000. Minstebeløpet man får er 5 millioner, og så øker det med høyere folketall. Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere vil få 30 millioner kroner i reformstøtte.
For det tredje vil dagens inndelingstilskudd, en meget god ordning for sammenslåtte kommuner, bli videreført. Poenget med den ordningen er at den sammenslåtte kommunen får beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som kan gjøre endringer ganske raskt, men deretter får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser
Før sommeren skal Stortinget skal behandle alle disse store sakene. Det blir spennende å følge debatten der, men når det gjelder kommunereform så blir det aller mest spennende å følge alle de lokale debattene som går for fullt over hele landet om hvordan kommunene kan levere velferdstjenester, løse oppgaver og planlegge for fremtidig vekst og næringsutvikling på en enda bedre måte enn i dag.
Labels:
kommuner
,
kommunereform
,
plan og bygg
,
politikk
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)


