De mest populære lærestedene

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nettopp publisert ny statistikk som forteller hvor mange som tok høyere utdanning ved våre universiteter og høyskoler høsten 2013. Der kan vi lese om kjønnsfordelingen (som blir stadig skjevere i jentenes favør), hvilke fagområder som vokser, hvor mange som studerer i utlandet og hvilke universiteter og høyskoler i Norge som har flest studenter.

Det er i følge SSB 269 063 personer i Norge som tar høyere utdanning. Det er en økning på omkring 45 000 fra 2003. Kvinner utgjør hele 59 prosent av studentene. 15 700 norske studenter er i utlandet, og mens Australia var det mest populære landet å dra til i 2003 er det Storbritannia, Danmark, USA og Polen som topper listen nå.

Tallene viser at de sosiale forskjellene når det gjelder hvem som tar høyere utdanning har blitt mindre siden 2003, i den forstand at det er langt flere med foreldre som bare har grunnskoleutdanning som tar høyere utdanning i dag enn for ti år siden. SSB skriver:

"Andelen studenter mellom 19 og 24 år som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, var i 1995 litt under 9 prosent. Denne andelen var i 2013 steget til litt over 16 prosent. Andelen som har foreldre med videregående utdanning som høyeste fullførte, økte med 6 prosentpoeng i denne perioden, mens for dem som har foreldre med kort høyere utdanning, var økningen bare 3 prosentpoeng. For andelen studenter med foreldre med lang høyere utdanning var det marginale forskjeller fra 1995 til 2013."

Det er også interessant at hele 41 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i aldergruppen 19-24 år tar høyere utdanning mens tilsvarende andel i majoritetsbefolkningen er 36 prosent. Tallene viser at masterutdanningene i farmasi og odontologi (tannlegeutdanningen) har en særlig høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

I en egen tabell kan vi også lese hvilke læresteder som er de mest populære i Norge. Flest studenter er det ved universitetet i Oslo med 27 095. På andre plass følger NTNU med 22 765 studenter. Og tredjeplassen går til private BI som har 21 877 studenter (og der min gamle kollega fra Abelia, Inge Jan Henjesand, snart overtar som ny rektor). Den nylig sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus er på fjerde plass med 17 510 studenter og Universitetet i Bergen på femte med 14 488. Deretter følger de tre universitetene i Agder, Tromsø og Stavanger, som alle tre har rundet 10 000 studenter i løpet av det siste året. Universitetet i Tromsø hadde bare litt over halvparten av dette studenttallet for ti år siden, men har i mellomtiden både vokst kraftig og fusjonert med den tidligere Høgskolen i Tromsø.

Ikke langt bak disse åtte største ligger Høgskolen i Sør Trøndelag med omkring 8500 studenter, men jeg vil tro at den fra 2014 sammenslåtte Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan ha blitt et lite hakk større målt i antall studenter. Eventuelle universitetsambisjoner disse og andre store høyskoler måtte ha, med eller uten sammenslåingsplaner med andre, må vente til Kunnskapsministeren og regjeringen legger frem en ny stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Men uansett navn vil de fleste høyskolene vokse videre i årene som kommer også, for det er her mye av utdanningen til områder med stor etterspørsel foregår, både innen helsefag og teknologi. Og da er kvaliteten de leverer enda viktigere enn hvilket navn de har.