Magna Carta på 10 minutter

I disse dager er det 800 år siden kong Johan. adelen og kirkens ledere undertegnet dokumentet Magna Carta på en eng ved Runnymede, litt vest for London. Selv om dokumentet ikke akkurat etablerte moderne demokrati og rettsstatsprinsipper, kan man vel si at det første grunnlaget for et konstitusjonelt styre  ble skapt her. Her er en kort innføring om hva Magna Carta var og hva det har betydd, fra forskere ved Kings College i London.



Den store betydningen Magna Carta etter hvert fikk langt ut over Englands grenser skyldes nok både innholdet i dokumentet, men vel så mye fortellingen som etter hvert utviklet seg om en vellykket aksjon for borgerlige og demokratiske rettigheter i møte med en stat som kunne utøve sin makt på en temmelig vilkårlig måte. Det handler med andre ord om et av historiens aller viktigste politiske prosjekter. Hvis man ser seg rundt i verden i dag skjønner man fort at dette er et prosjekt som på langt nær er avsluttet.

Google og Grunnloven

Jeg oppdaget at også Google i dag markerer at den norske Grunnloven feirer 200 år. De har satt inn en spesiallaget tegning med motiv fra Eidsvoll over søkefeltet på google.com. De har også laget en spesialdesignet Google-logo med norsk flagg oppe i hjørnet i anledning dagen.

Skriver man Grunnloven inn i søkefeltet til Google kommer det opp en lang liste med lenker der den øverste leder til Lovdatas nettsider. Der ligger selve Grunnloven slik den nå er blitt etter Stortingets endringer de siste to ukene, og senest 13. mai i år.

Jeg ser at noen kommentatorer hevder det er uverdig med usikkerhet og strid om en revidert Grunnlov og at endringer burde vært vedtatt enstemmig i jubileumsåret. Det er et pussig synspunkt som vitner om litt manglende innsikt i både politikk og historie. Da grunnloven ble vedtatt paragraf for paragraf på Eidsvoll i april og mai 1814 var det hard strid om ganske mye. Det er sannsynligvis en viktig grunn til at den ble så fremtidsrettet og god. Politikk blir gjerne best når standpunkter blir utfordret og må foredles i møte med motargumenter og alternative forslag. Der alle er enige har man ikke like gode betingelser for nyskaping. Noen ganger kan særlig innspurten i slike prosesser, der man skal avklare hva som har flertall, virke litt rotete sett fra utsiden, men slik er politikk.

Det er evnen vår til å å samle oss bak resultatet, selv om det har vært uenighet og debatt underveis, som er viktig. Det er jeg helt sikker på at vi vil klare også med den moderniserte grunnloven Stortinget nettopp har vedtatt og som er blitt veldig bra.

Stormannsmøtet på Eidsvoll

Ole Petter Ottesen om UiOs formidlingsaktiviteter

16. februar markerte den offisielle starten på grunnlovsjubileet. Grunnen til at akkurat den datoen er valgt er at 21 innflytelsesrike nordmenn ble innkalt av stattholder Christian Fredrik til et Stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar 1814. Dette møtet satte i gang prosessen som munnet ut i riksforsamlingen på Eidsvoll og 17.mai-grunnloven. Men møtet 16. februar var også et viktig møte i seg selv, et tidsskille i norsk styresett, som i praksis avskaffet eneveldet. Wikipedia skriver:

"Av like stor betydning var det at stattholder Christian Frederik denne dagen gikk med på å søke kongemakt utfra prinsippet om folkesuverenitet. Forut for møtet hadde han opprinnelig planlagt å kreve tronen som følge av prinsippet omkongsslektens arverett til den (dansk-)norske tronen slik vennen Carsten Anker hadde foreslått, men professor Georg Sverdrup lyktes i å forhindre dette. Bakgrunnen for møtet var at prinsen stilte seg tvilende til om han i eget navn kunne erklære Norge som selvstendig rike. Han måtte først kalle sammen et råd av landets ledende menn. De møttes etter invitasjon klokka fire om ettermiddagen den 16. februar. Den frammøtte Georg Sverdrup mente senere at det hele var en rådslagning «mellem Fædrenelandsvenner». Man kom fram til enighet om å appellere til folket, og i neste omgang sammenkalle til riksforsamling."

I 1814 hadde Norge mindre enn en million innbyggere og var et jordbrukssamfunn i utkanten av Europa. Christiania hadde omkring 10 000 innbyggere og Norges største by, Bergen, hadde omkring 20 000. Norge hadde vært en del av Danmark i flere hundre år og norske politiske klassen var derfor ganske svak. Et flertall av deltagerne på Stormannsmøtet i 1814 var personer som var minst like mye danske som norske. Hvordan denne danske provinsen rev seg løs og fikk Europas mest moderne og liberale grunnlov er derfor et interessant prosjekt å utforske.

Grunnlovsjubileet vil naturligvis bli brukt til å øke bevisstheten om hva grunnloven betyr i dag og  om demokrati og spre kunnskap om demokrati. Men for oss historieinteresserte er dette også en glimrende anledning til å øke kunnskapen om hva slags land Norge var i 1814 og hva som faktisk skjedde i løpet av dette utrolige året. For å bidra til økt kunnskap har Universitetet i Oslo en egen forelesningsrekke som rektor Ole Petter Ottesen har blogget om i forbindelse med markeringen på Eidsvoll 16. februar. De har også en egen kalender med mange seminarer og arrangementer som har tilknytning til grunnlovsjubileet. Det kan være vel verdt å få med seg noe av dette i løpet av året som kommer.