Støtte til kommunesammenslåinger

Jardar og Per Willy med hver sin Stortingsproposisjon

Det var en viktig dag i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dag, Vårt politiske arbeid de siste månedene har kommet til uttrykk i noen proposisjoner som ble behandlet i statsråd og lagt frem for Stortinget, som skal behandle sakene før sommeren.

For det første la regjeringen fram sitt reviderte budsjett for 2014 der vi blant annet foreslår å øke tilsagnsrammen til utleieboliger slik at det kan skaffes mer enn 400 nye utleieboliger til vanskeligstilte i år. En annen gledelig nyhet i budsjettet er at Næringsdepartementet øker satsingen på gründerbedrifter ved å øke bevilgningen til kommersialisering av forskningsresultater gjennom Forny 2020 med 15 millioner kroner og til etablerertilskudd gjennom Innovajson Norge med 15 millioner kroner.

For det andre la regjeringen fram en proposisjon med forslag til endringer i byggesaksdelen av Plan og bygningsloven (Prop. 99 L for 2013-14). Hensikten med forslagene er å forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen slik at prosessen tar kortere tid. Regjeringen foreslår blant annet at det ikke lenger skal være nødvendig med kommunal saksbehandling av garasjer eller uthus inntil 50 kvadratmeter som er i samsvar med plan og regelverket ellers

Og for de tredje ble Kommuneproposisjonen lagt fram med en egen meldingsdel om kommunereformen som kommer til å bli lest grundig i kommune-Norge i dagene som kommer. Her beskrives begrunnelse, målsetting og videre prosess for arbeidet med å flytte flere oppgaver til kommunene og med å lage større og mer robuste kommuner. En viktig nyhet i dag er den økonomiske støtten som kommuner som slår seg sammen vil få fra staten. Selv om hovedgrunnen til å slå seg sammen er at man kan styrke fagkompetansen, levere bedre tjenester og utnytte ressursene bedre, er det en del kostnader som er knyttet til selve gjennomføringen av sammenslåingen. For å unngå at disse blir et hinder for å gjøre endringer har vi lagt opp til at et er noen positive økonomiske virkemidler i reformperioden for kommuner som velger å slå seg sammen.:

Det ene er en standardisert modell for å dekke engangskostnader ved sammenslåinger. I stedet for å lage et komplisert søknadsbasert system vil det i stedet være et opplegg der kommunene som slår seg sammen automatisk vil få mellom 20 millioner kroner og 65 millioner kroner, avhengig av antall kommuner som slår seg sammen og folketallet i den nye kommunen etter sammenslåingen.. Hvis fem kommuner slår seg sammen og får et folketall på 65 000 eller mer vil de få 65 millioner i støtte.

Det andre som blir innført er en reformstøtte, en slags gave kommunene kan bruke på det de selv prioriterer, Mange kommuner etterlyser veiprosjekter eller annen infrastruktur finansiert av staten for å slå seg sammen. Å koble sammenslåinger til slike investeringer gir tidkrevende prosesser med usikkert utfall. Vi har i stedet valgt å gi en reformstøtte som betales ut på tidspunktet for sammenslåingen og som kan brukes på det den sammenslåtte kommunen selv ønsker å prioritere. For å kvalifisere for denne støtten må innbyggertallet etter sammenslåingen være minst 10 000. Minstebeløpet man får er 5 millioner, og så øker det med høyere folketall. Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere vil få 30 millioner kroner i reformstøtte.

For det tredje vil dagens inndelingstilskudd, en meget god ordning for sammenslåtte kommuner, bli videreført. Poenget med den ordningen er at den sammenslåtte kommunen får beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som kan gjøre endringer ganske raskt, men deretter får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser

Før sommeren skal Stortinget skal behandle alle disse store sakene. Det blir spennende å følge debatten der, men når det gjelder kommunereform så blir det aller mest spennende å følge alle de lokale debattene som går for fullt over hele landet om hvordan kommunene kan levere velferdstjenester, løse oppgaver og planlegge for fremtidig vekst og næringsutvikling på en enda bedre måte enn i dag.