3,7 milliarder på hud og hår i første halvår

Det er mye morsomt som dukker opp på hjemmesiden til Statistisk Sentralbyrå. Hvis man for eksempel leser omsetningsstatistikk for ulike bransjer ser man et Norge i sterk endring. Nye bransjer dukker opp og store og viktige gamle bransjer blir gradvis borte.

For et par dager siden kom statistikken for "Annen tjenesteyting". Det er de tjenestene som er til overs når alt annet er plassert i andre grupper. En slags eventueltpost i norsk tjenestesektor med en omsetning på rundt 13 milliarder i året.

Det store sektoren innen annen tjenesteyting, som utgjør over halvparten av totalen, er frisering og annen skjønnhetspleie som omsatte for 3,7 milliarder i første halvår, en vekst på tre prosent. Det er ingen finanskrise i hud og hår-bransjen. En mer flat utvikling er det i vaskeri og renseribransjen som omsatte for litt over en milliard første halvår.

I den andre enden av skalaen er det bransjer som er i ferd med å bli helt borte,. Der finner vi verksteder som reparerer varer til personlig bruk, det vil si reparasjon av ting vi eier og har i huset. Vi reparerte ur, gull og sølvvarer for 13 millioner kroner i hele Norge i første halvår, vi reparerte sko og lærvarer for 38 millioner og vi reparerte møbler og boliginnredning for 41 millioner. Nesten ingen ting. Litt annerledes er det for data- og kommunikasjonsutstyr. Datamaskiner og mobiltelefoner reparerte vi for rundt 500 millioner i første halvår. Det var en økning på over ti prosent fra i fjor.

USA: Vekst i BNP på 3,5 prosent

Etter å fire kvartaler på rad med negativ BNP-vekst, var det vekst igjen i tredje kvartal i USA. Dette forteller at den mest langvarige resesjonen siden 2. verdenskrig etter all sannsynlighet er slutt. Wall Street Journal skrev i dag:

"The economy expanded in the third quarter after shrinking for four consecutive quarters, likely marking an end to the worst recession since World War II. But the recovery is expected to be slow, as the economy continues to fight rising unemployment and a persistent credit crunch.".

Så er spørsmålet naturligvis hvor bærekraftig denne oppgangen er og hvor kraftig den vil bli. For å vurdere det kan det være lurt å se litt på hvordan veksten på 3,5 prosent er sammensatt; hvor mye som er eksport, hvor mye konsumentene bidrar med og hvor mye som skyldes statens krisepakker. Wall Street Journal skriver:

"The GDP gain was driven by consumer spending, which rose by 3.4% in the third quarter, compared with a 0.9% drop in the April-to-June period. Consumer spending contributed 2.36 percentange points to GDP growth."

Denne grafen viser at mens konsumentene bidro med 2,4 prosent til veksten, bidro eksporten med 1,5 prosent og staten med 0,5 prosent. Men mye av forbrukernes økte pengebruk skyldes stimulanser fra staten til bilkjøp og boligkjøp. Utfordringen blir å få til en bærekraftig vekst uavhengig av slike statlige støttepakker. New York Times skriver:

"The cash-for-clunkers program helped increase consumer spending on durable goods, which grew by an annual rate of 22.3 percent in the third quarter compared to a decline of 5.6 percent in the previous quarter. Similarly, economists say the $8,000 federal tax credit for first-time homebuyers helped revive spending on housing, which increased 23.4 percent in the third quarter, in contrast to a decrease of 23.3 percent in the second quarter."

Det siste tallet, spending on housing, viser vekst for første gang på tre og et halvt år. Så det er grunn til å håpe at vi nå er på vei ut av tunnelen.

Ostehøvel og binders er ikke Norges viktigste oppfinnelser

Det blir stadig gjentatt at nordmenn opp gjennom historien står bak svært få patenterte oppfinnelser, og at de to eneste tingene av betydning er ostehøvelen og bindersen.

Det er en god historie. Men den er feil. Det er feil at bindersen er norsk. Og det er helt feil at nordmenn ikke står bak oppfinnelser som er langt viktigere. For å ta det i tur og orden: Osthøvelen er faktisk en norsk oppfinnelse, patentert av snekkermester Thor Bjørklund på Lillehammer i 1925. Bedriften gikk nylig til skifteretten, men historien kan en fortsatt lese på hjemmesidene til bedriften som nå drives av konkursboet. Ostehøvelen er en bra oppfinnelse, men ikke i særlig utstrakt bruk utenfor Norge.

Bindersen er det verre med. Det er i følge Wikipedia 27 ulike patenter på binderser. Den versjonen av bindersen som ble patentert av nordmannen Johan Vaaler i 1901 var ikke særlig praktisk og kom aldri i salg. Vinneren ble bindersen som ble lansert av The Gem Manufacturing Company allerede i 1890-årene, men som aldri ble patentert-

Hva er så de største norske oppfinnelsene gjennom tidene? NTNUs Techlology Transfer enhet har laget en liste over de 10 største norske oppfinnelsene som er ganske opplysende. Her er Svend Foyns granatharpun til hvalfangst og Fredrik Rosing Bulls hullkortmaskin som dannet grunnlaget for franske Groupe Bull. På listen er også Tore og Petter Plankes panteautomat som la grunnlaget for etableringen av Tomra i 1972, som i dag er utviklet til en global virksomhet innen resirkuleringsteknologi. Og Söderbergelektroden som ble oppfunnet i 1917 og la grunnlaget for Elkem og annen moderne metallurgisk industri.

Men øverst på denne listen over store norske oppfinnelser troner Kristian Birkeland og Sam Eydes "Fremgangsmaade og apparater til fremkaldelse av kraftige kemiske reaktioner i luftarter og luftblandinger". Kristian Birkeland ble utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo i 1898, i en alder av 31 år. Veien fra fiasko til ny mulighet kan noen ganger være kort. 6. februar 1903 skulle Birkeland demonstrere sin elektriske kanon i festsalen i Urbygningen ved Universitetet. Det var presse og prominente gjester fra våpenindustrien til stede. Men etter to vellykkede tester tidligere på dagen gikk det veldig galt:

Professor Birkeland holdt en kort tale, der han blant annet sa til gjestene at de kunne sitte helt rolig: "Når jeg slår på strømmen, vil de verken se eller høre noe, uten smellet fra prosjektilet som slår inn i plankeveggen". "Så slo jeg bryteren i. Det ble i ett glimt et øredøvende og fresende spetakkel. Flammene sto langt ut av munningen," berettet han etterpå om det som var en kortslutning på 10.000 ampere. "Dette var det mest dramatiske øyeblikk i mitt liv – med dette ene skudd skjøt jeg mine aksjer fra 300 og ned i null. Men prosjektilet satt i blinken!"

Birkelands eksperiment var en total fiasko, men lysbuen fra kortslutningen var svaret på et helt annet problem Birkeland var interessert i: hvordan skape en elektrisk utladning som kan binde nitrogen i luft og danne grunnlaget for industriell salpeterproduksjon. Så ut av norgeshistoriens mest spektakulære kortslutning, ble grunnlaget for Norsk Hydros etablering i 1905 lagt. Denne sammenhengen er godt beskrevet på Norsk Hydros nettsider.

Det er ikke tilfeldig at Universitetet i Oslo har kalt sitt Technology Transfer Office for Birkeland Innovasjon. Ikke et vondt ord om ostehøvelen, men Birkeland og Eyde har hatt betydelig mer å si for både norsk histore og verdens matproduksjon.

Innovasjonskonferansen 2009 - med Giske på talerstolen

I dag ble Innovasjonskonferansen 2009 arrangert av Abelia, Norsk Industri og OLF. Det var en flott samling av bedrifter og organisasjoner som er opptatt av innovasjon. Flere svært bra foredragsholdere, med Trond Giske i spissen som holdt sitt første foredrag som ny næringsminister.

Trond Giske åpnet innlegget sitt med å rose Abelia og de øvrige organisasjonene som kom med konkrete innspill til tiltakspakken mot finanskrisen tidligere i år. Han sa også at rapporten fra Abelia om innretningen på Innovasjon Norge er et viktig bidrag til jobben han skal gjøre fremover. Og så gjentok han poenget om at Wayne Gretzky ble best i ishockey fordi han var opptatt av ikke være der pucken er, men der den kommer. Det er det næringslivet som kommer politikken og virkemiddelapparatet skal legge til rette for.

Det er ikke så mange dager Trond Giske har vært minister, og selvsagt farlig å overtolke budskapet. Men det var i hvert fall to ting han understreket veldig tydelig. Det ene er at deler av næringslivet ikke er ute av finanskrisen enda. Fordi prosjektenes varighet i deler av industrien er ganske lang, tar det tid før krisen slår inn for fullt. Dette gjelder for eksempel for verftsindustrien og leverandører til oljeindustrien. Her er man på vei inn i tunnelen og ikke på vei ut nå. Dette vil også kunne ramme forskningsinstitutter og andre kunnskapsleverandører som leverer til det eksportrettede næringslivet. Staten kan ikke kjøpe bildeler og rigger. Men staten kan bidra til rammevilkår som gjør perioden i tunnelen lettere.

Det andre budskapet var at satsing på høyere utdanning og forskning er en helt sentral del av næringspolitikken. For det er kunnskap og innovasjon som er nøkkelen til å lykkes i fremtiden. Giske hørtes ut som han egentlig kunne tenke seg at flere av disse politikkområdene var samlet i et departement. Men når det ikke har vært mulig denne omgangen, lovet han at han uansett vil sørge for at næringspolitikken og kunnskapspolitikken blir sett i sammenheng. Det er positivt.

En god påminnelse om sammenhengen mellom verdiskaping og kunnskap fikk vi litt senere på dagen fra Ole Enger, konsernsjef i REC. Han hadde før børsåpning lagt fram RECs kvartalsresultat og opplevde at aksjen falt 8 prosent da han sa at bedriften mangler kompetanse gjennom hele verdikjeden. På innovasjonskonferansen minnet Ole Enger om at RECs suksess ikke skyldes at Norge er et av landene i verden med mest sol. Det skyldes kompetanse på silisiumproduksjon. De konkurrentene som vokser raskest i dag er kinesiske bedrifter. Og i følge Enger er det kineserne som i dag er ledende på neste generasjons teknologier innenfor solenergi og som REC må konkurrere med.

Et annet høydepunkt på konferansen var et fyrverkeri av en svensk foredragsholder som heter Fredrik Hären som bor i Singapore. Han beskrev utviklingslandenes konkurransefortrinn og hvordan kreativiteten i disse landene ikke stopper opp fordi det er tilbakeslag i verdensøkomien, men at de i stedet tar ledelsen på flere viktige områder som har med kunnskap og innovasjon å gjøre. Jeg håper vi skal få ut noen videoklipp etter hvert med både Giske, Enger og Hären på websidene til Innovasjonskonferansen 2009.

Richard Dawkins vs Bill O'Reilly

...eller Gud vs vitenskap om man vil. Klassisk TV fra Fox News med forsker og forfatter av The Greatest Show on Earth Richard Dawkins mot programleder og religionstalsmann Bill O'Reilly.

Og verdens beste land å bo i er... Finland

Financial Times skriver i dag om en rangering av hvilke land det er best å bo i. Rangeringen av 140 land er laget av den engelske tenketanken Legatum, og har en litt annen rekkefølge enn UNDPs Human Development Index som jeg tidligere har skrevet om.

Finland er øverst på denne listen. Norge er på en femte plass her, bak Sveits, Sverige og Danmark. Nederst er Yemen, Sudan og Zimbabwe. Men som på UNDPs liste er forskjellene små mellom landene i toppen.

The 2009 Legatum Prosperity Index heter undersøkelsen. Noe av det spennende her er websidene som gir mulighet til å se ulike rangeringer (på helse er for eksempel Norge på 10. plass, mens Norge er på første plass på utdanning). I tillegg kan man se ulike landprofiler som beskriver status på de ulike områdene (her kan man lese at Norge scorer høyt på utdanning fordi vi bruker mest penger og fordi det er ganske få elever pr lærer, mens faglig nivå ikke ser ut til å være sammenlignet).

Legatum trekker noen mer generelle konklusjoner om mønstre og forklaringer på hvorfor noen gjør det bra, som man finner i "Key Findings". Og så kan man måle sitt personlige velstandsnivå i www.myprosperity.com.

I tillegg kan man lage grafikk som sammenligner de ulike kriteriene ulike land, for eksempel Kina, India og Russland. Eller hva med våre oljerike venner i Venezuela, Saudi Arabia og Iran? (Cuba, Nord Korea og Libya mangler dessverre her, sannsynligvis fordi det ikke er mulig å få troverdige tall). Og som jeg har skrevet om tidligere, i alle land er man litt opptatt av hvor høyt man er sammenlagt, men aller mest opptatt av å slå naboene. I Daily Mail er de litt skuffet over at UK bare er nummer 12 på listen, men veldig fornøyd fordi UK er foran Tyskland og Frankrike.

Litt kritisk må man også kunne være til presisjonsnivået her. Og det kan være greit å bruke Norge som eksempel. Mens Norge er åpenbart overvurdert på indikatoren Education i denne undersøkelsen fordi den er mer opptatt av å måle volum enn faglig nivå, er Norge tilsvarende undervurdert når det gjelder Economic Fundamentals og Entrepreneurship and Innovation, blant annet fordi rangeringen vektlegger klassiske modenhetsindikatorer som high-tech eksport og ikt-eksport der Norge scorer lavt og ikke innovasjon og omstilling i sektorer der Norge gjør det spesielt godt, for eksempel prosessindustrien eller energisektoren.

Budsjetthøringer i Stortinget

Det er budsjetthøringer i Stortinget om dagen. Finanskomiteen er først ute og hadde åpne høringer torsdag (da blant annet Abelia var med) og fredag. Og utover i ukene som kommer skal alle komiteene ha høringer og avgi innstilling om sine respektive budsjettkapitler.

Den økonomiske situasjonen rundt budsjettbehandlingen er veldig forskjellig fra det som var situasjonen i fjor høst. Da hadde finanskrisen akkurat slått til, uten at det var reflektert i budsjettet i det hele tatt. Så næringslivsorganisasjonenes rolle i høringene var å fortelle om den krisen som akkurat da var i ferd med å ramme oss og at kraftige tiltak ville bli nødvendige for å sikre tilgang til kreditt i mange bedifter. Krisetiltakene kom etter hvert, men selve tiltakspakken kom først i januar.

I år er situasjonen en helt annen. Finanskrisen er en kjent størrelse og en lang rekke krisetiltak og andre tiltak er gjennomført. Så mye at statens utgifter har sprengt grensene for handlingsregelen, noe som kan bli svært problematisk på sikt. Nå har det naturligvis vært riktig å bruke mer av statens penger for å sikre at bankene ikke gikk over ende og for å sørge for lån til næringslivet når alle andre kilder for kapital tørker inn. Det har også vært viktig å holde oppe aktivitetesnivået på en del områder som ellers ville bli urimelig hardt rammet av krisen. Og krisen ble et slags tidsvindu for å investere i nødvendige infrastrukturprosjekter innen blant annet samferdsel og utdanning, prosjekter som tidligere var vanskelige å gjennomføre på grunn av knapphet på arbeidskraft.

Men Statsministeren har hele veien sagt tydelig at krisepakkene skulle sørge for investeringer som har verdi på lang sikt og at stimulanstiltakene må være av midlertidig karakter slik at de kan avsluttes når krisen er over. Ellers venner vi oss til et for høyt kostnadsnivå, noe som særlig rammer den konkurranseutsatte delen av næringslivet, industri og kunnskapstjenester, som er avhengig at vi ikke har et for høyt kostnadsnivå i forhold til andre land.

Derfor må vi kombinere to ting framover. For det første må vi få ned utgiftsveksten så mye at vi kommer innenfor handlingsregelen igjen i løpet av et par år. Ellers rammes arbeidsplassene i konkurranseutsatt næringliv hardt. For det andre må de tiltakene vi gjennomfører, og det kan bli behov for mer, være av en sånn karakter at det stimulerer det konkurranseutsatte og kunnskapsbaserte næringslivet vi skal leve av i årene som kommer. Det hjelper ikke å stimulere varehandel og boligbygging hvis de som er rammet av den globale krisen er bedrifter som stort sett bare selger til kunder i andre land.

Disse bedriftene kan politikerne bare hjelpe ved å sørge for at det blir mer attraktivt å investere i Norge. Ved å gjøre skattenivået vårt konkurransedyktig. Ved å satse på forskning, utdanning og innovasjon. Og ved å bremse utgiftsveksten statsbudsjettet slik at renter og kronekurs holder seg på et levelig nivå. Det er dette som burde være den viktigste jobben i Stortingskomiteene i ukene som kommer.

Agincourt, Henry V og band of brothers

England har en en stolt militærhistorie med navn som Trafalgar, Waterloo, Blenheim, El Alamein og Battle of Britain. Og litt lengre tilbake i historien hundresårskrigen mellom England og Frankrike som varte fra 1337 til 1453 med knusende engelske seire ved Crecy, Poitiers og Agincourt (uten at det hjalp så mye, England tapte alle sine territorier på det europeiske fastlandet til slutt).

Slaget ved Agincourt ble utkjempet på St. Crispins Day, 25. oktober 1415. Den engelske hæren under ledelse av kong Henrik V, som enda ikke var fylt 30 år, knuste i følge historien en fransk hær som var minst fem ganger så stor. Engelske bueskyttere mot fransk heavy metal. William Shakespeare har laget et av sine mest kjente skuespill om, Henry V, der kongen holder sin tale rett før slaget om "We few, we happy few, we band of brothers". New York Times skriver om slaget ved Agincourt i dag og skriver:

"No one can ever take away the shocking victory by Henry and his “band of brothers,” as Shakespeare would famously call them, on St. Crispin’s Day, Oct. 25, 1415. They devastated a force of heavily armored French nobles who had gotten bogged down in the region’s sucking mud, riddled by thousands of arrows from English longbowmen and outmaneuvered by common soldiers with much lighter gear. It would become known as the Battle of Agincourt."

Men, så er det i følge New York Times en gruppe revisjonistiske historikere fra både England og Frankrike som stiller spørsmålstegn ved om det kan stemme at den franske hæren var fem ganger større enn den engelske. Metoden de bruker har konsekvenser langt utover hundreårskrigen og kan ha betydning også for måter man vurderer muligheten for å vinne kriger i dag, i for eksempel Afghanistan:

"The approach has drastically changed views on everything from Roman battles with Germanic tribes, to Napoleon’s disastrous occupation of Spain, to the Tet offensive in the Vietnam War. But the most telling gauge of the respect being given to the new historians and their penchant for tearing down established wisdom is that it has now become almost routine for American commanders to call on them for advice on strategy and tactics in Afghanistan, Iraq and other present-day conflicts."

Skal it-næringen trekke verden ut av krisen?

"Buyoant tech shares recall the dotcom era" skriver Financial Times i dag på forsiden. Og om det ikke er helt dotcom-nivå på euforien, så er det i hvert fall en mye bedre stemning i it-næringen globalt enn på denne tiden i fjor. Da føltes det som man så ned i en avgrunn. Nå mener de mest optimistiske at teknologisektoren skal trekke hele økonomien opp igjen.

Årsak til den nye optimismen er gode kvartalsresultater. Langt bedre enn ventet på forhånd for flere av de ledende teknologiselskapene. Financial Times skriver:

"Shares in Amazon, the world’s largest online retailer, soared 27 per cent on Friday, returning to a peak last reached at the height of the dotcom boom, after it registered a 28 per cent rise in sales in its latest quarter. Meanwhile, a revival in PC purchases supported the latest earnings from Microsoft and highlighted a broader increase in spending on personal technology, according to analysts."

The Economist skriver om samme fenomen i en artikkel i denne uken om årsakene den plutselige og kraftige nye optimismen:

"There is plenty of other evidence that the darkness that has hung over the information-technology industry for many months is lifting. Three of the sector’s heavyweights - IBM, Intel and Google—recently reported surprisingly robust profits. Even Yahoo!, a struggling internet portal, did less badly than expected. On October 19th Apple stunned even the most bullish investors by posting its best quarterly results ever: revenues came in at $9.9 billion, 24% higher than the same period a year earlier. Venture-capital investments in America are growing again. And Windows 7, the new operating system Microsoft launched on October 22nd, is expected to pep up demand for personal computers and related gear."

De amerikanske teknologilokomotivene har levert forbausende gode resultater. Apples vekst er helt eksepsjonell, men også Microsoft, Google, IBM, Intel og Amazon, alle de mest kjente merkenavnene, leverer sterke tall. Og de fleste av disse er nå ute med nye produkter i dette kvartalet og neste kvartal som vil kunne øke salget ytterligere. Produkter som den internasjonale versjonen av Kindle, Windows 7 og Google Wave.

Man kan jo spekulere på hva det er som gjør at disse bedriftene ikke er like hardt rammet av finanskrisen som vareproduserende industribedrifter. Er ikke musikkspillere, mobiltelefoner og lesebrett til ebøker like konjunkturutsatt? Det er nok i større grad slik et dette nå er blitt nødvendighetsvarer. Men som The Economist minner om, det gjelder uansette bare i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet er spillereglene annerledes:

"Excellent results at Apple, Google and even Intel reflect increased demand from consumers. Apple has benefited from the boom in smart-phones, Google from users clicking on more advertisements and Intel from the popularity of “netbooks”, many of which contain its chips. But companies still account for by far the biggest chunk of technology spending. IBM, which offers the entire range of corporate IT services, from powerful computers to consulting services, is therefore a much better proxy for the overall health of the IT industry. Although its profits were better than expected, its revenues fell by nearly 7% in the third quarter compared with the same period last year. Moreover, it is likelier that the economy, supported by low interest rates and stimulus programmes, is reviving IT, rather than the other way around - a function of IT’s increasing pervasiveness."

Det er med andre ord fortsatt slik at ikt-næringen ikke er en "ny økonomi" som kommer istedet for industri og annet næringsliv. Det er industriens og tjenestesektorens moderniseringsbehov og investeringer i teknologi og outsourcing som vil ha størst betydning for ikt-bedriftene også i fremtiden.

Og plutselig ble Kindle billigere...

Det er ikke hver dag man får slike eposter i inboksen. Men i dag kom denne:

"Hello,

Good news! Due to strong customer demand for our newest Kindle with U.S. and international wireless, we are consolidating our family of 6" Kindles. As part of this consolidation, we are lowering the price of the Kindle you just purchased from $279 down to $259. You don't need to do anything to get the lower price--we are automatically issuing you a $20 refund. This refund should be processed in the next few days and will appear as a credit on your next billing statement.

We'll also send you a follow-up e-mail to confirm the refund once it has been completed. We hope you enjoy your new Kindle. Please send us your feedback at: Kindle-feedback@amazon.com

Sincerely,
The Kindle Team"

Å sette ned prisen etter tre dagers salg på grunn av høy etterspørsel er det ikke så ofte man opplever. Og særlig ikke et de som allerede har kjøpt til en høyere pris får pengene tilbake. Det må man vel kalle god kundeservice.

Amazon Kindle i hus

Mandag ble den internasjonale versjonen av Amazon Kindle lansert. Midt på dagen onsdag leverte DHL min nye Kindle i postkassen hjemme i Bærum. Frakt fra USA tok under to dager. Men bøkene og avisene den skal fylles opp med kommer til å bruke under to minutter på reisen.

Amazons logistikk er veldig imponerende. Før har jeg pleid å bruke amazon.co.uk til å kjøpe bøker, men Kindle må man bestille fra amazon.com i USA. Og i følge "track your package" på amazon.com forlot den lageret i Louisville, Kentucky mandag ettermiddag og ankom Cincinatti, Ohio sent på kvelden. Tirsdag morgen var den i New York og ankom Leipzig, Tyskland tirsdag kveld. Tidlig onsdag morgen ankom den Oslo, ble tollbehandlet raskt og var i postkassen min i litt før kl 13.

Men det er innholdet som er viktigst. En ny bok på Amazon koster typisk rundt 11 dollar. Og gamle klassikere som Adam Smith, John Maynard Keynes, Edward Gibbon, Alexis de Toqueville, Karl Marx, Edmund Burke, Platon osv koster typisk rundt 3 dollar (under 20 kroner). Man kan bygge opp et helt klassisk bibliotek for småpenger. Og når nye bøker koster under 100 kroner blir man ikke akkurat ruinert av det heller. Wall Street Journal tok fram de helt store ordene og skrev mandag:

"On Monday, the Kindle 2 will become the first e-reader available globally. The only other events as important to the history of the book are the birth of print and the shift from the scroll to bound pages. The e-reader, now widely available, will likely change our thinking and our being as profoundly as the two previous pre-digital manifestations of text."

Brettet kan lagre rundt 1500 bøker. Men fordi man også har et arkivert eksemplar online hos Amazon, kan man også oppbevare det der og laste det ned et ubegrenset antall ganger når man trenger et eksemplar (og til seks ulike lesebrett så lenge de er knyttet til samme konto). Når man vil kjøpe en bok eller en avis så lastes den ned til lesebrettet via 3G telefonnettet uten noen ekstra kostnad. Faren for at man skal gå tom for lesestoff er heller ikke overhengende. Det er for tiden 350 000 boktitler å velge mellom, pluss abonnementer på aviser som Financial Times og New York Times.

Det er sikkert ulike meninger om hvor behagelig det er å lese en bok på denne måten. Jeg synes det er like bra som å lese på papir. Dessuten er skriftstørrelsen regulerbar og batteriet holder i mange dager. Og for de som er lei av sakspapirer på papir er denne dingsen også helt perfekt. Ved sende for eksempel en pdf-fil, doc-fil eller html-fil til sin egen Kindle via en egen epostadresse, blir dokumentene konvertert til et format som kan leses på Kindle.

Jeg har begynt å fylle opp denne dingsen med bøker, og vil sannsynligvis brukt en del penger på bøker og aviser i tiden som kommer, det er fristende når man kan surfe på Amazon og med et enkelt klikk få tak i akkurat den boken man vil ha i løpet av noen sekunder. Norske bøker og aviser er dessverre helt framværende, jeg skulle gjerne abonnert på et par norske aviser også på Kindle, og fylt opp med noen norske bøker, men det lar seg ikke gjøre. Jeg håper norske redaktører og forleggere ikke er like bakstreverske som tysk bokbransje som tviholder på lovbestemt fastpris på ebøker. Spiegel Online skriver:

"While people in the US can purchase Dan Brown's book online - and in the blink of an eye - for less than $10 dollars, Germans have to fork over €26 ($39) for it -- and only in bookstores. Although publishers have deemed it worthy of being printed in a first run of 1.2 million copies, they don't plan to offer it as an e-book."

Noen er sikkert negative til at Amazon bruker et proprietært filformat som begrenser muligheten for å bruke andre lesebrett. Jeg er for så vidt enig i at det er et lite problem. Men tilgangen til 350 000 bøker er for mitt vedkommende vikigere. Dessuten blir det helt sikkert et press i retning av større åpenhet ganske raskt når store konkurrenter som Barnes & Noble snart lanserer et konkurrerende lesebrett.

Om retroregjering og andre karakteristikker

Det er grunn til å gratulere alle som har fått en plass i den nye regjeringen, både de nye og de som har vært med en stund. Det måtte bli en del endringer etter valget, og totalt sett synes jeg dette ser ut som et veldig solid mannskap.

Både opposisjonen i Stortinget og politiske kommentatorer har behov for å dele ut noen karakteristikker for å beskrive et helhetlig bilde. Man snakker om retroregjering, gubberegjering, AP-dominert regjering og direktørregjering. Mens andre er mest bekymret for at det er noen nye og uerfarne personer i krevende roller. Sannheten er vel at det både er mye erfaring her og samtidig noen helt ferske ansikter. Det kan være en styrke å ha en slik bredde i mannskapet Men ikke alle karakteristikkene kommer ut av løse luften. For å ta det litt i tur og orden:

For det første er dette en mer Arbeiderpartidominert regjering. Det måtte det bli etter et valg Arbeiderpartiet vant og partnerne gikk tilbake. Arbeiderpartiet har brukt anledningen til å ta styringen over alle de viktigste departementene og sette inn tunge statsråder. Og i tillegg har de gjort Karl-Eirik Schjøtt Pedersen til statsråd for samordning. Omtrent samme rolle som han hadde tidligere, men nå med statsrådstittel. I dette ligger det en styrking av Statsministerens kontors makt på bekostningen av fagdepartementenes selvstendighet. Det er positivt. Paradokset er naturligvis at man må utvide regjeringen med enda en statsråd for å få det til.

For det andre har regjeringen et større innslag av politikere som var aktive på 90-tallet og deretter har gjort andre ting. Det gjelder Sigbjørn Johnsen, Lisbeth Berg Hansen og Grete Faremo (i tillegg var både Jens Stoltenberg og Schjøtt Pedersen statsråder på 90-tallet). Dette er samme grep SV gjorde i forrige periode da de trakk Erik Solheim og Tora Aasland inn i politikken igjen. Jeg ser ikke noe galt i det, heller tvert imot. Sigbjørn Johnsen, Lisbet Berg Hansen og Grete Faremo har en kombinasjon av politisk erfaring og næringslivserfaring i form av lederstillinger og styreverv som gjør dem svært godt egnet til å sitte i regjering. At noen kommer inn i politikken etter å ha vært i annet arbeidsliv kan umulig være negativt. For øvrig er ingen av de tre nevnte over 60 år. Da er det litt tidlig å bli plassert på loftet.

For det tredje er det tilfelle at det er flere med næringslivserfaring i regjeringen. Det er etter mitt syn svært positivt. Spesielt hyggelig synes jeg det er at Grete Faremo som var styrelederen min i Abelia fram til juni, og har lang ledererfaring fra både finansnæringen og it-næringen, er blitt statsråd igjen. En annen dyktig kvinne med tung NHO-erfaring gjennom flere år er Lisbeth Berg Hansen som har vært visepresident i NHO og bedriftsleder i egen bedrift i oppdrettsnæringen. Sigbjørn Johnsen har i tillegg til å være fylkesmann i Hedmark også hatt noen tunge styreverv og også ledet arbeidet med pensjonsreformen. Av statsrådene som fortsetter har både Anne-Grethe Strøm Erichsen og Lars Peder Brekk erfaring fra privat sektor.

Ellers tror jeg det var lurt å beholde en egen minister for forskning og høyere utdanning og la Tora Aasland få fortsette i denne jobben. Det bidrar til å sikre at forskning ikke blir helt glemt midt oppe i de rødgrønne hjertesakene. Og det blir spennende å se hva Trond Giske velger å prioritere som ny næringsminister, jeg håper han også blir en slags kunnskaps- og forskningsminister for privat sektor i den forstand at han ser det som en hovedoppgave å bidra til mer innovasjon, forskning og nyskaping i næringslivet.

Jeg tror denne regjeringen får en tøffere jobb. Det skal strammes inn i offentlige utgifter. Vi skal omstille produksjon og forbruk til nye klimamål. Vi står foran en eldrebølge og store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Det skal gjennomføres en helsereform og en NAV-reform. Da hjelper det å ha politikere med ledererfaring fra flere arenaer.