- En alles kamp mot alle

Dagens Næringsliv har i noen interessante oppslag de siste dagene beskrevet hva som skjer i praksis når vi får deflasjon i økonomien.

Når oljeprisen faller kraftig må oljeselskapene kutte kostnader. Og siden det meste av oljeselskapenes kostnader er knyttet til kjøp av tjenester og utstyr fra underleverandører er det en jakt etter måter å få reforhandlet tidligere inngåtte kontrakter. "En alles kamp mot alle" i følge Rolf Hestenes i Norsk Industri.

I følge offshore.no har Conoco-Phillips sendt ut et brev til alle sine underleverandører der de ber om priskutt på 25-30 prosent. Brevet som er undertegnet av blant annet den norske toppsjefen Steinar Våge sier at:

"… although we recognise that each contract we have in place is unique, we believe that all of our contractors and suppliers must support ConocoPhillip in our efforts to reduce our costs, as a failure to achieve this may lead to work being deferred or cancelled".

Deflasjon er brutalt. Leverandørene kan jo ikke sette ned prisene over natten, for de har sine lønnskostander og investeringer som er gjort tidligere som skal betales. Men alternativet til å sette ned prisene kan være utsettelser og avlyste prosjekter. Omtrent som å velge mellom pest og kolera. 

Hvor mye koster det egentlig å drive på norsk sokkel? En feilsendt e-post fra Det Norske om det Statoil-opererte Fulla-prospektet gir noen interessante tall. En letebrønn det tok 116 dager å bore kostet omtrent 500 millioner kroner.  Det ble i følge Oljedirektoratet påbegynt 56 letebrønner på norsk sokkel i 2008, noe som er ny rekord. Ved inngangen til 2009 er stemningen en helt annen.

Ingen shoppingkrise

Jeg må innrømme at jeg har vært litt tvilende til de mest dramatiske påstandene om at varehandelen i Norge er i en omfattende krise. Og i dag kom tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser at vi handlet mer i desember 2008 enn i desember 2007:

"Verdiindeksen for detaljhandel totalt gikk opp med 3,2 prosent fra desember 2007 til desember 2008. Dagligvarebutikkene omsatte i verdi (ikke justert for prisendringer) for 9,0 prosent mer i samme periode. Omsetningen av elektriske husholdningsapparater, møbler og byggevarer med bredt vareutvalg hadde en nedgang på henholdsvis 6,5, 5,6 og 4,5 prosent i desember i fjor sammenlignet med desember året før."

Problemene er med andre ord veldig ujevnt fordelt og noen spesialistbutikker er utvilsomt rammet av at folk låner mindre og sparer mer. Men veldig mye går bra fortsatt, selv om det er slik at vi innenlands i Norge kan oppleve at ting blir en del verre før de blir bedre igjen. Hovedutfordringen er å få til omstilling og innovasjon, og bedre Norges internasjonale konkurransekraft slik at bedrifter som konkurrerer med resten av verden ansetter folk igjen og at disse begynner å bruke penger på biler, hus, elektronikk og dagligvarer. Det kan ta litt tid. Da er det tross alt bra å konstatere at varehandelen gikk mye bedre enn mange fryktet i desember.

En annen målestokk på effektene av finanskrisen (i en litt smalere del av befolkningen) er det såkalt Porsche Cayenne-indeksen som jeg har vært inne på før. Den måler antall biler av merket Porsche Cayenne som ligger ute til salgs på Finn.no. Den 29. desember viste indeksen 56. I dag viser den 42. Så det er vel ikke panikktilstander.

Max Manus AS

Jeg er blant den millionen som har sett filmen om Max Manus og latt meg imponere. Både av personen Max Manus, av det Oslogjengen gjorde under krigen og av en veldig bra film.

Etter krigen grunnla Max Manus en bedrift som finnes den dag i dag og heter Max Manus AS. Til å begynne hadde bedriften agentur for kontormaskiner fra Philips og Olivetti i Norge. I dag leverer Max Manus it-løsninger for talegjenkjenning til helsesektoren og er Skandinavias ledende selskap innen tale til tekst produkter

Max Manus utvikler og tilpasser avanserte løsninger for talegjenkjenning og digital diktering og har gjort dette i samarbeid med Philips basert på teknologi fra Speech Magic. Hvordan denne overgangen fra tale til tekst foregår kan man se i denne saken i VG fra februar i fjor. Jeg har en gang hatt fått dette demontrert dette live og kjørt på en vanlig bærbar PC. Imponerende saker. 

Og i dagens integrerte verden der alt skal henge sammen er disse produktene selvfølgelig også integrert i og tilpasset eksterne bilde- og dokumenthåndteringsløsninger, og for eksempel til pasientjournalene til Dips. Med andre ord en viktig del av jobben for å modernisere helsesektoren og frigjøre ansatte fra kjedelige og manuelle rutineoppgaver som teknologi kan overta.

Kunnskap, forskning og innovasjon i krisepakken

Jeg er i grunnen ganske fornøyd. Etter en ganske travel dag, blant annet med et møte i NHD med Sylvia Brustad i ettermiddag sammen med en 7-8 berørte næringslivsorganisasjoner, har jeg fått tid til å lese igjennom alle deler av krisepakken regjeringen la fram i dag. Og er fortsatt ganske fornøyd.

Nå er det selvfølgelig litt av hvert i denne pakken, og ikke alt er like lett å forstå at er krisetiltak (hva har for eksempel bevilgninger til politiet med finanskrisen å gjøre?). Men det er oppsiktsvekkende mye som både er bra for innovasjon, forskning og omstilling til et mer moderne og kunnskapsintensivt næringsliv. Og der er lagt vekt på tiltak som kan bidra til at bedriftene ikke stanser de gode teknologi- og innovasjonsprosjektene de skal leve av i fremtiden.

Abelia la fram en "Kunnskapspakke" rett før jul. Og vi må konstatere at en hel rekke av disse innspillene våre til regjeringen er fulgt opp. SkatteFunn, Brukerstyrt innovasjon (BIA), Forsknings- og Utviklingskontrakter (IFU/OFU), nærings Ph.D. og etablererstipend styrkes. Det er nye prosjektmidler til ikt-satsninger for å effektivisere kommunesektoren. Og det er en stor satsing på energieffektivisering i bygg.

Målet kan ikke være å gjøre alle særinteresser fornøyd. Målet er heller ikke å bevare hver eneste arbeidsplass og hver eneste bedrift. Abelia har vært opptatt av at tiltakene særlig skal styrke konkurranseevnen og bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er mer lønnsomt, mer miljøvennlig og mer kunnskapsintensivt enn det som gikk inn i krisen. Både Inge Jan og Hilde skriver om dette på sine blogger. Og Abelia har kommentert på hjemmesiden vår tidligere i dag. 

Regjeringen har gjort en bra jobb når det gjelder å konsentrere seg om dette og unngå ting som ikke har noe med næringslivets konkurranseevne å gjøre. Litt "ekstrem oppussing" er det naturligvis. Men det virker som om de fleste av disse tiltakene handler om energieffektivisering, rehablitering og infrastruktur som det ville vært fornuftig å gjøre uansett, og da kan det være smart å bruke anledningen nå til å fremskynde noen gode prosjekter.

Er det da ikke noe som kunne være bedre? Jo, det er det er særlig to ting: For det første er dette ingen bankpakke. Den løser ikke kredittutfordringer mange bedrifter opplever som det mest akutte problemet akkurat nå. Vi vet ikke før 9. februar hva regjeringen vil gjøre med dette. For det andre har denne krisepakken en for dårlig innretning når det gjelder å nå de større eksportbedriftene. Forslaget fra regjeringen om utsatt skatt er innrettet slik at det ikke vil virke så godt for disse bedriftene fordi det er et tak på hvor mye skatt du kan skyve på. Og andre skatteforslag har ikke regjeringen kommet med. Det er en svakhet en en ellers bra pakke.

Hvor lenge varer en økonomisk krise?

Regjeringen har så langt varslet to "krisepakker" for å motvirke effektene av den pågående finanskrisen.

Den ene pakken kommer mandag 26. januar og har som mål å sørge for investeringer i infrastruktur og kompetanse - og kanskje skatteletter - som gjør næringslivet og enkeltpersoner  som rammes bedre rustet til å klare krisen. Den andre pakken er en "bankpakke" som kommer 9. februar som skal sikre at næringliv og privatpersoner får tilgang til lån i en tid der bankene har behov for å øke sin egenkapital. Noen tror det blir enda flere pakker.

Men hvor sterk dosering skal man bruke? Hvor lenge varer egentlig en stor øknomimisk krise? Finansbloggen "The Big Picture" gjorde meg oppmerksom på et notat av Carmen M. Reinhart fra University of Maryland og Kenneth S. Rogoff fra Harvard som heter "The Aftermath of Financial Crises". Notatet ser både på "asset market collapses" og "banking crises" og sammenligner dagens krise med tidligere kriser.

Norge er for øvrig godt representert i de historiske dataene de ser på. Vi har æren av å både være en av "the big five" innen bankkriser (som utgjør Spania 1977, Norge 1987, Finland og Sverige 1991 og Japan 1992). Og Norge er også en av to historisk boligpriskollapser der prisene er statistisk dokumentert (Norge 1899 og USA 1929). Og konklusjonen er blant annet:

"Broadly speaking, financial crises are protracted affairs. More often than not, the aftermath of severe financial crises share three characteristics. First, asset market collapses are deep and prolonged. Real housing price declines average 35 percent stretched out over six years, while equity price collapses average 55 percent over a downturn of about three and a half years.

Second, the aftermath of banking crises isassociated with profound declines in output and employment. The unemployment raterises an average of 7 percentage points over the down phase of the cycle, which lasts onaverage over four years. Output falls (from peak to trough) an average of over 9 percent, although the duration of the downturn, averaging roughly two years, is considerably shorter than for unemployment.

Third, the real value of government debt tends to explode, rising an average of 86 percent in the major post–World War II episodes. Interestingly, the main cause of debt explosions is not the widely cited costs of bailing out and recapitalizing the banking system. (...) In fact, the big drivers of debt increases are the inevitable collapse in tax revenues that governments suffer in the wake of deep and prolonged output contractions, as well as often ambitious countercyclical fiscal policies aimed at mitigating the downturn."

I notatet kan vi for øvrig også se at mens boligprisfallene i dagens krise har et stykke igjen til nivåene fra 1990-tallet (men USA har et dobbelt så stort boligprisfall som i 1929), så er fallene i aksjekurser i dagens krise historiske. Island har satt verdensrekord og Østerrike har slått USA i 1929, mens Irland og Ungarn er på god vei. Notatet er på bare 13 sider og vel verdt å lest igjennom. 

Ny European Innovation Scoreboard

I uken som gikk la EU fram 2008 utgaven av European Innovation Scoreboard. Det er en sammenligning av europeiske lands innovasjonsevne som tar utgangspunktet i EUs Lisboa-strategi for økt konkurranseevne i forhold til USA og Japan. Den er gjennomført siden 2001 og inkluderer også Norge, Sveits og Island i tillegg til EUs medlemsland. Her er PDF-versjon.

I følge EU-kommisjonen viser rapporten "substantial progress on innovation in Europe" i forhold til tidligere. Og det er jo fint. Men hvordan ser det ut i de enkelte landene? Og i Norge?

Rapporten deler Europa inn i fire landgrupper når det gjelder innovasjonsevne. "Innovasjon leaders" er Sveits, Sverige, Finland, Danmark, UK, Tyskland. Et lite stykke bak kommer en gruppe "innovation followers" med Østerrike, Irland, Belgia, Frankrike og Nederland. Et stykke bak disse kommer "moderate innovators", Spania, Italia, Hellas, Portugal, Estland, Tsjekkia, Slovenia - og Norge. Og i siste gruppe er "Catching-up countries" som er de nyeste medlemmene i EU, land som ligger bak, men er i ferd med å ta innpå de andre.

Denne inndelingen stemmer i all hovedsak med det man skulle tro på forhånd. Landene med høyest levestandard og høyest vekst er også best på innovasjonsevne. Fordi innovasjon er selve nøkkelen til å få til vekst. Et land - Norge - skiller seg voldsomt ut her. Norge er et paradoks fordi Norge ser ut til å kombinerer høy vekst og høyest levestandard med lav innovasjonsevne. Men kan dette være riktig?

Norges rare plassering på slike rangeringer har litt med oljeformue å gjøre. Men hovedproblemet er nok at norsk næringsliv er en del mer innovativt enn indikatorene i denne undersøkelsen fanger opp. Også innovasjonsmeldingen regjeringen nylig la fram er opptatt av å problematisere dette. 

Men uansett kvalitet på indikatorene i en undersøkelse er det først og fremst nå i finanskrisen vi virkelig får testet hvor robuste vi er når det gjelder å håndtere endrede markedsforhold og nye muligheter. Når man rammes av ytre sjokk er innovasjonsevnen vår er noe av det viktiste vi har.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/cab88697b6ef7fdcb81c4925214b1b24d64b39a9

Dystre tall fra industrien

Stein Lier Hansen (bildet) og Knut Sunde la fram Norsk Industris konjunkturrapport på en pressekonferanse tidligere i dag, en rapport som var kraftig forhåndsannonsert både i VG og i NRK. Hele rapporten kan leses her. Den gir en veldig god oversikt over hvordan den globale finanskrisen rammer konkurranseutsatt eksportindustri.

Det mest bekymringsfulle i rapporten er det store antallet bedrifter som svarer at de har problemer med tilgang på nye lån og at dette hindrer bedriftene i å investere. Fordi mange eksisterende lån forfaller i tiden som kommer er dette en alvorlig situasjon som kan bli dramatisk verre hvis man ikke gjør noe raskt for å tilføre bankene ny egenkapital:

"I løpet av neste år forfaller obligasjonslån notert på Oslo Børsen for en verdi av et betydelig antall milliarder kroner. Dette kan bli krevende å få refinansiert om ikke finansmarkedet raskt fungerer vesentlig bedre enn i dag. Det store spørsmålet er i hvilken grad bankene er villige og i stand til å overta denne finansieringen."

Det er en god rapport Norsk Industri har lagt fram. Den dokumenterer den kraftige veksten i industrisysselsetting og eksport som har vært i Norge de siste årene og hvordan finanskrisen nå skaper bråstopp. Kort oppsummert:

"Fra 2005 til 2008 økte industrisysselsettingen med om lag 40 000 personer. På det høyeste i fjor var det mer enn 300 000 sysselsatte i industrien. I tillegg var det om lag 10 000 innleide og 30 000 årsverk i industribedriftene er registrert som aktivitet i servicenæringen. De siste månedene er sysselsettingen redusert kraftig, første og fremst ved at antall innleide har gått ned, og på grunn av permitteringer og oppsigelser i en lang rekke bedrifter."

Dette er bedrifter som er fullt ut konkurranseutsatt internasjonalt og konkurrerer med land med langt lavere kostnader enn Norge. Industrien må derfor være ledende på innovasjon, teknologi og kompetanse innenfor sin bransje internasjonalt. Derfor er norsk industri noen av både forskningens, kunnskapsrådgivernes og ikt-næringens viktigste kunder. Skal man konkurrere med Kina og India må man være verdensledende på innovasjon og teknologi.

Og derfor er det sludder når Bellona påstår at det er en motsetning mellom tradisjonell industri og forskningsbasert grønn industri. Norsk industri er ledende i verden når det gjelder miljøtiltak og energieffektivitet. Det er dessuten forskningen og  innovasjonsevnen i dette næringslivet som må sørge for at vi løser klimautfordringer i årene som kommer. Vi kan ikke vedta nye bedrifter i Stortinget. Det lages ikke miljøteknologi i Miljøverndepartementet. Det er industrien og resten av næringslivet som må utvikle fremtidens miljøløsninger i samspill med kunder, universiteter og forskningsinstitutter som Sintef, IFE og IRIS. 

Og da trenger man gode rammebetingselser for forskning og innovasjon, noe Norsk Industri er opptatt av i sine forslag til tiltak:

"Vi mener Regjeringen bør øke rammen for lavrisikolån via Innovasjon Norge med et tosifretmilliardbeløp. Dette koster kroner null over statsbudsjettet. I tillegg vil vi foreslå å øke både rammen for innovasjonslån med et milliardbeløp, vesentlig øke rammen og støtteintensiteter samme sted for IFU‐kontrakter, brukerstyrte forskningsprosjekter i Forskningsrådet samt omdisponere/øke rammentil Enovas satsing på ny teknologi. Dette koster penger. Dette kan for så vidt porsjoneres ut, men retningen bør være klar i krisepakka som lanseres 26. januar."

Norsk Industris innretning på disse tiltakene er helt på linje med de Abelia lanserte i desember i vår "Kunnskapspakke". Det er ikke mulig å forhindre at det blir konkurser og økt ledighet. Men det er mulig å bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er både mer konkurransedyktig, mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen.

- Det største fallet verden har sett

Jeg har vært to dager i Sandefjord på det årlige toppmøtet til Norsk Petroleumsforening. Oljeindustripolitisk seminar kaller de det selv, men bak dette trauste navnet skjuler det seg en imponerende møteplass for ledere i oljenæringen, politikere og embetsverk.

Nå er det vel rundt 12 år siden jeg var med sist. Siden den gang er det vokst til over 300 deltagere. Selve konferansen er ganske kjedelig i formen, det er alt for mange lange politiske foredrag. Men som møteplass for oljeselskaper og leverandører fungerer det. Og så treffer man masse gamle kjente fra oljemiljøet. Tore O. dukket også opp, med en Obama t-skjorte kjøpt i Virginia på selve valgdagen.

Et høydepunkt på programmet var energianalytiker Neil McMahon (bildet) i Sanford C. Bernstein. Han advarte mot synkende interesse for norsk sokkel blant de store internasjonale oljeselskapene. Han hevdet også og at dagens prisfall på olje kan bidra til at norsk sokkel får det største fallet i oljeproduksjon verden noengang har sett i 2010. 

OLF har for øvrig kommentert og mener at dette er en overdrivelse. Men McMahon og OLF er helt enige om at det oljeselskapene trenger nå er mer areal å jobbe med. Uten åpning av nye områder for leteaktivitet vil fallet på norsk sokkel bli bratt.

En annen veldig interessant presentasjon var Gunn Wersteds foredrag om finanskrisen. Hun forklarte hvordan egenkapitalsituasjonen i bankene gjør at gode prosjekter i næringslivet ikke får lån. 

Ellers er denne konferansen kjent for konkurransen der deltakerne skal tippe hva oljeprisen vil være om et år når neste konferanse arrangeres. Aldri har det vært bommet så mye. Det var ikke mange som trodde oljeprisen ville være 45 dollar for et år siden.

Boligprisene ned 10,4 prosent fra toppen

Under overskriften "Stor prisnedgang for alle boligtyper" la Statistisk Sentralbyrå i dag fram tall for boligprisutviklingen til og med fjerde kvartal 2008.

Og fasiten er at boligprisene falt 6,2 prosent fra tredje til fjerde kvartal i 2008. De falt med 7,5 prosent fra fjerde kvartal i 2007. Og fra pristoppen våren 2008 har prisene falt med 10,4 prosent. Ganske stort fall på kort tid. Vi må vel 20 år tilbake i tid for å finne noe tilsvarende. Men i 1987-92 falt boligprisene hele 50 prosent før det stoppet. Peter Hermanrud mener for øvrig at boligprisene kan falle like mye også i denne runden.

Men ganske mye var helt annerledes tidlig på 90-tallet. I skrekkåret 1992, etter at boligprisene hadde falt rundt 50 % fra toppen, ble rentene i Norge satt videre opp og et typisk boliglån kunne ha en rente på 12-13 prosent. Hvorfor? Fordi Norges Banks rentepolitikk var styrt av målet om stabil kronekurs. Når Norge gikk dårligere og kronen ble svakere fikk vi alle høyere boligrente. I dag styrer Norges Bank etter et inflasjonsmål. Det gjør at renten går ned når prisene faller.

- This is an economic Pearl Harbor

Interessant språkbruk fra Warren Buffett (en av verdens mest vellykkede investorer) dette med "economic Pearl Harbor". Poenget hans er ikke at dette er krig, men at finanskrisen i likhet med Pearl Harbor er et slags vendepunkt der regjeringen må gjøre noe resolutt for å unngå en negativ spiral der frykt leder til enda mer frykt. Og det er bare den amerikanske føderale regjeringen som har tilstrekkelig maktmidler.

For de teknologisk interesserte er det en annen interessant ting ved denne videoen fra YouTube. Man kan nå se den i vanlig kvalitet eller i høy kvalitet. Og Arne Krokan skriver på sin blogg at det også er videoer i HD-kvalitet på YouTube. Blant annet denne med Barack Obama. 

Her har det dukket opp to nye og interessante knapper under videoen. På høyre side har vi knappen for "Watch in HD". Men enda mer interessant er knappen på venstre side der det står "Click to download". Nestlastbare HD filmer på YouTube i en forbløffende bra kvalitet. Det spørs om ikke dette nå kan bli en ganske reell konkurrent til TV-kanaler og DVD som distribusjonsform for levende bilder.

Arabiske land har tapt 2500 milliarder dollar

I følge BBC har krisen kostet arabiske land tilsammen 2 500 milliarder dollar de siste fire månedene. I følge Kuwaits utenriksminister har gulfstatene stoppet eller utsatt 60 % av sine utviklingsprosjekter. E24 skriver om samme sak.

Slik jeg tolker artikkelen har BBC gjort en regnestykke der de legger sammen effektene av lavere inntekter på grunn av en lavere oljepris og tapene i formue fordi verdiene av investeringer de har gjort i verdipapirer og eiendom i andre land faller. Norge er jo i en lignende situasjon der staten taper milliardinntekter på lavere oljepris samtidig som verdien av oljefondet synker. 

Men Norge er heldigvis langt mindre avhengig av en høy oljepris enn mange andre oljeeksportører. Vi har vært flinkere enn andre til å spare i gode tider og bare brukt avkastningen av oljefondet. Mange andre land har økt kostnadene sine i takt med høyere oljepris.

Et land som ikke har holdt kostnadene nede er Venezuela I følge Bloomberg trenger Venezuela en oljepris på minst 70 USD for å opprettholde investeringene i oljevirksomheten. I følge flere nyhetsmedier er Hugo Chavez tvunget til å reversere nasjonaliseringen av oljeindustrien og skal be Big Oil komme tilbake igjen. I mellomtiden skal de finansiere drift av offentlig sektor ved å tappe valutareservene sine. 

Den særdeles inkompetente varianten av sosialismen Venezuela praktiserer ser ikke ut til å tåle en oljepris lavere enn 70 dollar. Da må storkapitalen hjelpe til. Det blir interessant å se om Exxon og ConocoPhillips som ble presset ut av Venezuela for to år siden er interessert i å komme tilbake.

Hvordan rammes ikt-bedriftene av nedgangen?

Ikt-bedrifter lager datautstyr, kommunikasjonsutstyr, tjenester og software til stort sett alle deler av næringslivet og samfunnet ellers. I alle land. Ingen er så avhengig av investeringsviljen i andre bransjer som ikt-bedrifter.

Derfor skulle man tro at en finanskrise med bratt nedgang i finansnæringen, eksportindustrien, boligbyggingen, varehandelen og varetransporten ville ramme ikt-bedriftene aller hardest. Særlig fordi det samtidig også er nedgang i privatmarkedet når forbrukerne låner mindre og sparer mer.

The Economist har likevel en ganske optimistisk vurdering av "the technology industry in the downturn". De minner om at ikt-næringen denne gangen i motsetning til i 2000-03 ikke er årsaken til boblen og at ikt-budsetter i næringslivet generelt er ganske slanke allerede: 

"...last time around the IT industry was not the victim of an economic crisis, but its cause, says Graham Vickery, author of the OECD report. For years companies had spent far too much on technology, buying more e-commerce software than they could ever hope to use, for example. When the bubble burst they abruptly cut spending. Today IT departments are much less prone to wasting money. In fact, says Mark Raskino of Gartner, another market-research firm, most are quite lean. Further cuts in technology budgets would be difficult, he argues, since they would require many firms to reorganise themselves first. “IT is certainly not sacrosanct, but fairly low on the list of things to cut,” he says."

The Economist minner også om at det er noen pågående kraftige teknologiskift i retning "cloud computing" og mobilt internett som skaper en stor ny plattform for tjenesteutvikling og innovasjon:

"Will the industry therefore emerge selling commodity products? Actually, commoditisation and standardisation are creating new platforms for innovation. Cloud computing, for example, should allow small firms and even individuals to outsource computer management rather than doing it themselves—something that is only an option for big firms at present—and open up new opportunities for the industry by allowing it to reach into new fields. 

The rapidly growing mobile internet gives a glimpse of what is to come. Only a year ago, downloading software to an iPhone or other “smart” mobile device was only for technophiles. Now it is commonplace. Over 300m applications, including games and utilities, have been downloaded from Apple’s App Store alone."

Det er med andre ord noen nye muligehter der ute akkurat nå. Selv om for eksempel bilindustrien sliter med et helt katastrofalt fall i salget (og ikke bare de amerikanske produsentene sliter, noe denne analysen av bilidustrien fra The Economist viser), er det nok også slik at mange av svarene må komme i form av ikt-innovasjoner som kutter kostnader, øker kvaliteten og reduserer negative miljøpåvirkninger.