søndag 25. januar 2009

Hvor lenge varer en økonomisk krise?

Regjeringen har så langt varslet to "krisepakker" for å motvirke effektene av den pågående finanskrisen.

Den ene pakken kommer mandag 26. januar og har som mål å sørge for investeringer i infrastruktur og kompetanse - og kanskje skatteletter - som gjør næringslivet og enkeltpersoner  som rammes bedre rustet til å klare krisen. Den andre pakken er en "bankpakke" som kommer 9. februar som skal sikre at næringliv og privatpersoner får tilgang til lån i en tid der bankene har behov for å øke sin egenkapital. Noen tror det blir enda flere pakker.

Men hvor sterk dosering skal man bruke? Hvor lenge varer egentlig en stor øknomimisk krise? Finansbloggen "The Big Picture" gjorde meg oppmerksom på et notat av Carmen M. Reinhart fra University of Maryland og Kenneth S. Rogoff fra Harvard som heter "The Aftermath of Financial Crises". Notatet ser både på "asset market collapses" og "banking crises" og sammenligner dagens krise med tidligere kriser.

Norge er for øvrig godt representert i de historiske dataene de ser på. Vi har æren av å både være en av "the big five" innen bankkriser (som utgjør Spania 1977, Norge 1987, Finland og Sverige 1991 og Japan 1992). Og Norge er også en av to historisk boligpriskollapser der prisene er statistisk dokumentert (Norge 1899 og USA 1929). Og konklusjonen er blant annet:

"Broadly speaking, financial crises are protracted affairs. More often than not, the aftermath of severe financial crises share three characteristics. First, asset market collapses are deep and prolonged. Real housing price declines average 35 percent stretched out over six years, while equity price collapses average 55 percent over a downturn of about three and a half years.

Second, the aftermath of banking crises isassociated with profound declines in output and employment. The unemployment raterises an average of 7 percentage points over the down phase of the cycle, which lasts onaverage over four years. Output falls (from peak to trough) an average of over 9 percent, although the duration of the downturn, averaging roughly two years, is considerably shorter than for unemployment.

Third, the real value of government debt tends to explode, rising an average of 86 percent in the major post–World War II episodes. Interestingly, the main cause of debt explosions is not the widely cited costs of bailing out and recapitalizing the banking system. (...) In fact, the big drivers of debt increases are the inevitable collapse in tax revenues that governments suffer in the wake of deep and prolonged output contractions, as well as often ambitious countercyclical fiscal policies aimed at mitigating the downturn."

I notatet kan vi for øvrig også se at mens boligprisfallene i dagens krise har et stykke igjen til nivåene fra 1990-tallet (men USA har et dobbelt så stort boligprisfall som i 1929), så er fallene i aksjekurser i dagens krise historiske. Island har satt verdensrekord og Østerrike har slått USA i 1929, mens Irland og Ungarn er på god vei. Notatet er på bare 13 sider og vel verdt å lest igjennom.