I følge EU-kommisjonen viser rapporten "substantial progress on innovation in Europe" i forhold til tidligere. Og det er jo fint. Men hvordan ser det ut i de enkelte landene? Og i Norge?
Rapporten deler Europa inn i fire landgrupper når det gjelder innovasjonsevne. "Innovasjon leaders" er Sveits, Sverige, Finland, Danmark, UK, Tyskland. Et lite stykke bak kommer en gruppe "innovation followers" med Østerrike, Irland, Belgia, Frankrike og Nederland. Et stykke bak disse kommer "moderate innovators", Spania, Italia, Hellas, Portugal, Estland, Tsjekkia, Slovenia - og Norge. Og i siste gruppe er "Catching-up countries" som er de nyeste medlemmene i EU, land som ligger bak, men er i ferd med å ta innpå de andre.
Denne inndelingen stemmer i all hovedsak med det man skulle tro på forhånd. Landene med høyest levestandard og høyest vekst er også best på innovasjonsevne. Fordi innovasjon er selve nøkkelen til å få til vekst. Et land - Norge - skiller seg voldsomt ut her. Norge er et paradoks fordi Norge ser ut til å kombinerer høy vekst og høyest levestandard med lav innovasjonsevne. Men kan dette være riktig?
Norges rare plassering på slike rangeringer har litt med oljeformue å gjøre. Men hovedproblemet er nok at norsk næringsliv er en del mer innovativt enn indikatorene i denne undersøkelsen fanger opp. Også innovasjonsmeldingen regjeringen nylig la fram er opptatt av å problematisere dette.
Men uansett kvalitet på indikatorene i en undersøkelse er det først og fremst nå i finanskrisen vi virkelig får testet hvor robuste vi er når det gjelder å håndtere endrede markedsforhold og nye muligheter. Når man rammes av ytre sjokk er innovasjonsevnen vår er noe av det viktiste vi har.
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/cab88697b6ef7fdcb81c4925214b1b24d64b39a9
Det er fristende å skrive en kort kommentar til dette. Siden de fleste politiske diskusjoner ser ut til å handle mer om omfordeling enn nyskaping og innovasjon, er det vel ikke så rart at vi skårer lavt på den omtalte indeksen. Og det er langt fra aktivitetene i norske skoler til det som 6.klassingen min opplevde på skolen i Berkeley, California for snaut to år siden. Det har jeg skrevet om her: http://arnek.wordpress.com/2008/06/04/innovasjon/
SvarSlettDet ser jo ut til at det skjer noe også med politikerne nå. Det handler ikke bare om å bruke mer av oljefondet, øke skattene og diskutere hvem som skal få mer penger fra det offentlige. Nå settes fokuset på nyskaping. Helseministeren kommer sikkert til å bli glad når Clayton Christensens bok om disruptiv innovasjon i helsevesenet kommer i februar, selv om Arbeiderpartiet nok ikke kommer til å like mye av det han sier, for eksempel at de etablerte aktørene har liten sjanse for å lykkes med denne typen innovasjon.
Jeg mener vi trenger mer fokus på nyskaping, og vi trenger å bruke mer penger på prosjekter der det er gjort god grunnforskning og det finnes lovende produkter som kan blir framtidige kommersielle suksesser også. Det skrev Karl Klingsheim, kollega fra NTNU innsiktsfullt om for et par dager siden.
Og vi trenger fokus på prosessinnovasjon i offentlig sektor. Robert Reich sa på et foredrag jeg hørte i Berkeley, at alle prosesser som kunne automatiseres ville bli utført av software or elseware. Det tror jeg han har rett i. Og hvis det er riktig som mange sier, at nærmere 80 % av all saksbehandling i offentlig sektor er basert på regler, så er det grunnlag for å skape store endringer.
Dette trenger vi mye mer fokus på.
Clayton Christensens bok om helse "The Innovators Prescription" har faktisk kommet. Jeg fikk den fra Amazon.uk tidlig i januar og er i gang med å lese den. Og du har helt rett. Den treffer godt. Noen vil være veldig uenige. Men det fine med disruptiv innovasjon er at den ikke er så lett å beskytte seg mot i lengden. Jeg skal prøve å skrive litt om boken snart.
SvarSlett