Dystre tall fra industrien

Stein Lier Hansen (bildet) og Knut Sunde la fram Norsk Industris konjunkturrapport på en pressekonferanse tidligere i dag, en rapport som var kraftig forhåndsannonsert både i VG og i NRK. Hele rapporten kan leses her. Den gir en veldig god oversikt over hvordan den globale finanskrisen rammer konkurranseutsatt eksportindustri.

Det mest bekymringsfulle i rapporten er det store antallet bedrifter som svarer at de har problemer med tilgang på nye lån og at dette hindrer bedriftene i å investere. Fordi mange eksisterende lån forfaller i tiden som kommer er dette en alvorlig situasjon som kan bli dramatisk verre hvis man ikke gjør noe raskt for å tilføre bankene ny egenkapital:

"I løpet av neste år forfaller obligasjonslån notert på Oslo Børsen for en verdi av et betydelig antall milliarder kroner. Dette kan bli krevende å få refinansiert om ikke finansmarkedet raskt fungerer vesentlig bedre enn i dag. Det store spørsmålet er i hvilken grad bankene er villige og i stand til å overta denne finansieringen."

Det er en god rapport Norsk Industri har lagt fram. Den dokumenterer den kraftige veksten i industrisysselsetting og eksport som har vært i Norge de siste årene og hvordan finanskrisen nå skaper bråstopp. Kort oppsummert:

"Fra 2005 til 2008 økte industrisysselsettingen med om lag 40 000 personer. På det høyeste i fjor var det mer enn 300 000 sysselsatte i industrien. I tillegg var det om lag 10 000 innleide og 30 000 årsverk i industribedriftene er registrert som aktivitet i servicenæringen. De siste månedene er sysselsettingen redusert kraftig, første og fremst ved at antall innleide har gått ned, og på grunn av permitteringer og oppsigelser i en lang rekke bedrifter."

Dette er bedrifter som er fullt ut konkurranseutsatt internasjonalt og konkurrerer med land med langt lavere kostnader enn Norge. Industrien må derfor være ledende på innovasjon, teknologi og kompetanse innenfor sin bransje internasjonalt. Derfor er norsk industri noen av både forskningens, kunnskapsrådgivernes og ikt-næringens viktigste kunder. Skal man konkurrere med Kina og India må man være verdensledende på innovasjon og teknologi.

Og derfor er det sludder når Bellona påstår at det er en motsetning mellom tradisjonell industri og forskningsbasert grønn industri. Norsk industri er ledende i verden når det gjelder miljøtiltak og energieffektivitet. Det er dessuten forskningen og  innovasjonsevnen i dette næringslivet som må sørge for at vi løser klimautfordringer i årene som kommer. Vi kan ikke vedta nye bedrifter i Stortinget. Det lages ikke miljøteknologi i Miljøverndepartementet. Det er industrien og resten av næringslivet som må utvikle fremtidens miljøløsninger i samspill med kunder, universiteter og forskningsinstitutter som Sintef, IFE og IRIS. 

Og da trenger man gode rammebetingselser for forskning og innovasjon, noe Norsk Industri er opptatt av i sine forslag til tiltak:

"Vi mener Regjeringen bør øke rammen for lavrisikolån via Innovasjon Norge med et tosifretmilliardbeløp. Dette koster kroner null over statsbudsjettet. I tillegg vil vi foreslå å øke både rammen for innovasjonslån med et milliardbeløp, vesentlig øke rammen og støtteintensiteter samme sted for IFU‐kontrakter, brukerstyrte forskningsprosjekter i Forskningsrådet samt omdisponere/øke rammentil Enovas satsing på ny teknologi. Dette koster penger. Dette kan for så vidt porsjoneres ut, men retningen bør være klar i krisepakka som lanseres 26. januar."

Norsk Industris innretning på disse tiltakene er helt på linje med de Abelia lanserte i desember i vår "Kunnskapspakke". Det er ikke mulig å forhindre at det blir konkurser og økt ledighet. Men det er mulig å bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er både mer konkurransedyktig, mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen.