Vaksiner - insentiver virker

Jeg var for et par dages siden inne på hvordan vaksinetempoet er i ferd med å falle i en del land og kan forsinke gjenåpningen. Kanskje får vi en tredje smittebølge. 

Selv i rike og opplyste land som USA og UK, som selv har forskningsmiljøene og selskapene som står bak de store gjennombruddene som gjør det mulig å utvikle disse nye vaksinetypene, er det overraskende mange vaksineskeptikere. Nå er nok ikke så veldig mange direkte vaksinemotstandere, men overraskende mange "vil vendte og se".

Hva kan må så gjøre for å få flere ned fra gjerdet? Obligatorisk vaksinering virker ikke som en fornuftig vei i liberale og demokratiske samfunn, og er ikke vanlige i noen land vi liker å sammenligne oss med. Men selv om det ikke er er riktig å gjøre det ulovlig å være uvaksinert, er det fult mulig å gjøre det svært upraktisk å være uvaksinert, så fremt det er vaksiner tilgjengelige for alle. Frankrike har slått inn på en slik vei, som er omtalt i The Economist i artikkelen "Why vaccine-shy French are suddenly rushing to get jabbed".

Den viktigste delen av den nye franske strategien er å stille krav om vaksinering for at folk skal kunne ta del i ulike aktiviteter der smittefaren er høyere enn ellers. Sammenhenger der folk samles. The Economist skriver:

"On July 12th Emmanuel Macron, France’s president, announced a nudge à la française in order to encourage more people to get jabbed. During a televised address watched by more than 22m, he said that from August people who were not fully vaccinated would not be allowed into restaurants, bars, shopping centres, long-distance trains and flights. In the hours following his announcement nearly 1m people flocked to book vaccination appointments via Doctolib, the most popular online platform. More appointments have been arranged via the website in the past 48 hours than over the previous 18 days."

En annen og litt mer subtil måte å få folk til å prioritere vaksinering handler om om gjøre det litt mindre lønnsomt å bruke alternative måter å dokumentere at man kan ta del i ulike aktiviteter. Så lenge vaksiner ikke er tilgjengelige for alle har det vært nødvendig med andre alternativer. Koronatesting rett før reiser eller for å delta på idretts- og kulturarrangementer er mulig, og bør være mulig, men det behøver ikke nødvendigvis å være gratis lenger når gratis vaksiner er et bedre alternativ. Skattebetalernes penger bør brukes der de fungerer best. The Economist skriver:

"Proof of full vaccination via the digital health pass—which is now also valid in all EU countries—or a negative PCR test will be required for access to restaurants and other listed places for all people over the age of 12. To stop the hesitant using the country’s hitherto-free PCR tests as an alternative to vaccination, these tests will now be subject to a charge, unless prescribed by a doctor."

Spangereidkanalen - og hvordan Lindesnes et øyeblikk ikke var Norges sørligste punkt

Årets sommerferie i familien handlet blant annet å utforske Sørlandet vest for Kristiansand. Inkludert ant landets sørligste punkt, Lindesnes fyr. Det ga også en anledning til å se på den korte kanalen som en liten stund truet med å frata Lindesnes statusen som det sydligste punktet lenger.

Vi bodde på det flotte Lindesnes havhotell ved Båly og Spangereid, som er et det eidet,, eller landbroen som forbinder selve Lindesneshalvøyen til fastlandet. Der mener arkeologer at det tilbake i vikingetiden, kanskje så tidlig som omkring 700 var en kanal som gjorde at skipene kunne seile østfra og inn til Lenesfjorden som ligger vest og nord for halvøyen.

Ideen om å gjenopprette Spangereidkanalen kom opp og planleggingen begynte sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet i Ansgar Gabrielsens ordførerperiode i Lindesnes kommune. Etter hvert kom arbeidet i gang, som et spleiselag mellom stat, fylke, flere kommuner og private gaver, og Spangereidkanalen ble åpnet i juli 2007 av Dronning Sonja. Det er bare 930 meter lang og en seilingshøyde på 4,5 meter, så det er særlig fritidsbåtene som har glede av denne snarveien.

Etter åpningen i juli 2007 oppstod det plutselig en utilsiktet bivirkning av dette flotte prosjektet. Spørsmålet var om Lindesneshalvøya lenger var en halvøy og i stedet var blitt en øy? Da ville ikke Lindesnes fyr være lengst sør på fastlands-Norge, men Odden i Mandal kommune. Statens Kartverk slo offisielt fast at Lindesnes var blitt en øy fordi et var omgitt av saltvann på alle kanter. 

Slikt blir det selvsagt bråk av, og i februar 2008 slo Kartverket fast at de hadde vært for bastante og unyanserte, og gikk tilbake på beslutningen. Lindesneshalvøya er fortsatt fastland, til tross for kanalen. I stedet er det slik på Statens kartverks nettside at man fremhever at når man legger FNs definisjon av fastland til grunn så er Lindesnes fyr Norges sørligste punkt, men det finnes også andre definisjoner:

"Lindesnes i Lindesnes kommune med Nesvarden: 57° 58' 46,2797" nordleg breidde (07° 03' 19,1840" austleg lengde frå Greenwich) er fastlands-Noregs sørlegaste punkt.

I nokre samanhengar vert Lindesneshalvøya vurert som ei øy. Ifølgje FNs definisjon er området ikkje ei øy, sidan Spangereidkanalen er eit menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes likevel blir vurdert som ei øy, er Odden på nordsida av Skjernøysundet i same kommune (ca 4 km søraust for Mandal by) sørlegaste fastlandspunkt: 58° 00' 12,5993" nordleg breidde (07° 30' 47,6893" austleg lengde frå Greenwich)."

Finaletap - og grunn til optimisme

Det er bittert å tape avgjørende fotballkamper, spesielt når de er så jevne som EM-finalen. Det har blitt sunget "Three Lions" over alt i hele England, og mange andre steder også, og da var det jo litt ironisk at det til slutt gikk akkurat som sangen sier: "Everyone seems to know the score. They've seen it all before". 

Straffekonkurranse og tap. Ikke mot Tyskland som i 1990 og 1996, men mot Italia som i EM i 2012. Da ble det 2-4. Italia har aldri vært særlig gode på straffekonkurranser, og bommet enda mer nå enn i 2012, men det hjelper jo ikke når England bommer mer: på 3 av 5 straffer.

Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette var en finale. Det ble ikke som i semifinalene i 1990 eller1996, eller kvartfinalen i 2012, og heller ikke som straffetapet i åttendelsfinalen mot Argentina i 1998 da en klønete Beckham ble utvist og utpekt som syndebukk. Denne gangen kom England til finalen, for første gang i et EM. I forrige VM, for tre år siden var det en gledelig opptur for England å komme til semifinalen. Finale er enda bedre.

Jeg tror heller ikke det blir noen jakt på syndebukker. De engelske tabloidenes holdning til det som skjedde tyder på det motsatte. Dessuten opplevde både David Beckham etter 1998 og Gareth Southgate etter straffebommen i 1996 at det er mulig å komme tilbake. Folk er veldig innspilt på å støtte de som yter sitt beste, står på og kjemper. 

Jeg hører noen såkalte eksperter si at det ikke spiller noen rolle om man taper en finale, en kvartfinale eller blir slått ut i gruppespillet. Det er kanskje sant om man er storfavoritt. Er man et ungt lag på vei opp er de veldig mye verre å ryke ut i et gruppespill eller en kvartfinale enn å komme til en finale som er jevn og spennende til siste slutt. 

Og det virkelig gledelige for England er at de har et ungt lag som kommer til å bli enda bedre, og som kan se frem til et VM om litt over et år og et nytt EM allerede om tre år. Mulighetene er med andre ord gode for at fotballen kommer hjem igjen. Selv Englands mest erfarne spillere som Harry Maguire og Harry Kane, er fortsatt ganske unge Og bak dem er det en stor underskog av veldig unge oppadstigende stjerner.

Det blir gøy å følge med på de neste mesterskapene, og da uten masse snakk om hjemmebanefordel eller påstander om en lettere trekning enn andre lag. Finaletap er grusomt, men det hadde vært mye bitrere om dette ble opplevd som den siste sjansen på lenge til å vinne noe. Nå er det tvert imot slik at sjansen kommer igjen veldig snart.

Dessuten kan mye sies om den positive og offensive fotballen generelt i dette mesterskapet. Ja, til og med Italia var ikke helt som Italia pleier å være. I stedet for å parkere bussen foran eget mål fortsatte de å angripe også når de ledet kamper. Også Spania, Belgia og Frankrike spilte noen flotte fotballkamper. I Sør Amerika vant Argentina pokalen for første gang på flere tiår, med en finaleseier over Brasil. Og Messi har fortsatt mulighet til å bli VM-helt. Alt dette lover godt for de neste mesterskapene.

Atomic Kitten med nygammel fotballsang

Dette er strengt tatt ikke en ny sang, men en listetopp for den britiske jentegruppen Atomic Kitten tilbake i 2001 som het "Whole Again". Men det er en sangtittel som ligner veldig mye på "Home Again", så britiske supportere begynte å synge den med en ny og tilpasset tekst. Og bandet, som har levd videre, riktignok litt av og på og med noen endringer i sammensetningen, synes dette var så gøy at de spilte inn en offisiell versjon som singel. Denne gangen heter sangen ""Southgate You're the One (Football's Coming Home Again".

Sterk vekst i vareeksporten

Forklaringen på hva strekene viser har forsvunnet fra SSB-grafen til venstre, men det handler om eksport, import og handelsbalanse. I den rekkefølgen, fra øverst til nederst. Og det grafen viser er at fra å ha en vareeksport som fikk rett i gulvet, men en bunn i april og mai 2020, har det vært en sterk oppgang siden.

SSB skriver om dette i artikkelen "Betydelig vekst i vareeksporten i juni" og skriver at:

"Samlet vareeksport endte på 97,9 milliarder kroner i juni, hele 70,7 prosent mer enn i juni i fjor. Dette er den tredje høyeste verdien som er målt i en enkeltmåned. Både råolje-, naturgass- og fastlandseksporten bidro til økningen."

Nå har naturligvis en høy og økende oljepris de siste månedene bidratt godt til den norske handelsbalansen i det siste halvåret, men også eksporten fra fastlands-Norge har hatt en svært positiv trend. Det gjelder både eksport av raffinerte oljeprodukter, aluminium og sjømat. SSB skriver:

"Eksporten økte med 70,7 prosent fra juni i fjor til samme måned i år viser statistikken over utenrikshandel med varer. Fastlandseksporten beløp seg til 47,3 milliarder kroner, 31,1 prosent mer enn i juni i fjor. Importverdien utgjorde 72,9 milliarder kroner i juni, en økning på 9,5 prosent siden i fjor. Samlet sett ga dette et handelsoverskudd på 25,0 milliarder kroner i juni."

Vaksineringens lederland møter problemer

 Noen land har investert mye prestisje i å være flinkere til vaksinere befolkningen raskere enn alle andre, både ved å få tilgang til flere vaksiner og ved å klare å distribuere og sette dem raskere. 

USA og UK har vært særlig opptatt av å vise at de får til dette, etter at de ikke akkurat imponerte når det gjaldt effektive tiltak mot smittespredning i første del av pandemien. Og vaksineringen har lange gått bra i begge land, som har ligget foran for eksempel EU-landene når det gjelder antall satte vaksinedoser. Men nå begynner det å butte både i UK og USA, men på litt ulike måter.

I UK ser hovedproblemet ut til å være en enorm økning i utbredelsen av den såkalte "delta-varianten" av viruset, tidligere kjent som den indiske varianten. Den ser ut vil å være mer langt mer smittsom og muligens også mer motstandsdyktig mot vaksiner, i hvert fall mot enkelte varianter av vaksiner, og da særlig de som er mest brukt i UK. Dette i kombinasjon med EM i fotball og fjerning av gjenværende smitteverntiltak gjør at UK ser ut til å være på vei inn i en tredje smittebølge, på tross av veldig høye vaksinetall.

I USA ser hovedproblemet ut til å være at de slipper opp for folk som vil la seg vaksinere, lenge før de er ferdige med å gi innbyggerne to vaksinedoser. Årsakene til dette drøftes i en artikkel i The Economist, "Why has America’s vaccination programme slowed so much?", der de både diskuterer om det er at lavere produksjon har gitt dårligere tilgang og at de uvaksinerte i større grad bor mer utilgjengelig slik at de er vanskeligere å nå, men hovedforklaringen de lander på er at det aller mest skyldes at mange av de som er igjen ikke vil la seg vaksinere:

"The third, perhaps most convincing, explanation is that the rate is slowing because many of the remaining 33% of adults who have not yet had a first dose do not want one. This is corroborated by the latest weekly survey from YouGov, carried out on behalf of The Economist, which finds that 19% of American adults do not want to get vaccinated and a further 10% are unsure about it. Just 6% of respondents say they are still planning to get inoculated and are awaiting their first dose."

Som med mye annet i USA er det en sammenheng mellom ulike holdninger til vaksiner og politiske synspunkter mer generelt. The Economist skriver:

"One-third of people who voted for Donald Trump in November say they will not get jabbed, compared with just 3% among Democratic voters. Indeed, among a clutch of socioeconomic factors that might explain county-level variation in vaccination rates, political affiliation has the clearest correlation."

Det er fortsatt 85 millioner uvaksinerte voksne i USA. 6 millioner av disse er over 65 år. Det er mer enn nok til at det er magre utsikter til at pandemien er over med det første.

Aktiviteten og forbruket øker

Med den usikkerheten vi i lengre tid har hatt om hvordan smitteutbrudd og, ikke mist, tiltakenne for å begrense smitten ville utvikle seg, er det jo ganske interessant å følge tallene for BNP og for forbruksutviklingen fra måned til måned. Det er ingen tvil om at koronautvikling og BNP-utvikling henger veldig tett sammen.

Derfor er det gledelig å se at de siste SSB tallene viser et bra hopp oppover i mai. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Noreg steig 1,8 prosent i mai, justert for sesong- og kalendereffektar. Utviklinga bar preg av at delar av samfunnet vart opna att. Nye tal frå nasjonalrekneskapen viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Noreg auka monaleg i mai. Likevel ligg BNP Fastlands-Noreg framleis 0,7 prosent under nivået i februar 2020, siste månad før koronapandemien braut ut. Veksten i økonomien fell saman med at samfunnet gradvis vart opna att. I april og mai opna butikkar og kjøpesenter att i fleire kommunar. Etter tre veker med skjenkestopp vart forbodet oppheva på nasjonalt nivå i midten av april. Enkelte stader haldt ein fram med lokale tiltak heilt til slutten av mai."

På bransjenivå er hovedbildet at de som har falt mest på grunn av nedstenging og tiltak også er de som øker mest når det åpner opp. Blant annet varehandel, kultur- og underholdning og overnatting og serveringsvirksomhet. Våt konsum av slike varer og tjenester har gjort et kraftig hopp, sannsynligvis på grunn av et oppdemmet behov for å bruke penger på nettopp dette:

"Konsumet til hushalda vaks 4,7 prosent i mai. Då butikkar og kjøpesenter opna att i fleire kommunar gav det sterk oppgang i varekonsumet. I mai auka varekonsumet 4,9 prosent, den høgaste veksten sidan juni i fjor. Det var spesielt sterk vekst i konsumet av klede og sko, møblar og diverse hushaldsutstyr. Tenestekonsumet steig 3,7 prosent, også det den høgaste veksten sidan juni i fjor. Oppheving av det nasjonale skjenkeforbodet og gjenopning av serveringsstader i Oslo gav sterk vekst i serveringskonsumet. Konsum av hotell- og restauranttenester bidrog mest til å trekka opp tenestekonsumet i mai. Tenestekonsumet var framleis 12 prosent lågare enn før koronautbrotet." 

Folk flytter fra sentrum, men ikke så veldig langt

Ny forskning fra Stanford University i USA bekrefter inntrykket av at koronapandemien har gjort at flere flytter ut av sentrumsområder i de største byene. Men tallene viser seg at dette fenomenet først og fremst handler om flytting ut av sentrum i de aller største byene. Folk flytter ikke nødvendigvis så veldig langt.

Det er The Economist som omtaler dette i artikkelen "Covid-19 has persuaded Americans to leave city centres". Forskningen viser at folk har flyttet fra de indre bydelene i de største byene til de mer spredt befolkede ytre områdene:

"Change-of-address data from the US Postal Service suggests that people have moved out of Manhattan, as well as from the more densely populated parts of Brooklyn, Queens and New Jersey. They have gone to greener parts of New Jersey and New York state, and in particular to the Hamptons, at the end of Long Island. The Bay Area, Boston and Los Angeles show similar patterns."

Tallene viser imidlertid at dette først og fremst gjelder de største byene i USA. Byene som er mellom 13. plass og 50. plass i størrelse har opplevd langt mindre utflytting, mens det i de mindre byene enn dette ikke er noen slik effekt. Kanskje dette tyder på at selv om folk flytter fra ekstreme boligpriser og dårlig plass er det ikke noen flukt fra urbane kvaliteter mer generelt. Dette bekreftes også av et annet funn: Det er ikke noen observerbar vekst i flyttingen til småbyer som ligger langt unna de større byene. Folk flytter ut av sentrum i de største byene, men de flytter ikke så langt at de ikke kan utnytte mulighetene der. The Economist skriver:

"Nor have many Americans fled the biggest metropolises altogether. Smaller cities have not seen the influx of people or businesses that some predicted. Home values have actually risen by more in metropolises that are denser on average, even though the residents of those metropolises display a stronger preference for dispersed living than before. That suggests covid-19 has not cancelled the appeal of the centres of the biggest cities. People still want to be near them, perhaps to commute a few days a week. They just don’t want to be in them."

Chvrches og Robert Smith

 Det skotske indie-synthpopbandet Cvrches (uttales churches) har egentlig gått litt under radaren for min del. Har hørt om dem, men ikke så mye på dem. Men når de får med Robert Smith fra the Cure på en ny singel må det jo undersøkes nærmere. Dette er bra saker. Her er Chvrches med "How Not To Drown":

Neil Diamond: Sweet Caroline

Hvilken sang var det engelske fans sang fra tribunen etter seieren mot Tyskland i åttendedelsfinalen? Alle kjenner igjen sangen om "football's coming home", men den andre sangen? Sangen som har seilt opp som den nye store fotballsangen er, til alles store overraskelse, en amerikansk poplåt fra 1969, Neil Diamonds "Sweet Caroline". Den er ikke engelsk, handler ikke om fotball, men er skrevet til Neil Diamonds kone på den tiden, som ikke het Caroline.

Men en positiv og fin sang er det jo, og den har blitt brukt i idrettssammenheng før. Baseball-laget Boston Red Sox begynte å spille den fast på hjemmekampene på 2000-tallet. Nord-Irlands fotballandslag bruker den. Og i senere år har både Arsenal og Aston Villa fans begynt å synge den på tribunene. Og nå også de som følger det engelske landslaget på kamp.

81 300 helt arbeidsledige

De nye arbeidsledighetstallene nå ved utgangen av juni viser en kraftig nedgang i antall helt arbeidsledige. Det er ikke så uventet med tanke på at gjenåpningen av Norge har kommet langt de siste ukene, men det er likevel godt å se at det satses og skapes jobber. NAV skriver at:

"– Nedgangen i talet på arbeidssøkjarar i juni er den største sidan september i fjor. Nedgangen er størst blant dei heilt arbeidslause, og særleg blant dei heilt permitterte. Dette er ein tydeleg konsekvens av gjenopninga både nasjonal og særleg i Oslo og Viken, seier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 81 300 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juni, noko som utgjer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 97 200 personar, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 66 100 registrert som delvis arbeidslause."

Da jeg blogget om de tilsvarende tallene for en måned siden var det 94 100 som var helt ledige, også det en betydelig forbedring, men da var fortsatt Oslo ganske nedstengt når det gjaldt butikker og serveringssteder. Og ikke særlig overraskende er det der det har vært mest stengt at forbedringen har vært størst den siste måneden. Det gjelder både bransjetall og geografisk fordeling. NAV skriver dette om hvordan nedgangen i ledighet fordeler seg geografisk:

"Talet på arbeidssøkjarar gjekk ned i alle fylker den siste månaden, juster for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-14 %) og Viken (-12 %), og særleg talet på heilt arbeidslause gjekk kraftig ned. Talet på både heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 4,0 prosent, og lågast i Nordland med 1,9 prosent."

EM i fotball 2021 - de siste 8

Da er det bare åtte lag igjen i EM. Den største skrellen var at Frankrike røk ut mot Sveits. England slo Tyskland på overbevisende vis. Spania slo Kroatia etter dramatiske ekstraomganger. Belgia nedkjempet Portugal. Mens Sverige mistet overtaket etter et rødt kort mot Ukraina, og røk ut.

Dramatisk og til dels overraskende, med andre ord, akkurat slik det skal være i sluttspillet. Samtidig er flere av favorittene videre, slik det også skal være. Og nå er det bare åtte lag igjen. 

I følge bettingselskapene er det fire av de åtte lagene som er litt større favoritter til å vinne pokalen enn de øvrige. England er litt foran, der innsatsen gir to ganger pengene tilbake. For Spaina er gevinsten 3, For Italia 4 og for Belgia 6. Men fordi Italia og Belgia møtes i kvartfinale på fredag kan ikke begge gå til semifinale. Det vil derimot enten Danmark eller Tsjekkia gjøre, som møtes på lørdag. Minst sannsynlige vinnere er Tsjekkia, som gir 25 ganger innsatsen og Ukraina som gir 35 ganger innsatsen tilbake. Men vi vet jo fra EM-historien at det noen ganger er de minst tippede vinnerne som henter hjem finaleseieren til slutt.