Opera Software med kjempevekst

Opera Software la fram sitt årsresultat på fredag. Og det er virkelig gledelig  se hvordan Opera Software øker omsetningen kraftig og tjener stadig mer penger i en tid som er vanskelig for veldig mange andre.

For året 2008 var omsetningen på 497 millioner kroner, en vekst på 58 prosent. Og overskuddet (EBIDA) endte på 98 millioner NOK, mot 25 MNOK i 2007. Det gir god omtale i både E24, Computerworld, Digi og Hegnar online. Og en flott omtale i papiravisen til DN på lørdag, en avis som ellers var helt full av underskudd, konkurser og krise.

Opera Software er i et utrolig konkurranseutsatt marked og har brukt en del tid på å utvikle seg til en bedrift som tjener penger. Men i dag er de i et marked som i dag vokser veldig raskt og har tydeligvis produkter kundene (noen av verdens støste teleoperatører og mobiltelefonprodusenter) vil kjøpe. Operas presentasjon fra fredag kan anbefales for alle som lurer på om det fortsatt finnes noen spennende muligheter der ute. 

Kan EU redde Øst Europa?

Kanskje er dette EUs største utfordring noen gang. Når EUs ledere møtes til toppmøte i Brussel på søndag er ikke problemet bare at flere av de øst- europeiske økonomiene og vestlige banker som har lånt milliarder til Øst Europa kan gå over ende. Problemet er i tillegg at EUs to hovedprosjekter de siste ti årene, Euro og øst-utvidelsen står i fare. The Economist mener at:

"Yet if a country such as Hungary or one of the Baltic three went under, west Europeans would be among the first to suffer. Banks from Austria, Italy and Sweden, which have invested and lent heavily in eastern Europe, would see catastrophic losses if the value of their assets shrivelled. The strain of default, combined with atavistic protectionist instincts coming to the fore all over Europe, could easily unravel the EU’s proudest achievement, its single market.

Indeed, collapse in the east would quickly raise questions about the future of the EU itself. It would destabilise the euro—for some euro members, such as Ireland and Greece, are not in much better shape than eastern Europe. And it would spell doom for any chance of further enlarging the EU, raising new doubts about the future prospects of the western Balkans, Turkey and several countries from the former Soviet Union.The political consequences of letting eastern Europe go could be graver still. One of Europe’s greatest feats in the past 20 years was peacefully to reunify the continent after the end of the Soviet empire."

Noe av problemet er selvsagt at det er uenighet mellom EU landene om hvordan man skal foreholde seg til dette. Uenighet både mellom de gamle medlemmene i vest og de nye i øst. Men også stor uenighet intert i Øst Europa der noen land har vært mye flinkere til å føre en disiplinert finanspolitikk enn andre.

The Economist har en ganske god oversikt over disse ulikhetene i en artikkel i siste nummer der de tar utganspunkt i situasjonen i Lavia der industriproduksjonen har falt med 17 % siden samme tid i fjor i og det i dag er stor politisk uro. De går gjennom situasjonen i flere av de andre landene i øst. Og det er debatt i vest. Som så ofte før er Tyskland lite villige til å betale for det de mener er andres uansvarlighet.

Financial Times bruker også mye plass på dette temaet nå. De har en en god artikkel om "variabel sårbarhet" som handler om de politiske og øknomiske særegenheter og ulikehtene som finnes i de øst europeiske landene (og hvordan østerriske og svenske banker er særlig eksponert mot noen av landene) og grafikk som viser noen hvor dyp krisen er blitt.

I år feier vi 20 års jubileum for Berlinmurens fall. Det kan dessverre bli en mye mer dempet feiring enn det burde være. Vi får håpe for både EUs, øst-europeerne og vår egen skyld at EU klarer å hjelpe medlemslandene gjennom denne krisen.

BNP i USA ned 6,2 prosent

USAs Department of Commerce la i dag fram reviderte tall for BNP i fjerde kvartal 2008. De var helt forferdelige. Mens man opprinnelig trodde BNP falt 3,8 prosent på årsbasis, viser tallene nå at fallet var på hele 6,2 prosent (her er selve rapporten fra US Department of Commerce).

Dette er det største fallet i BNP siden 1982. Hos Wall Street Journal kan man for øvrig se på en del spennende grafikk som sammenligner BNP, industriproduksjon eksport og arbeidsløshet i denne resesjonen med de andre syv resesjonene USA har hatt etter 1960.

Børsen liker ikke dette noe særlig. S&P 500 indeksen har falt under 750 poeng. Det er det laveste nivået siden 1997. Og betyr at 12 års oppgang er blåst vekk.

Hjelp oss Uncle Sam

Thomas Freidman har en god kommentarartikkel i New York Times om hvordan finanskrisen har gjort USA enda viktigere enn før. Mens USA er i stadig større tvil om sin egen rolle håper hele resten av verden nå på et sterkere USA og ikke et svakere USA.

"At no time in the last 50 years have we ever felt weaker, and at no time in the last 50 years has the world ever seen us as more important.While it is true that since the end of the cold war global leaders and intellectuals often complained about a world of too much American power, one doesn’t hear much of that grumbling today when most people recognize that only an economically revitalized America has the power to prevent the world economy from going into a global depression. It was always easy to complain about a world of too much American power as long as you didn’t have to live in a world of too little American power. And right now, that is the danger: a world of too little American power."

Resten kan leses i New York Times.

Helsesektoren - hva er problemet?

Redaktør Charlotte Haug har skrevet en lederartikkel i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening med tittel "Hva er problemet?".

Artikkelen er selvsagt farget av at det er redaktøren i Legeforeningens tidsskrift som er forfatter, men den er lesverdig og trekker noen historiske linjer. Og hovedpoenget er å stille spørsmål ved hvilket problem vi egentlig skal løse. Sannsynligvis er det en enda viktigere diskusjon enn det som kommer etter, ganske enkelt fordi problemdefinisjonen vil legge mange føringer når det gjelder hvor vi skal finne svarene.

Og så er det jo morsomt å være nevnt i en lederartikkel i Legeforeningens tidsskrift som en av bidragsyterne til debatten (selve Dagbladet oppslaget det vises til fra forrige søndag finnes bare på papir).

Jeff Bezos viser fram Kindle 2 til Jon Stewart

The Daily Show With Jon StewartM - Th 11p / 10c

Jeff Bezos

Daily Show Full Episodes
Important Things With Demetri Martin

Funny Political News
Joke of the Day

Amazon-sjef Jeff Bezos var på The Daily Show i går og viste fram e-bokleseren Kindle 2 til Jon Stewart. Et par høydepunkter underveis: "Free shipping for only $79 a year, that's not free" og "You can read it with one hand". Morsomt intervju. (oppdatering 26/2: Ser ut som embedding ikke virker for øyeblikket. Klippet kan sees her også)

Fra finanskrise til industrikrise

Et nytt nummer av The Economist er i salg og forsiden, hovedlederen og flere av artiklene handler om hvordan finanskrisen har ført til en enda mer alvorlig krise i den vareproduserende sektoren. The Economist skriver:

"In Germany December’s machine-tool orders were 40% lower than a year earlier. Half of China’s 9,000 or so toy exporters have gone bust. Taiwan’s shipments of notebook computers fell by a third in the month of January. The number of cars being assembled in America was 60% below January 2008."

Det er en egen artikkel om Japan der industriproduksjonen i fjerde kvartal falt med 12 prosent. I Kina var eksporten 17 prosent lavere i januar i år enn for et år siden. Importen var ned 43 prosent. Deler av Kina opplever nå en flukt fra fabrikkene og tilbake til landsbygda.

Det er også en grundig artikkel om krisen i amerikansk bilidustri der både General Motors, Chrysler og underleverandørene deres sier de må ha mer hjelp fra regjeringen. GM skal stenge 14 fabrikker og si opp 47 000 ansatte. Og det er en artikkel om nedgangen i tysk industriproduksjon, selve motoren i europeisk høyteknologisk industri.  

Er det noe positivt der ute i det hele tatt? Tja. The Economist mener at den andrederiverte av USAs vekst kanskje er i ferd med å bli positiv. Husker jeg de gamle mattebøkene rett skulle det betyr at selv om alt fortsetter å falle så er falltakten nå mindre bratt enn før. Det er jo i hvert fall noe.

Svømmehall, snøvær og beliggenhet

I dag har jeg endelig fått prøvd den nye svømmehallen på Hundsund, som ligger rett over veien fra der jeg bor. Det var ganske god plass, for i det drittværet som er i dag er det vel ikke mange som våger seg ut på veien i bil. Og det er kanskje ikke så mange som vet om denne hallen enda, den åpnet 8. januar i år.

Dette er ikke stedet for de som liker vannsklier, stupetårn og pølser og cola ved bassengkanten. Da er Risenga eller Badeland på Gardermoen bedre alternativer. Men hvis man liker litt fred og ro og rett og slett vil svømme en kilometer eller har små barn som liker seg i et oppvarmet barnebasseng er dette et fint sted. Det er bilparkering i underetasjen og 31 bussen (til Snarøya) går til inngangsdøren.

Og litt av en luksus er det jo å ha noe sånt i et minutts gangavstand, sammen med ny kunstisbane, ny idrettehall, to nye kunstgressbaner og ny ungdomsskole. Kanskje ikke så rart at StatoilHydro i går bestemte seg for å bygge sitt nye kontorbygg her, der hvor parkeringshuset til den gamle flyplassen ligger, midt mellom Telenor, Aker Solutions og IT-Fornebu. Statoil Hydros nye bygg skal være ferdig i 2012 og ha 2500 arbeidsplasser.

I kampen om å være et attraktivt sted for tiltrekke seg unge og kloke hoder fra hele verden er nok dette et sted som kommer til å hevde seg godt. I skjæringspunktet mellom de sterke energibaserte næringene og fremtidens kommunikasjonsteknologier kan det bli interessant. Og her er det både gode kunnskapsbedrifter og en flott beliggenhet.

Største tankekors er trafikken. AC/DC viste hvor ille det kommer til å bli hvis man ikke gjør noe med både kollektivtransporten og E18 snart.

- There's no one as Irish as Barack O'Bama

O’Leary, O’Reilly, O’Hare and O’Hara
There’s no one as Irish as Barack O’Bama
You don’t believe me, I hear you say
But Barack’s as Irish, as was JFK

Mulig alle andre har fått dette med seg før, men for meg var det nytt at Obama har irske aner. I følge dette og andre nettsteder har Obama røtter i Moneygall. Enda en ting felles med Kennedy.

Solhjell vil innføre en ny musikkskatt

I følge VG på nett har kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell funnet ut at "...platebransjen kjemper en tapt kamp mot fildelerne, og foreslår i stedet en statlig finansieringsordning". 

Disse (litt forvirrende) synspunktene er også redegjort for på Solhjells blogg der han tar til orde for en ny avgift til det privateide TONO. Eller kanskje mer presist opprettelsen av et nytt TONO for innkreving av lisens for musikkk og film på nett. Og resultatet skal i følge statsråden bli at musikk på nett blir "gratis."

Det Solhjell egentlig sier er at han ikke vil stanse personer som laster ned film og musikk på internett ulovlig. Men som kjent må også kunstnere ha penger til mat og klær, så noen må betale. Og hvis ikke brukerne skal betale for det de bruker er det vel ikke så mange flere alternativer enn at vi andre gjør det gjennom høyere skatt eller en flat musikklisens av samme type som NRK-lisensen. Det er dette at andre må betale man av og til kaller "gratis", eventuelt "del godene". Jeg synes det er en usedvanlig dårlig ide uansett hva man kaller det.

Kjøpemusikk på nett i dag er veldig mye billigere enn en vinylplate på 80-tallet, selv om man ikke regner med den store lønns- og prisveksten som har vært de siste 20 årene. Det er derfor ikke spesielt sterke sosialpolitiske argumener for at interesse for popmusikk eller amerikansk film må subsidieres av staten. Det har tatt litt tid, men etter hvert har det også blitt lett å få tak i kjøpemusikk på internett. Jeg er stor fan av iTunes og har etter hvert fylt opp rundt 6680 sanger eller 45 GB på en iPod. Men det er fortsatt god plass.

I tillegg har jeg nettopp fått meg et årsabonnement hos Spotify der kan jeg høre på streamet musikk fra et gigantisk musikkbibliotek i et helt år til 999 kroner. Det er jo helt vanvittig billig. Og de som synes 1000 kroner i året er dyrt får alt dette gratis og legalt ved å høre litt reklame. For min del er det helt greit å betale litt for tilgang til det store biblioteket. Og i tillegg bruke iTunes til det jeg vil eie.

Det er lett å slutte seg til alle som sier at film- og musikkindustrien har vært særdeles dårlige til å utvikle nye forretningsmodeller tilpasset den nye digitale virkeligheten. Ikke fordi de er spesielt grådige, men fordi de har sovet. Og fortsatt er det slik at verken iTunes eller noen andre i Norge tilbyr noen fornuftig måte å kjøpe filmer eller TV-serier i nedlastbar form.

Et lite personlig hjertesukk om DVDer: Når i hvert fall et av barna liker å se samme barnefilmer om igjen i det uendelige, men riper overflaten på DVDene så de blir ødelagt etter ganske kort tid, så ville det vært så uendelig mye lettere om det var mulig å ha disse filmene på en harddisk og ikke på en liten plastskive. Men når RealDVD vil gi oss et verktøy for å kopiere DVDene over på harddisken på en legal og kontrollert måte så sier filmindustrien nei.

Jeg mener det er her hovedutfordringen ligger. Vi kan ikke godta ulovlig kopiering. Og det er meningsløst om vi skal innføre en ny skatt for å få skattebetalerne til å betale. Men vi må kunne kreve at film- og musikkindustrien skjønner hvilket tiår vi lever i.

Hvor lenge varer krisen? - SSBs prognose

Jeg har i et tidligere innlegg skrevet litt om hvor lenge en økonomisk krise varer. Og anbefalt dette glimrende notatet som sammenligner dagens krise med tidligere kriser.

I dag kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med sin nyeste prognose. Det er jo ikke lett med sikre spådommer i dagens situasjon, men ting er en god del mer oversiktlige enn i fjor høst. SSBs konklusjon er:

"Finanskrise og tilbakeslag i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk økonomi. Verst går det utover eksportindustrien. Kraftige finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak vil trolig ikke kunne hindre at BNP Fastlands-Norge faller gjennom inneværende år. Konjunkturene ventes å svinge oppover først i 2011."

VG/Dine Penger har et oppslag om at krisen er over om to år og at renten skal ned i to prosent før det. DN skriver at det blir 125 000 ledige. E24 skriver at det blir prisras på boliger (hvis nedgang på 12,6 % er et ras).

Ser vi på SSBs tabeller så ser vi at de regner med at det store flertallet i Norge vil klare seg meget godt. Husholdningenes konsum faller riktignok 0,4 prosent i år, men er opp hele 3,1 prosent neste år. Og i offentlig sektor er det sterk vekst hele veien med pluss 5,3 prosent i år og 4,8 prosent neste år. SSB regner derfor med at vareimporten øker igjen neste år etter en liten nedgang i år.

Hvor er det så det er krise? Investeringer i realkapital i næring og bolig i fastlands Norge går på en gigantsmell. Begge deler er ned over 17 prosent i år og nesten ti prosent til neste år. Og det er naturligvis veldig negativt i eksportindustrien som er avhengig av konjunkturene ute i verden. Industriproduksjonen vil i følge SSB ikke øke igjen før i 2012, og selv da regner SSB med en ganske lav vekst. 

Det er med andre ord god grunn til å rette tiltakene inn mot å øke næringslivets innovasjonsevne og konkurranseevne. Slik Obama gjør når han satser på skatteletter og investeringer i forskning, utdanning og infrastruktur.

Recovery.gov

Barack Obama viste i valgkampen at han er innovativ når det gjelder bruk av internett til interaktiv kommunikasjon. Men dette er tydeligvis noe som ikke har gått over etter at han er blitt president.

Nå har han lansert recovery.gov, et nytt nettsted som dels beskriver og forklarer hva pengene i The American Recovery and Reinvestment Act faktisk skal brukes til. Og dels gir innbyggere og bedrifter anledning til å komme med synspunkter på hva regjeringen bør gjøre, eller fortelle sine egne historier om hvordan de har opplevd denne krisen. 

Jeg synes for øvrig det er interessant at den største komponenten i denne gigantiske stimulanspakken er skatteletter, med 288 milliarder USD. På tredjeplass kommer "infrastructure and science" med 111 milliarder USD. "Education and training" får 53 milliarder USD og energiinvesteringer 43 millarder dollar.

Bedre konkurranseevne for næringslivet og investeringer i kunnskap, forskning og infrastruktur er helt sentrale. Og det er viktig for Obama å forklare befolkningen hva de gjør og hvorfor. Dette vil helt sikkert bidra til at USA kommer på beina igjen (Og takk til Tore O fordi han alltid oppdager de nye tingene Obama gjør først.). Og så bidrar det sikkert også litt for produsentene av penner at Obama alltid bruker en ny penn når han signerer offisielle dokumenter.