Bortgjemte musikalske perler (128)

 Konsert i Los Angeles i 1991 med Morrissey, tidligere vokalist i The Smiths. Han begynner på en coverversjon av T-Rex sang "Cosmic Dancer". Og ut på scenen kommer plutselig David Bowie ut som medvokalist. Hva bakgrunnen var for at Morrissey og Bowie stod på scenen sammen vet jeg ikke, og heller ikke hvorfor de hadde plukket fram akkurat denne T-Rex sangen, men et kult videoklipp av en legendarisk kombinasjon har det i hvert fall blitt:

Bortgjemte musikalske perler (127): Bella Lugosi's Dead

De engelske bandet Bauhaus har gjerne fått æren av å finne opp goth-sjangeren innen rockemusikken med sin debut-singel "Bella Lugusi's Dead" i 1979. Flere år før noen fant på å kalle det "goth" naturligvis, men det var starten på noe viktig. Mens bandet Massive Attack fra Bristol slett ikke er goth. De blir gjerne kreditert med å finne opp trip-hop sjangeren, eller i hvert fall for å stå bak dens mainstream gjennombrudd med albumet Blue Lines og singelen Unfinished Symphony i 1991. flere år før noen fant på å kalle det "trip-hop" naturligvis.

Man hva når Massive Attack velger å spille "Bella Lugosis Dead" live på en konsert? Det har faktisk skjedd. Her er et klipp fra en konsert i 2019. Man skulle kanskje tro at det ble et trip-hop nytolkning av sangen, men Massive Attack velger faktisk å legge seg forbausende tett opp til Bahaus-originalen. Og gjør det på en svært overbevisende måte:

Laveste befolkningsvekst siden 2001

Norges folketallsvekst har vært svært stor fra omkring 2005, men var allerede på vei nedover igjen. Både fødselsoverskuddet og innvandringen har falt de siste årene. Koronapandemien har satt en ytterligere brems på befolkningsveksten, som ikke har vært lavere i Norge siden 2001.

Disse tallene vinner vi i SSBs artikkel "Lågaste folkeauke sidan 2001"  som også forteller at ved inngangen 2021 var folketalet i Noreg 5 391 369. Det betyr at befokningsvekten i 2020 enda på 23 800, som i absolutte tall er den laveste siden 2001 og i forhold til innbyggertall den laveste siden 1990.

Antall innvandrere til Norge var 38 100 i fjor, det laveste antallet siden 2004. Nettoinnvandringen til Norge var i fjor på bare 11 327, ned fra 25 327 i 2019. Mens fødselsoverskuddet var på 12 368. SSB skriver at:

"Ei av følgjene av den låge innvandringa var at fødselsoverskotet var høgare enn nettoinnvandringa. – I toppåret 2012 var nettoinnvandringa 29 100 høgare enn fødselsoverskotet, men i 2020 var det altså fødselsoverskotet som bidrog mest til folkeauken. Dette var vanleg fram til 2004, men hende ikkje i eit einaste av åra frå 2005 til 2019, seier Magnus Haug."

Leserne av denne bloggen vil også vite at jeg er opptatt av befolkningsutviklingen på kommunenivå, ikke minst hvor mange barn som blir født der hvert år. Mens  det i noen kommuner er flere barnefødsler hver eneste dag, og konkurranse om å bli årets nyttårsbarn, er det i andre kommuner mest spennende om det blir født noe nyttårsbarn i det hele tatt før sankthans. Jeg blogget i september om at det i fjor var hele tre kommuner, Utsira, Røst og Gildeskål som fortsatt manglet nyttårsbarn etter halve året var gått.

Men hvordan gikk det så videre? Ble det noen nyfødte i de tre kommunene, eller var det noen kommuner som ikke fikk noen nyttårsbarn i det hele tatt, før årsskiftet 2021 ble rundet? Tallene viser av at det av de tre kommunene bare var Utsira som holdt nullen året ut, mens det i Røst ble født et barn og i Gildeskål hele fire i løpet av andre halvår. Litt kamp om å bli årets nyttårsbarn ble det likevel der, selv om den kom sent. Utsira er for øvrig landets minste kommune med sine 193 innbyggere.

Hvilke andre kommuner er det som utmerker seg med lave fødselstall? En liste som toppes av Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum og Kristiansand, de seks kommunene der det ble født over 1000 barn i løpet av året. Røst ble den eneste kommunen med bare en ny barnefødsel. Mens det i Etnedal, Nesseby, Modalen, Fedje, og Værøy ble født to barn i 2020.  Tre barn ble født i Ulvik, Røyrvik, Flatanger og Ibestad i fjor.

Erna 60 år

Erna fyller 60 år i dag. Her er bursdagsgaven til Erna fra partigruppene i Høyre, Venstre og KrF på Stortinget. En skikkelig rockelåt og musikkvideo laget av flinke folk i alle tre partiene. Teksten handler om hvordan skepsis, misnøye og pessimisme både til Erna selv, men også til ideen om et borgerlig firepartisamarbeid, ble snudd til samarbeid, optimisme og seier. Takket være flere, men særlig takket være Erna. Og legg merke til alle de flotte bildene fra reiser, besøk og viktige politiske begivenheter de siste årene i det Erna-ledede regjeringsprosjektet.

Selv møtte jeg Erna første gang i 1984 da jeg var nyvalgt i sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband som holdt til i Torggata i Oslo og Erna styrte Operasjon Dagsverk i etasjen over. Et politisk miljø på tvers av partigrensene som bidro til å skape politikk og utviklet politikere som har preget Norge i årene etter. Jeg ble valgt inn på Stortinget samme år som Erna også, i 1989. 

Men mens jeg ga meg på Stortinget etter 8 år, og gjorde andre ting, har Erna vært en stadig mer sentral politiker i alle årene etter. Og i 2013 ble jeg spurt av Jan Tore om å være med på det borgerlige regjeringsprosjektet ledet av Erna, som statssekretær i KMD. Det har vært et privilegium og en ære å være med på det laget. Gøy er det også. Gratulerer med dagen, Erna!

Obama og Springsteen: Born in the USA

Nei, her er det ikke slik at Bruce Springsteen har fått med seg Barack Obama på scenen for å synge "Born in the USA". Dette handler om en ny podcast på Spotify, i 8 episoder, der Obama og Springsteen snakker om livene sine og om landet de bor i. "Renegades - Born in the USA" heter den. Og de har naturligvis mye å fortelle om og er flinke til det. Her er en liten smakebit fra YouTube. 

Ganske morsomt at Obama husker svært godt første gang han møtte Bruce Springsteen, som spilte på at valgkamparrangement i primærvalgkampen til Obama før han ble president, mens Springsteen slett ikke husker når han møtte møte USAs tidligere president førte gang:

Vaksinene virker

 Ikke alt har gått Storbritannias vei det siste året, for å si det forsiktig. Under koronakrisen har UK vært blant de vestlige landene som har klart seg aller dårligst, som en konsekvens av at de har klart å både være svært sent ute med tiltak, i flere omganger, og i tillegg lovet lettelser de ikke har vært mulig å gjennomføre.

Men nå ser endelig alt mye lysere ut. Grunnen er vaksiner. UK var litt ivrigere enn EU når det gjeldt å bruke nødprosedyrer til å godkjenne vaksiner og ligger derfor litt foran EU i vaksinasjonsprogrammet. Man kan sikkert mene mye om det var nødvendig eller ikke, men det gjør i hvert fall at Storbritannia, sammen med Israel, er landene der vi vet mest om vaksinene har effekt eller ikke. Og om de virker i ulike aldersgrupper og på ulike virusmutasjoner.

Resultatene er svært overbevisende. Vaksinene virker. Over 30 prosent av den voksne befolkningen i UK har nå fått en første vaksinedose. Bare omkring 1 prosent har fått to, men i denne gruppen er mange av de eldste. Både fra Skottland og England finnes det derfor mye data om smittespredning, sykehusinnleggelser og dødsfall før og etter vaksinene kom. The Economist skriver:

"There is growing evidence that these vaccines work outside clinical trials. A study from Scotland released on February 22nd tracked the health of 1.1m people vaccinated between December 8th and February 15th. It found that the Pfizer-BioNTech vaccine reduced the hospitalisation rate among inoculated Scots by 85% four weeks after their first dose; the AstraZeneca-Oxford vaccine lowered hospitalisations by 94%"

Denne lille forskjellen mellom de to vaksinene behøver ikke å ha noe med vaksinene å gjøre, men at de er brukt i litt ulike målgrupper. Det er uansett en bemerkelsesverdig nedgang. Resultater fra England viser lignende tall. Antall dødsfall har falt 64 prosent, mest blant de aller eldste. The Economist slår derfor fast at vi går lysere tider i møte i andre land også:

"Britain’s experience, with the evidence from Israel, offers hope to other countries, not least because it suggests the vaccines are effective against the more transmissible (and possibly more deadly) variant of SARS-CoV-2, known as B.1.1.7, which has been dominant since Christmas. Although Mr Johnson has made many mistakes, the roll-out of vaccines has been a success. If all goes to plan England’s last restrictions will be removed on June 21st. Logistical problems and political infighting have led to slow roll-outs in many other countries, including members of the EU. The evidence from Britain shows that once jabs are in arms, the simple beauty of science alone will write the headlines."

Konsert på delstatsgrensen i Holland Tunnel

Holland Tunnel går under Hudson River og knytter samme statene New York og New Jersey. Det er en 2,6 kilometer lang biltunnel uten fortau og fotgjengere. Akkurat hvordan The Bleachers Jack Antonoff har kommet ned i tunellen med gitar og lydutstyr vet jeg ikke, men har spiller i hvert fall en liten konsert der delstatsgrensen mellom New York og New Jersey er markert på tunnelveggen. 

Bleachers er bandprosjektet til Jack Antonoff, enda mer kjent for å være produsent og låtskriver for artister som Taylor Swift, Lana del Rey, Lorde, St Vincent og Carly Rae Jepsen, og dessuten gitarist og trommeslager i bandet "Fun". Men her er det Bleachers og sangen "45" i Holland Tunnel:

Holland Tunnel har også en norsk tilknytning. Det store ventilasjonssystemet som ble utviklet til Holland Tunnel, verdens lengste undersjøiske biltunnel da den ble åpnet av president Calvin Coolidge, og brukt i en rekke andre tunnelprosjekter senere, er skapt av en nordmann. Han het Ole Singstad og kom fra Lensvik i dagens Orkland kommune i Trøndelag. 

Han ble født i 1882 som det syvende av ni barn i familien. Han ble utdannet ingeniør i Trondheim, men emigrerte til USA i 1905 og ble amerikansk statsborger. Han ble involvert i en rekke jernbane, vei og broprosjekter verden over, men er mest kjent for arbeidet med New Yorks biltunneler: Holland Tunnel, Lincoln Tunnel, Brooklyn-Battery Tunnel og Queens-Midtown Tunnel.

Bortgjemte musikalske perler (126)

Denne er ganske kul. Vokalist Ian McCulloch fra Echo and The Bunnymen blir med a-ha på scenen på en liten live-arena og de gjør akustiske versjoner av Scoundrel Days og Killing Moon. En låt fra hvert band fra midten av 80-tallet da stjernestatusen var høyest. Jeg hadde ingen anelse om at de kjenner hverandre, men dette lille mestermøtet bærer jo preg av at dette er artister som har stor respekt for hverandre. Og jeg syns kanskje særlig Killing Moon (fra ca 6 minutter i videoen) med Morten Harket som medvokalist er en perle.

På youtube-klippet er stedet dette foregår omtalt som Harbour Hall, Giske. Det er også kjent som Øygardshallen i Giske kommune utenfor Ålesund. Der ble det spilt inn en MTV Unplugged konsert i 2017 med a-ha "på hjemmebane".

BNP falt 2,5 prosent i 2020

Hvor mye falt egentlig norsk økonomi i pandemiåret 2020. Nå har Statistisk Sentralbyrå kommet opp med et godt svar på dette, i det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020. 

Og svaret er at økonomien falt med 2,5 prosent i 2020. Dramatisk i den forstand at det nesten aldri har vært år der økonomien har hatt nedgang. Men likevel en betydelig lavere nedgang enn vi har sett i mange andre land. SSB skriver at:

"Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent fra 2019 til 2020, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. 4. kvartal endte med en vekst på 1,9 prosent og aktiviteten steg 1 prosent i desember. Nedgangen på 2,5 prosent betyr at norsk økonomi klarte seg relativt godt gjennom 2020 sammenlignet med andre land.1 I 4. kvartal 2020 var BNP Fastlands-Norge 1,3 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall fra Nasjonalregnskapet. De fleste store europeiske landene har hatt vesentlig sterkere nedgang."

SSB slår samtidig fast at selv om nedgangen i 2020 viste seg å bli en del lavere enn mange fryktet under den store nedstengningen i mars og april, er det likevel slik at denne nedgangen er den største siden tallserien til SS begynte i 1970. Og de tror vi må helt tilbake til 2. verdenskrig for å finne en nedgang som er enda sterkere.

Koronaens andre bølge

Jeg har vært ganske opptatt av koronapandemiens geografi her på bloggen, i flere runder med endringer. I begynnelsen var det særlig Vest Europa som ble truffet og var uforberedt. Så gikk smittetall og dødsfall i været i Latin Amerika utover våren, og naturligvis i USA som har slitt med å bli enige om effektive tiltak.

Men et kanskje litt oversett forhold er hvordan pandemiens først bølge i vår nesten ikke rammet Øst Europa, mens den andre bølgen i høst og i vinter har rammet Øst Europa langt sterkere enn Vest Europa. The Economist har skrevet om dette i artikkelen "Covid-19’s second wave has devastated eastern European countries" og slår fast at:

"The latest mortality numbers for the continent are even more sobering. Our analysis of data from the Human Mortality Database, a collaboration between UC Berkeley and the Max Planck Institute in Germany, and the World Mortality Dataset, created by Ariel Karlinsky and Dmitry Kobak, shows that 11 eastern European countries recorded a monthly rate of at least 40 excess deaths per 100,000 people in October-December (see chart). That is more than any western European country suffered in the first wave. The region now occupies most of the top places on the excess-mortality table that The Economist has maintained since March. The warning to the rest of the world is clear. Even countries that have endured the first year of covid-19 with few fatalities—either by geographical luck or governmental judgement—should be vigilant. With pandemics, there is never a guarantee that the latest wave will be the last."

Perspektivmeldingen 2021

Langvarige lesere av denne bloggen vil vite at Perspektivmeldingen er det kanskje aller viktigste politiske dokumentet regjeringen legger frem i løpet av en stortingsperiode, i hvert fall i mine øyne. Det kommer bare hvert fjerde år, men så er det også de virkelig store og langsiktige  utfordringene som drøftes her. Den langsiktige bærekraften i økonomien, men også evnen vår og handlingsrommet til å håndterer en del andre langsiktige utfordringer, blant annet klimagassutslipp.

Perspektivmeldingen er lang og interessant, og har de beste grafene som er å oppdrive i politisk dokumentsammenheng. Jeg kommer nok tilbake til noen av dem snart. Men jeg vil begynne med å reklamere for en video fra et seminar om Perspektivmeldingen der min gamle sjef i KMD Jan Tore presenterer hovedtrekkene i meldingen og Jon Gunnar Pedersen, tidligere statssekretærkollega, presenterte en delutredning fra Norge 2025-utvalget, et utvalg som er nedsatt for å gi råd om hvordan vi kommer oss ut  av koronakrisen med vekstkraft, innovasjonskraft og ny jobbskaping i Norge.

Selve perspektivmeldingen finnes digitalt her. De to rapportene som har kommet fra Norge mot 2025-utvalget er her. Og skulle noen være interessert så blogget jeg også om perspektivmeldingen i 2009, perspektivmeldingen i 2013 og perspektivmeldingen i 2017 (med kåring av en favorittgraf). Samt regjeringens konferanser underveis i prosessen i både 2016 og i 2020..

Hva er forskjellen på denne siste perspektivmeldingen og de foregående? Mye følger den gode gamle oppskriften der det blir beskrevet hvordan det å forlenge dagens trender langt inn i fremtiden bærer galt av sted fordi inntektene fra olje og gass vil falle og utgiftene til offentlige tjenester, og særlig til helse og omsorg, vil øke kraftig fremover. Derfor må vi omstille nå og utnytte ressursene bedre. Perspektivmeldingen er full av eksempler og regnestykker som viser hvordan.

Jeg mener det er to viktige ting som er nytt i denne utgaven av perspektivmeldingen, Den ene er at de endringene vi tidligere snakke om at ville komme, lavere oljeinntekter og en annen befolkningsammensetning med flere eldre, ikke er noe som vil skje i fremtiden, men noe som skjer nå. Det som ble beskrevet som utfordringer før er blitt en realitet. Den andre nyskapingen er at avstanden mellom problembeskrivelser og beskrivelser av hva som må gjøres er blitt kortere. Det er gode omtaler av behovet for mer innovasjon i offentlig sektor, av digitaliseringspolitikken og av tiltak for å gjennomføre det grønne skriftet på en måte som også skaper vekst og arbeidsplasser.

Miley Cyrus: Heroes (om pandemiens helter)

Det har blitt laget mange fine musikkvideoer under koronapandemien som hyller helsearbeidere og andre helter som sørger for at pasienter får behandling, liv blir reddet, hjulene går rund og jobbene blir gjort. Her har TV-stasjonen CBS Sports laget en veldig bra variant av en video som hyller pandemiens helter, som helst ikke vil bli kalt helter. Sangen er David Bowies "Heroes" og den som synger er Miley Cyrus:

Bortgjemte musikalske perler (125)

Som musikalsk perle betraktet er det ikke noe bortgjemt ved White Stripes "Seven Nation Army". Gitarriffet har til og med på mystisk vis blitt transformet til en fotball-allsang som synges under kamper på fotballarenaer over hele verden. Men hvordan blei riffet til? Og hvordan skal det spilles? I dette lille klippet forklarer Jack White hvordan det gjøres til Jimmy Page og The Edge. 

Mørkt kvartal for luftfarten

Det er ikke akkurat noen stor overraskelse, men likevel nyttig å ha tall som viser hvor begredelig situasjonen i luftfarten er. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har akkurat lagt frem tall for antall flyavganger og flypassasjerer i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal et år tidligere. Det er litt av en nedgang.

Totalt var det rett under 4 millioner passasjerer om bort i et fly i Norge i fjerde kvartal. Det er en nedgang på 71 prosent fra et år tidligere. SSB skriver:

"Samlet sett gikk antall passasjer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner ned fra 13,8 millioner i 4. kvartal 2019 til 4,0 millioner passasjerer i 4. kvartal 2020, viser tall fra statistikken Lufttransport. Nedgangen skyldes i all hovedsak redusert reiseaktivitet som følge av koronatiltakene som ble innført fra midten av mars 2020."

Luftfarten innenriks i Norge hadde en nedgang på 57,2 prosent fra samme kvartal i 2019, mens den virkelig store smellen har kommet i utenriks luftfart der passasjertallet i fjerde kvartal 2020 var hele 92.4 prosent lavere enn for et år siden.

Underrapportering av covid-dødsfall

 I Norge er vi i den ganske uvanlige situasjonen at antall døde mellom mars i fjor og 17. januar i år er 100 personer lavere enn det normale nivået. Og det til tross  for at 490 personer i denne perioden døde av covid-19. Hva skyldes en slik "underhyppighet" av dødsfall? Sannsynligvis en kombinasjon av pålitelig rapportering av covid-dødsfall og at smitteverntiltakene også reduserer annen smitte og helseplager, slik at færre dør av andre årsaker.

Nå er ikke det bare i Norge det er slik, men det er få land som er i denne situasjonen. New Zealand har 2060 færre dødsfall enn normalt det siste året. Taiwan og Australia har omkring 5000 færre i periodene de er målt i denne interessante statistikken The Economist presenterer i artikkelen "Tracking covid-19 excess deaths across countries".

Betegnelsen "excess deaths" beskriver det som er situasjonen i de aller fleste land under denne pandemiae: Dersom man sammenligner antall døde av covid-19 med avviket fra det normale antallet dødsfall i samme periode er det en "overhyppighet" som ikke fullt ut fanges opp av det innrapporterte antallet koronadødfall. Og antagelsen er at det derfor er enda flere koronadødsfall enn det de offisielle statistikkene fanger opp. En underrapportering rett og slett.

Noen eksempler som trekkes fram i oversiktene i The Economist er Bulgaria som har rapportert om 8 400 døde av covid-19. men 18 700 flere dødsfall enn normalt. Mexico har rapportert om 113 690 koronadødsfall, men har 270 980 flere dødsfall enn normalt. I USA er tallene 360 370 døde av covid-19, mens det er 448 550 flere dødsfall enn det som er normalt. 

Nå skal man være litt varsom med å bruke dette til alt for detaljerte sammenligninger. Det er langt fra alle land i verden som har deler data om overhyppighet av dødsfall. Og også i de landene er det forskjeller, og dessuten også forskjeller i hvordan covid-19 dødsfall defineres og rapporteres. Men det er liten tvil om at tallene bygger opp under at det er en betydelig underrapportering. Og at noen ytterst få land i verden, blant annet Norge, ser ut til å være i en situasjon der ikke flere, men færre enn normalt dør. The Economist skriver dette om noen av de andre som er i samme situasjon, men i enda sterkere grad:

"Some rich countries in Asia and Oceania have gone through the first year of the pandemic with “negative” excess mortality—fewer deaths than they would have recorded in a normal year, perhaps because of social distancing. Australia and New Zealand managed to eradicate local transmission after severe lockdowns. Taiwan and South Korea achieved the same outcome through highly effective contact-tracing systems."

Politikere, velgere og religion i USA

Amerikanske velgere er mer religiøse enn europeiske og derfor spiller religion også en større rolle i politikken. Slik pleier vi å høre at det henger sammen, og et stykke på vei er det vel også slik, men det er noen interessante nyanser i dette som beskrives av The Economist i artikkelen " Why are American politicians more pious than their constituents?"

Poenget er nemlig at det er en interessant forskjell mellom det innbyggerne oppgir som sin religiøse tilhørighet og det deres folkevalgte oppgir om seg selv. Og de har faktisk gått i motsatt retning. Tilbake på grunnlovsfedrenes tid før og rundt år 1800 var mange av de ledende politikerne, og i særdeleshet Thomas Jefferson, opptatt av at det måtte være et klart skille mellom stat og kirke, og at staten skulle være sekulær, i en tid der omtrent alle innbyggerne var kristne kirkegjengere.

De siste årene har det derimot vært slik i USA som i Europa at stadig færre oppgir at de tilhører en bestem religion og stadig flere oppgir at de ikke er tilknyttet noen religion. Utviklingen de siste 10 årene er illustrert i grafen. Ser man på utviklingen i kongressmedlemmenes religiøse tilhørighet er det derimot ingen slik utvikling. The Economist skriver:

"Today about 65% of Americans identify as Christian, down from 90% 50 years ago. The religiously unaffiliated—including atheists, agnostics and those without allegiance to a particular creed—are the fastest-growing group, accounting for about a quarter of the population. American politics does not reflect these changes, though. Except for Jefferson and perhaps Abraham Lincoln, all presidents have belonged to a church. The new president, Joe Biden, is Catholic, and nearly nine in ten lawmakers in Congress say they are Christian (see chart). Only two, Kyrsten Sinema, a senator from Arizona, and Jared Huffman, a congressman from California, claim no religious affiliation, identifying as “unaffiliated” and “humanist”, respectively."

Bortgjemte musikalske perler (124)

Britpopbandet "Blur" hadde for lengst beveget seg bort fra britpop og over i et litt mørkere musikalsk landskap da de ga ut sitt sjette studioalbum i 1999. Som av grunner jeg ikke kjenner heter "13". På albumet finner vi sangen "Tender", som jeg har sett noen beskrive som Blurs svar på "Hey Jude", en bra sang til allsang med gitar. Og det er nettopp det Jimmy Fallon har fått til her på på The Tonight Show der han synger og spiller "Tender" sammen med låtskriverne Damon Albarn, Graham Coxon og de andre Blur-medlemmene. 

Bortgjemte musikalske perler (123)

 For litt over 40 år siden, i 1980 kom  bandet Joy Division fra Manchester med sitt andre og og siste album "Closer". Det var mørkt og vakkert, rett og slett ganske depressivt, og etter min mening et av de beste albumene som noen gang er gitt ut. Den gang var album noe som kom på LP-plater med to sider, og aller best på albumet var avslutningen av side 2, sangene "The Eternal" og "Decades".

Her om dagen fant jeg et videoklipp med Joy Divisions etterfølgerband New Order, som har holdt det gående siden tidlig på 80-tallet. Av og til spiller de gamle Joy Division sanger også. Som her i et klipp fra 2016 der de spiller "Decades" live sammen med the Australian Chamber Orchestra på operaen i Sydney. Det er litt mindre klaustrofobisk kjeller-opplevelse enn originalversjonen fra "Closer", men orkesterversjonen er veldig bra den også:

Storutbygging av 5G

Utbyggingen av den neste generasjonen mobilnett er allerede i full gang i Norge, og de første smarttelefonene er allerede i salg, men den virkelig store utbyggingen av hele landet vil komme etter at nye og store frekvensblogger blir auksjonert ut over sommeren.

Hvordan utbyggingen av 5G skal bidra både til høyhastigshetsbredbånd til hele landet, også i distrikter med lav dekningsgrad i dag, og bidra til vekst og innovasjon i næringslivet, her E24 skrevet en lang og god sak om her:

Her er regjeringens pressemelding om Historisk satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene, der beskrives hvordan utbyggerne av 5G kan få prisreduksjon på opp til 560 millioner kroner mot å oppfylle ambisiøse dekningskrav. Saken er det også en lenke til et interessant nettmøte Erna Solberg og Linda Hofstad Helleland hadde med næringsliv og offentlige virksomheter som er opptatt av hvordan 5G skal bidra til bedre tjenester og økt verdiskaping.

Og for de som ønsker enda mer konkret informasjon om hvordan når og hvordan tildelingen skal gjennomføres og når utbyggingen skal skje, er det på Nkoms nettsteder man finner mer om dette. De hadde sitt informasjonsmøte om 5G på fredag. 5G-epoken i den digitale infrastrukturen vår er i gang og kommer til å få stor betydning for oss alle. Og det kommer til å gå fort. Operatørene snakker om at de vil dekke hele landet med 5G dobbelt så raskt som det tok å bygge ut landsdekkende 4G i Norge

Demokrati i tilbakegang i verden

Norge ligger øverst, mens Nord Korea er helt sist. Akkurat det er kanskje ikke så overraskende når det er snakk om å rangere demikratiset i 167 land i verden fra best til dårligst. Det som er mest urovekkende er at demokratiet svekkes i verden som helhet.

Det er the Economists søsterselskap Economist Intelligence Unit som gjør denne rangeringen hvert år. Og det er dessverre slutt på den tiden der det bli litt bedre hvert år. The Economist skriver i artikkelen   "Global democracy has a very bad year" at: 

"Global Democracies continued its decline in 2020, according to the latest edition of the Democracy Index from our sister company, The Economist Intelligence Unit. The annual survey, which rates the state of democracy across 167 countries based on five measures—electoral process and pluralism, the functioning of government, political participation, democratic political culture and civil liberties—finds that just 8.4% of the world’s population live in a full democracy while more than a third live under authoritarian rule. The global score of 5.37 out of ten is the lowest recorded since the index began in 2006."

Hvilke land er så øverst på listen over verdens beste beste demokratiser og hvem er de mest diktatoriske? Øverst på sisten er som sagt Norge, mens Island, Sverige, New Zealand og Canada følger på de neste plassene. Resten av topp 10 består av Finland, Danmark, Irland, Australia og Nederland, mens på 11. plass er Taiwan, den største klatreren på årets liste og det øverste landet i Asia. De fem nederste på listen er Tsjad, Syria, Sentralafrikanske republikk, Kongo og, aller nederst, Nord Korea.

Stemmelikhet i Senatet

Som kjent resulterte de to senatsvalgene i Georgia i januar i at to demokrater ble valgt og at det nå er 50 demokrater og 50 republikanere som sitter i senatet de neste to årene. Presidenten er demokrat. Representantenes hus har demokratisk flertall. Man hva skjer når det er stemmelikhet i senatet?

Mange lovgivende forsamlinger i verden løser slike ting ved å ha et ujevnt antall valgte representanter. I Stortinget er det 169. I den svenske Riksdagen er det 349. Folketinget i Danmark har 149. Og skulle det bli stemmelikhet likevel, og det skjer noen ganger, er det vanlig at det er en valgt president i nasjonalforsamlingen som avgjør utfallet med en dobbeltstemme.

Slik er det ikke i USA. Nå er det riktignok slik at mange avstemninger ikke følger partitilhørighet, og at det ikke nødvendigvis blir 50-50 så ofte, men noen ganger vil det skje, slik det også har skjedd i tidligere valgperioder. Og da er grunnlovens regler slik at det er USAs visepresident som trer inn som Senatets leder og avgjør med sin stemme.

På hjemmesidene til US Senate kan man lese om hvor mange tilfeller og i hvilke saker dette har skjedd under alle visepresidentene. opp gjennom historien.. Mike Pence har avgjort 13 saker i senatet de siste fire årene, mange av dem utnevnelser. Det er relativt mange. I Joe Bidens åtte år som visepresident var det ingen slike saker. Mens Dick Cheney (visepresident for Bush i åtte år) måtte avgjøre 8 saker i senatet og Al Gore (visepresident for Bill Clinton) hadde fire slike saker.

Og rundt dette nivået, et sted mellom null og ti saker, har vært visepresidentenes bidrag til å avgjøre saker med stemmelikhet i senatet. For å finne en visepresident som har avgjort like mange saker som Mike Pence må vi helt tilbake til Schuyler Colfax som var visepresident 1869-73. Han måtte avgjøre 18 saker i sine fire år som visepresident. George M. Dallas i 1845-49 avgjorde 19 avstemninger i senatet, mens John C. Calhoun avgjorde 31 avstemninger som visepresident i 1825-32. 

Dette er ikke et eksempel på en utfordring ingen tenkte på i starten av USAs historie, men som har økt etter hvert. Tvert imot. USAs aller første visepresident John Adams, som satt fra 1789 til 1797, måtte avgjøre 29 saker i senatet. Den gang var det ikke 50-50 stemmer, men 26 senatorer totalt og stemmetallet var 13-13 når visepresidenten måtte inn og avgjøre saken.

124 000 helt ledige i januar

Rett før helgen kom det nye arbeidsledighetstall fra NAV for januar 2021. Nå har det vært spenning knyttet til ledighetstallene hver eneste måned siden nedstengingen i mars, men nå var det litt ekstra spennende på grunn av innstrammingene i smitteverntiltakene som skjedde tidlig i januar. Hvor mye har det påvirket ledigheten?

NAVs tall viser at det summen av helt ledige, delvis ledige og ledige på tiltak nå er 201 400. Det er 8100 flere enn i desember. Om antall helt arbeidsledige skriver NAV i sin omtale av tallene at:

"124 000 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 138 800 personer, eller 4,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 62 600 registrert som delvis ledige."

Nå er det vanligvis slik at januar at ledigheten går opp litt i januar på grunn av sesongvariasjoner og fordi en del arbeidskontrakter avsluttes i desember, men det er likevel slik at nye smitteverntiltak har bidratt til ledigheten i januar har økt ut over dette. Det ser vi på økningen i antall ledige som er permiterte. NAV skriver:

"Tall fra NAV viser at 37 500 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 29 200 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Antallet permitterte har dermed gått opp med 5 700 siden desember."

Så er det også viktig å gjøre oppmerksom på at disse ledighetstallene som ble offentliggjort før helgen, og går frem til midten av forrige uke, i liten grad har fanget opp de kraftige nedstengningstiltakene som ble iverksatt fra forrige helg i omkring 25 folkerike kommuner på Østlandet. Det er grunn til å tro at det har økt antallet permitterte ganske. Så er det først og fremst smittesituasjonen og om vi klarer å følge smittevernregler og -råd som vil avgjøre om vi snart kan åpne opp igjen og sende ledigheten ned.