På regjeringspartienes store fremtidskonferanse tirsdag - om perspektivmeldingen 2020 - viste Jan Tore Sanner en oppdatert utgave av min favorittgraf. Det er grafen som viser hvordan den norske nasjonalformuen er sammensatt, inkludert verdien av oljen og gassen under bakken, petroleumsfondet, all realkapital og befolkningens arbeidskraft og kompetanse.
Forvalter vi denne nasjonalformuen på en god måte bidrar det til at vi blir rikere i fremtiden. Forvalter vi den på en dårlig måte synker den i verdi, og noe som bidrar til lavere inntekter for kommende generasjoner.
Men hvordan er så sammensetningen av denne nasjonalformuen vår. Er det slik at vi først og fremst er oljeavhengige? Eller er vi blitt mest avhengige av oljepenger på bok? Eller kanskje alt dette er verdt mindre enn verdien av all maskiner, fabrikker og annen realkapital i Norge?
Det grafen på bildet viser er at ingen av disse svarende er riktige. Mens olje og gass i bakken er to prosent av nasjonalformuen, pengene vi har på bok, inkludert oljen som er omdannet til penger i oljefondet, utgjør i alt 6 prosent av formuen vår, den faste realkapitalen utgjør omkring 9 prosent av formuen, mens det økonomene omtaler som "nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats" utgjør hele 83 prosent av nasjonalformuen, langt mer enn alle de tre andre til sammen.
Hva betyr så dette for politiske veivalg og prioriteringer? Det betyr i hvert fall at to ting er er svært viktige:
For det første er det åpenbart slik at denne delen av kapitalen vår, humankapitalen, ikke er noe som står stille, men noe som øker i verdi med mer kunnskap og kompetanse. Derfor er kvaliteten i skolen så viktig, ikke bare for den enkeltes muligheter, men også for landets velstand og velferdsnivå. Folk med mer relevant kompetanse tjener mer og er mer produktive enn folk med mindre relevant kompetanse. Og derfor er det viktig å legge enda bedre rette for kompetansepåfyll underveis, slik at vi ikke går ut på dato, men får den nødvendige etter- og videreutdanningen. Det er med på å øke nasjonalformuen.
Og så betyr at det naturligvis at det har stor betydning for nasjonalformuen at flest mulig er i jobb. Når verdien av arbeid nå og i fremtiden utgjør 83 prosent av nasjonalformuen betyr det også at selv en liten økning eller en liten reduksjon i deltagelsen i arbeidslivet, i antall arbeidede timer eller i hvor lenge man jobber før man blir alderspensjonist, har stor betydning for hvor velstående Norge kommer til å være i årene som kommer. Derfor har denne en helt sentral plass når vi skal lage strategier for hvordan Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i.
Finansdepartementet har for øvrig en litt mer utfyllende beskrivelse av definisjonen av nasjonalformuen, og de fire hovedkomponentene som inngår i denne artikkelen som ble skrevet til forrige perspektivmelding i 2017.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar