torsdag 25. august 2016

Perspektivkonferansen 2016

Våren 2013 blogget jeg om den daværende regjeringens perspektivmelding. Litt kritikk for persspektiver som manglet, men først og fremst en oppfordring om at flere burde interesserte seg for de store, langsiktige og strukturelle utfordringene som begrenser eller utvider handlingsrommet vårt i tiårene som kommer.

Men bortsett fra Eirik Newth, tror jeg ikke det var så mange andre utenfor politikk og embetsverk som innrømmet offentlig at de hadde lest perspektivmeldingen. Nå skal det lages en ny perspektivmelding, som kommer vinteren 2017. Denne gangen er prosessen åpnet opp, med ulike seminarer og innspillsmuligheter. I dag hadde alle de fire borgerlige samarbeidspartiene en felles perspektivkonferanse der stortingsrepresentanter fra de fire partiene og statsråder og andre i politisk ledelse i de to regjeringspartiene for en gangs skyld satt og lyttet, mens ekspertene innledet om hva de tenker om utviklingtrekk og utfordringer fremover. Her er en video fra dagens konferanse:


Jeg tenker at det er minst to veldig viktige ting med en konferanse som dette. Den ene er at det noen ganger er viktig å finne frem til de riktige spørsmålene før man kommer med de riktige svarene. Arbeidet med perspektivmeldingen er slik. Det handler om å bruke litt tid på å bli enige om hva som er de virkelig store og krevende oppgavene som må løses, uten at man nødvendigvis har svar på alt i dag. Det er lettere å komme frem til gode svar om man er enige om hvilke oppgaver som skal løses. Her gjorde innlederne en meget god jobb med å beskrive langsiktige utfordringer på en rekke områder, som redusert oljeproduksjon, eldrebølge, klimaendringer, kompetansebehov, migrasjon og velferdsstatens bærekraft.

Det andre viktige er at de fire samarbeidspartiene bruker tid på å identifisere disse utfordringene sammen. Tanken er selvfølgelig at dersom man finner frem til en felles virkelighetsoppfatning når det gjelder de virkelig store og vanskelige spørsmålene, og en felles holdning til hvor politikken kan bidra til å flytte ting i riktig regning, så blir det også lettere å samarbeide i det daglige om de mindre sakene. Fire partier som samarbeider skal ikke være enige om alt, da ville det ikke være fire ulike partier, men alle fire lykkes bedre om vi er enige om hovedretningen.