Perspektivmeldingen 2021

Langvarige lesere av denne bloggen vil vite at Perspektivmeldingen er det kanskje aller viktigste politiske dokumentet regjeringen legger frem i løpet av en stortingsperiode, i hvert fall i mine øyne. Det kommer bare hvert fjerde år, men så er det også de virkelig store og langsiktige  utfordringene som drøftes her. Den langsiktige bærekraften i økonomien, men også evnen vår og handlingsrommet til å håndterer en del andre langsiktige utfordringer, blant annet klimagassutslipp.

Perspektivmeldingen er lang og interessant, og har de beste grafene som er å oppdrive i politisk dokumentsammenheng. Jeg kommer nok tilbake til noen av dem snart. Men jeg vil begynne med å reklamere for en video fra et seminar om Perspektivmeldingen der min gamle sjef i KMD Jan Tore presenterer hovedtrekkene i meldingen og Jon Gunnar Pedersen, tidligere statssekretærkollega, presenterte en delutredning fra Norge 2025-utvalget, et utvalg som er nedsatt for å gi råd om hvordan vi kommer oss ut  av koronakrisen med vekstkraft, innovasjonskraft og ny jobbskaping i Norge.

Selve perspektivmeldingen finnes digitalt her. De to rapportene som har kommet fra Norge mot 2025-utvalget er her. Og skulle noen være interessert så blogget jeg også om perspektivmeldingen i 2009, perspektivmeldingen i 2013 og perspektivmeldingen i 2017 (med kåring av en favorittgraf). Samt regjeringens konferanser underveis i prosessen i både 2016 og i 2020..

Hva er forskjellen på denne siste perspektivmeldingen og de foregående? Mye følger den gode gamle oppskriften der det blir beskrevet hvordan det å forlenge dagens trender langt inn i fremtiden bærer galt av sted fordi inntektene fra olje og gass vil falle og utgiftene til offentlige tjenester, og særlig til helse og omsorg, vil øke kraftig fremover. Derfor må vi omstille nå og utnytte ressursene bedre. Perspektivmeldingen er full av eksempler og regnestykker som viser hvordan.

Jeg mener det er to viktige ting som er nytt i denne utgaven av perspektivmeldingen, Den ene er at de endringene vi tidligere snakke om at ville komme, lavere oljeinntekter og en annen befolkningsammensetning med flere eldre, ikke er noe som vil skje i fremtiden, men noe som skjer nå. Det som ble beskrevet som utfordringer før er blitt en realitet. Den andre nyskapingen er at avstanden mellom problembeskrivelser og beskrivelser av hva som må gjøres er blitt kortere. Det er gode omtaler av behovet for mer innovasjon i offentlig sektor, av digitaliseringspolitikken og av tiltak for å gjennomføre det grønne skriftet på en måte som også skaper vekst og arbeidsplasser.