1 av 10 biler er en elbil

Norge ligger på verdenstoppen i elbilsalg og ser vi på nybilsalget nå så selges det flere elbiler enn bensin- eller dieselbiler. Men det er ikke samme som at det er flest elbiler på veiene våre. Det tar tid å skifte uten hel bilpark med nye og mer miljøvennlige biler. I dag er 1 av 10 biler i Norge elbiler.

Dette kan vi lese ut av Statistisk Sentralbyrås siste oversikt over hvordan den norske bilparken er sammensatt. De skriver dette:

"Pr 31. desember 2019 var det registrert opp mot 3,4 millioner biler i Norge, 1,8 prosent flere enn i utgangen av 2018, viser nye tall fra statistikken Bilparken. Personbilene utgjorde 83 prosent av alle registrerte biler. Hybridbiler viser en økning på 19,7 prosent i forhold til året før og står for 8,1 prosent av personbilbestanden. Elbiler utgjorde nå 9,3 prosent av personbilparken.

De fleste elbilene er personbiler - over 260 000. Her er økningen på 33,4 prosent fra inngangen av 2019. Det er ikke bare elektriske personbiler det er blitt flere av – nå er det også 199 elektriske busser på norske veier. Hybridbilene hadde en vekst på 37 300 i fjor, og ved utgangen av året var det registrert litt over 227 000 hybridbiler. Av disse var 226 735 personbiler, 120 varebiler og 218 busser."

Men hvordan kan det være slik at det selv om det selges fleste elbiler i Norge så er likvel bare ti prosent av bilene på veien elbiler? Det er fordi biler brukes i mange år før de vrakes. Personbilene på veiene er i gjennomsnitt 10,7 år gamle og varebilene er 8,9 år gamle. Og ser vi på hva gjennomsnittsalderen på en personbil som vrakes er så er den 18,1 år gammel.

Donald Trump vs. Andrew Cuomo

Det er unormale tider. Mye av det normale politiske livet er satt på pause verden over, mens krisehåndtering er ikke bare øverst på dagsorden, men eneste sak på dagsorden de fleste steder. Det betyr at de som deltok i debattene som foregikk for to uker siden har store problemer med å nå opp, mens noen nye konflikter, med noen andre personer i hovedrollen, plutselig seiler opp.

I USA ser vi dette veldig tydelig akkurat nå. Der  pågår det en nominasjonskamp i det demokratiske partiet, som plutselig har havnet helt i skyggen av koronakrisen og Donald Trumps daglige pressekonferanser om krisehåndteringen. Men slike daglige møter med pressen har også delstatenes guvernørers. Også disse sendes direkte på TV hver eneste kveld. Derfor er reelle og mulig uenigheter mellom Trump og delstatenes toppledere rykket opp og er plutselig blitt den viktigste politiske debatten akkurat nå.

Vi ser det for eksempel på oddsen for å bil Trumps utfordrer i det demokratiske partiet ved valget til høsten. Joe Biden har en soleklar ledelse i antall delegater og er naturligvis også favoritt hos bettingselskapene. Men Bernie Sanders, som er eneste utfordrer og fortsatt har en teoretisk mulighet til å vinne nominasjonskampen er ikke på andreplass og heller ikke på tredjeplass. Det er heller ikke gamleordfører, milliardær og selverklært kompromisskandidat Michael Bloomberg. Nei, på andreplass hos bettingselskapene nå er guvernør Andrew Cuomo i New York State, som ligger i verdenstoppen i antall koronasmittede pr innbygger og er hærfører i kampen mot viruset. Ofte i mer eller mindre direkte konflikt med Donald Trumps analyser og strategier.

Maureen Dowd har en lang sak denne helgen i New York Times om guvernøren som har vokst opp samme sted som Donald Trump, i Queens i New York City, og son har både menge fellestrekk, men også noen viktige områder der han er ulik presidenten. Maureen Down skriver blant annet:

"Often in the past, when people called Cuomo patriarchal, it was not meant as a compliment. It was a way to describe his maniacally controlling behavior, his dark zeal to muscle past people and obstacles to get his way. The Times’s Adam Nagourney dubbed him the “human bulldozer,” and a former adviser once put it this way: “The governor thinks he’s a hammer. So everyone looks like a nail.” But now, the darker the zeal, the better, if it secures you a mask or ventilator. Given the White House’s deathly delays and the president’s childish rants, America is yearning for a trustworthy parental figure — and a hammer. The warm, fuzzy feeling for the cold, calculating pol that developed among many Democrats in the past week was summed up by Bill Maher, who told me: “I see Cuomo as the Democratic nominee this year. If we could switch Biden out for him, that’s the winner.” He added, “He’s unlikable, which I really like.”

Jeg har en mistanke om at det kan bli interessant å følge disse to i ukene som kommer. Det kan få stor betydning, ikke bare for håndteringen av krisen i USA her og nå, men også for resten av verden - og i lang tid fremover.

Quarantunes (8): I Think We're Alone Now

Dagens bidrag til listen over sanger som passer bra i spillelister om hjemmekontor, karantene og isolasjon i disse korona-tider kommer fra Tiffany. Her skriver vi 1987. Jeg holder på at 80-tallet var det beste av alle musikktiår. Både den kommersielle og den alternative musikken blomstret (og i mange tilfeller ble bidrag fra det alternative raskt konvertert til stor kommersiell suksess).

Her er vi definitivt i den kommersielle enden av skalaen når vi jakter etter korona-relevante bidrag. Samatha Fox sin "Touch Me" fra året før bør man definitivt ikke la seg påvirke av, men "I Think We're Alone Now" har en bra beskrivelse av dagens situasjon. Den kom opprinnelig ut i 1967 med Tommy James and the Shondells, er blitt covret av Lene Lovich i 1978, men det var Tiffany Darwish fra California, kjent som Tiffany, som fikk sangen toppen av hitlistene i USA, UK og en rekke andre land i 1987.

Quarantunes (7): Shelter From the Storm

Det er spesielle tider for de fleste nå, med hjemmekontor, stengte skoler og veldig mye annet som er stengt. Det er reiserestriksjoner både utenlands og innenlands. Noen er i karantene, noen er i isolasjon og de mest uheldige er på sykehus og får behandling. Og det rammer også virksomheter. Mange bedrifter har mistet hele eller store deler av inntektene over natten og trenger krisehjelp.

Vil det gå over? Ja, det vil det selvfølgelig gjøre, men det kan godt hende det blir verre før det blir bedre. Derfor er dagens bidrag til spillelisten "Shelter From the Storm" med Bob Dylan. Her i live 1976-utgave. Dylan har stadig fornyet og forandret selv, men dette må være noe av det beste fra en av de beste periodene:

Smittespredning og eksponentiell vekst (2)

Jeg har nevnt tidligere at det foregår en stor underrapportering av reelle smittetall for koronasmittede. Men også når vi bruker de innrapporterte tallene forteller de noe ganske interessant om eksponentiell vekst. Om hvordan de underliggende doblingene gjør at det virker som det går veldig sakte i begynnelsen, når tallene er lave, men så går veldig, veldig fort.

I dag, 26. mars passerte antall registrerte smittede i verden 500 000 personer. Det gir jo en god anledning til å sammenligne lineær og eksponentiell vekst, og se forskjellen. Hvis veksten var lineær ville 100 000 nye smittede bli langt til etter et fast antall dager, for eksempel hver 20, dag. Da ville det ta 100 dager å nå 500 000 korona-smittede personer i verden og 100 dager til å nå en million.

Eksponentiell vekst fungerer helt annerledes, noe grafene over også viser. Da er det fordoblingene som kommer ved regelmessige intervaller, noe som gjør at antallet skyter i været stadig raskere. I følge den globale statistikken var det 6. mars antall smittede i verden passerte 100 000. Da var de alle fleste i Kina. 200 000 ble passert 18. mars, 12 dager senere. Så tok det bare fire dager, til 22. mars før 300 000 ble passert. 400 000 ble passert 24, mars og i dag, 26. er vi kommet opp i 520 000, Over 100 000 nye smittede på under to dager.

Nå er det ikke en helt jevn eksponentiell vekst vis ser. Effektive tiltak i mange land demper veksten en hel del, mens mer testing bidrar til vekst i tallene. Begge deler er gode nyheter, men de påvirker statistikken motsatt vei. Med den veksttakten vi ser nå vil neste dobling, til en million smittede, ta 5-6 dager. Og bare 5-6 dager til, omkring palmesøndag, kan vi ha nådd to millioner. Og slik vil det fortsette helt til tiltakene overvinner spredningen, og presser kurven nedover.

Samme type beregning kan man gjøre for korona-relaterte dødsfall, som i følge den globale statistikken er kommet opp i 24 000 i løpet av dagen. Hvis vi ser på tidslinjen ser vi at de første 5000 ble nådd 12. mars. Vi var oppe i 10 000 syv dager senere, på 19. mars. 15 000 ble passert med klar margin 23. mars, fire dager senere. Mens vi ytterligere to dager etter, i går 25 mars, passerte 20 000. Allerede i morgen passerer vi 25 000 døde globalt, med klar margin. Også her virker det som doblingene kommer hver 5-6. dag. Det betyr av verden når 50 000 døde om under en uke, 100 000 døde litt etter palmesøndag. og hvis veksten fortsetter vil vi være på god vei mot en million døde globalt innen utgangen av april.

Nå virker det som de fleste land har bestemt seg for at dette er en utvikling de ønsker å bruke ganske kraftfulle virkemidler for å unngå. Og erfaringene fra blant annet Norge ser ut vil å vise at det er fullt mulig å bremse denne veksten og få en langt flatere utvikling.

Donald Trump vs. Tony Fauci

Vi lever i svært uvanlige tider. Pandemien dominerer mediebildet, politikk og stort sett alt annet i samfunnet. Og i en situasjon som denne er det naturligvis langt mer oppmerksomhet enn vanlig om myndighetenes informasjon, analyser, råd og reguleringer. Så stor at det holdes faste pressekonferanser hver dag der landets politiske ledere og den faglige helseekspertisens toppledelse sammen forteller om situasjonen.

Spenningsfeltet mellom fag og politikk er alltid et interessant og viktig tema, også når verden er mer normal, men det er naturligvis ekstra interessant å følge med på dette i en tid mer stor usikkerhet om effekten av ulike tiltak, og hvordan helsetiltak balanseres mot andre samfunnshensyn. Er det slik at politiske lederes beslutninger avviker fra helsemyndighetenes råd? At de er mer inngripende? Eller mer forsiktige enn de faglige rådene?

Dette er spørsmål mediene har vært opptatt av her i Norge, men også i Sverige og i Storbritannia har dette vært et tema de siste dagene. Men ingen steder er interessen for sammenhengen, eller mangel på sammenheng, mellom faglige råd og politiske tiltak og politisk retorikk så stor som i USA. Et av spenningsmomentene der er om Tony Fauci, den 79 år gamle lederen for National Institute of Allergy and Infectious Diseases vil være til stede sammen med Donald Trump på pressenkonferansen. Og hvis han er der: hvor langt går han i å korrigere presidentens egne analyser av prognosene.

Maureen Dowd, politisk kommentator i New York Times, har skrevet om Tony Fauci og hans fantastiske karriere som leder for instituttet siden 1984, da Ronald Reagan var president i USA og arbeidet for å bekjempe AIDS var det det viktigste. Siden har han vært med på SARS, Ebola, svineinfluensa og mye annet under seks forskjellige presidenter. Men han har nok aldri før vært så tydelig som nå på at presidentens vurderinger av situasjonen ikke er helt på linje med den faglige ekspertisens analyser. Men Dr Fauci insisterer på at det går fint å si ting presidenten ikke liker å høre:

"Dr. Fauci chuckled at speculation that he was banished due to his habit of pushing back on Trump’s hyperbolic and self-serving ad-libbing. “That’s kind of funny but understandable that people said, ‘What the hell’s the matter with Fauci?’ because I had been walking a fine line; I’ve been telling the president things he doesn’t want to hear,” he said. “I have publicly had to say something different with what he states. “It’s a risky business. But that’s my style, Maureen. You know me for many years. I say it the way it is, and if he’s gonna get pissed off, he’s gonna get pissed off. Thankfully, he is not. Interestingly.”

Har Tony Fauci blitt for frittalende i ulike intervjuer i media i det siste og derfor fjernet fra de daglige pressemøtene? Han har vært borte i noen dager, men i dag var han heldigvis tilbake. Til stor glede for alle som mener det er viktig med gode faglige analyser og råd. og og til stor glede for alle som synes det er interessant å studere samspillet mellom fag og politikk.

Om smittespredning og eksponentiell vekst

Det meste i media, i politikken, i arbeidslivet, ja i hele samfunnet, handler nå om koronavirus. Hvor mange er egentlig smittet? Hvor mange vil dø? Virker tiltakene? Hvordan vil det gå fremover?

Noe som gjør disse diskusjoner om tiltak ganske krevende er den litt spesielle kombinasjonen av at det går ganske tregt innledningsvis (noen dagers inkubasjonstid og deretter litt tid fra smitte blir påvist og til folk blir alvorlig syke) og en eksponentiell vekstkurve som går veldig langsomt i begynnelsen før det øker fryktelig, fryktelig fort. I Italia, Spania og etter hvert også i USA ser vi denne skremmende overgangen utfolde seg i praksis, og flere andre land vil nok dessverre følge etter.

Men er det noen måte å regne seg frem til et mer realistisk bilde av hvor stort problemet kan bli tidligere i forløpet? Det er jo ikke lett når det åpenbart er stor forskjell på antall personer som har testet positivt og antallet som reelt må være smittet. Er det noen måte å beregne hvor mange smittede det er i et land, for eksempel ut fra antall dødsfall? Og kan man ut fra det sin noe om hvordan det vil utvikle seg fremover? Dette med hvordan utviklingsbanene kan blir svært forskjellige med ulik smittepredning var jo tema på dagens norske pressekonferanse om koronasiguasjonen

Denne videoen fra Khan Academy er noen dager gammel, og det er mulig noen av prognosene må justeres litt, men det er uansett en fremragende innføring i noen av de sentrale sammenhengene og variablene som påvirker utviklingen vi er inne i:

Quarantunes (6): Dancing On My Own

Som nevnt i går har ideen til Rita Wilson, som sammen med sin mann Tom Hanks var i korona-karantene i Australia og laget en spilleliste til bruk i disse karantene- og hjemmekontortider, spredd seg raskt. Og det er mye bra sanger og sangtitler å ta av, innenfor en rekke ulike temaer og musikalske sjangre.

Hvordan er det for eksempel å danse alene? Jeg har allerede vært innom Billy Idols "Dancing With Myself". Men også Robyn har en sang om det å danse alene, som kan hentes frem i disse karantene-tider. Den heter "Dancing On My Own". Her i live versjon fra Nobelkonserten i Oslo Spektrum i 2010:

Quarantunes (5): Don't Come Around Here No More

Etter at Rita Wilson, som sammen med sin mann Tom Hanks var i korona-karantene i Australia og laget en spilleliste til bruk i disse karantene- og hjemmekontortider, ser jeg at den gode ideen har spredd seg raskt. YouTube er full av Quarentine-playslists, noen generelle og noen som er mer sjanger-spesifikke og løfter frem karantenerelevant country, hiphop eller metal (innen sjangre som goth og black metal tror jeg man vil finne mye som er korona-relevant).

Mitt bidrag er derimot mer beslektet med forrige helgs bidrag "Don't Stand So Close To Me" med The Police. I dag er det Tom Petty and the Heartbreakers budskap "Don't Come Around Here No More". Det er ikke sikkert det var kommunale karantenebestemmelser eller hytteregler de tenkte på da de laget sangen, men den kan kanskje passe som soundtrack til det også:

Quarantunes (4): Night Fever

På tide å ta opp tråden igjen fra forrige helg med nye bidrag til spillelister tilpasset coronasmitte og karantenetider. Inspirert av blant andre Rita Wilson og Tom Hanks som var i karantene i Australia på grunn av coronasmitte og laget sin spilleliste til bruk i disse corona-tider. Mye bra på den listen, blant annet "Night Fever" med Bee Gees, fra filmen "Saturday Night Fever."

Bill Gates om kampen mot virus

Bill Gates, tidligere gründer og toppsjef i Microsoft, har de siste årene brukt mye av sin tid på å arbeide for en mer effektiv global strategi mot pandemier. Blant annet gjennom å støtte innsatsen for å produsere effektive vaksiner. Han har meninger om hvordan verden må trappe opp innsatsen for å hindre spredningen av influsensavirus. Her er et veldig interessant og godt innlegg Bill Gates holdt om temaet hos TED Talks, Kanskje det mest interessante er at det ble holdt i 2015, og ikke i dag:

Digital kartlegging av smittespredning

På dagens pressekonferanse om coronaviruset fortalte Bent Høye at det jobbes med et nytt verktøy for selvrapportering av symptomer og sykdom som kan hjelpe helsesektoren holde oversikt over spredningen og gjøre det lettere å sette inn tiltak.

Men også andre digitale verktøy vi bruker i det daglige kan bidra til kunnskap om utbredelsen av corona og innsikt i hvilke veier smitten har tatt. I de enorme datamengdene som finnes i sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram kan det også være mulig å finne verdifull informasjon i form av mønstre og trender.

The Economist skriver på nettsidene, i artikkelen "Instagram may offer clues about the spread of the new coronavirus, om hvordan de har brukt data om Instragram-brukeres bevegelser for å se om det er sammenheng med spredning av coronavirus fra steder vi vet at mange har vært smittet og til nye steder. Datamaterialet inkluderer 53 000 poster på Instagram fra 2000 byer i 125 land. Og selv om det i all hovedsak er eldre personer som blir alvorlig syke, mens det stort sett er unge folk som er mest aktive brukere av Inststagram, kan de unge likevel være viktige bidragsytere til spredning av smitte, kanskje uten å vite om det. Og The Economist har funnet en slik sammenheng:

"We found that the movements of Instagram users identified as potential carriers of the coronavirus tended to track the movement of the virus itself, as revealed by case locations published by official sources. Some users travelled to virus-free places that were subsequently hit with an outbreak, raising the possibility that they brought the virus there themselves. Other Instagrammers in our sample offered clues about possible paths of transmission, such as a trip home from a holiday at a Swiss ski resort. As public-health officials scramble to try to curb the spread of the new coronavirus, having access to accurate, real-time data on the movement of people who might be infected could prove life-saving. Instagram and other social-media platforms offer a steady source of information that could be useful in mapping the pandemic—and perhaps limiting its transmission."

Amazon ansetter 100 000

Vi er inne i en krevende tid med rask global spredning av et virus, og påfølgende tiltak for å hindre smittespredning som samtidig går hardt ut over annen aktivitet, og ikke minst privat næringsliv. Mange bedrifter opplever at markedet plutselig forsvinner fra den ene dagen til den andre.

Slike globale krisehendelser er det ganske vanskelig å forberede seg på og de rammer tilsynelatende nokså vilkårlig. Ingen krise er helt lik den forrige, hverken når det gjelder årsaker eller virkninger. En finanskrise, slik vi opplevde høsten 2008 og inn i 2009 er forskjellig fra den krisen vi er inne i nå.

Men samtidig tror jeg også det er noen interessante fellestrekk, både når det gjelder hva slags virkemidler som behøves for å holde hjulene i gang gjennom den tiden likviditet suges ut av virksomheten, og når det det gjelder forholdet mellom det næringslivet som går inn i krisen og det næringslivet som kommer ut av krisen. Næringslivet er alltid i endring. Men en av de viktige lærdommene fra høsten 2008, da finanskrisen herjet både i Norge og globalt, var nettopp hvordan tempoet i omstillingen økte.

Og da vil det også være slik at de virkemidlene som settes inn for å støtte opp om at næringslivet komme igjennom krisen ikke bare har som mål å få bedriftene gjennom en vanskelig tid, men også bidrar til omstilling og innovasjon, slik at næringslivet som kommer ut av krisen er sterkere, mer konkurransedyktig og mer innovativt enn næringslivet som gikk inn i krisen.

En viktig grunn til dette er at endringer som kommer uansett, men tar litt tid, går fortere enn ellers i en krisetid. Virksomheter som er på vei ned uansett får en ekstra kraftig nedtur, mens tjenester, forretningsmodeller og teknologier som er på vei opp kan få litt ekstra hjelp i krisetider når det blir bedre plass til nye, billigere og mer innovative løsninger.

Denne bloggen ble til på ettersommeren 2008 og finanskrisen ble naturligvis et hovedtema den høsten og vinteren. Da så vi hvordan noen av dagens mest dominerende digitale bedrifter, som Google, Facebook, Apple og Amazon ikke var blant krisenes tapere, men tvert imot benyttet muligheten til å styrke sine markedsposisjoner. Jeg skrev for eksempel litt om Googles vekst, en relativt ung bedrift på den tiden, her på bloggen.

Jeg skal ikke våge meg på spådommer om hvilke bedrifter som er best rustet til å komme styrket ut av omstillingen denne gangen: Men jeg er ganske sikker på at noen av vinnerne er å finne innenfor digital handel og digital tjenesteproduksjon. Overgangen til det digitale kan bli enda kraftigere denne gangen fordi en viktig del av problemet vi skal løse er knyttet at tradisjonell samhandling, sosialt og på jobb, ikke kan fortsette som før. De som har infrastruktur og verktøy for å handle og samhandle på andre måter kan holde virksomheten i gang mens andre må stenge.

Det er derfor interessant å se at bedriften Amazon skal ansette 100 000 nye medarbeidere i USA for å være i stand til å få varene frem til kundene. CNN skriver:

"Amazon says the coronavirus outbreak has caused a surge in online shopping, and now the online giant is adding 100,000 new full-time and part-time positions across the United States to keep up with the demand. The jobs will be Amazon's fulfillment centers and its delivery network. "We are seeing a significant increase in demand, which means our labor needs are unprecedented for this time of year," Amazon (AMZN) said in a blog post Monday."

Quarantunes (3): Don't Stand So Close To Me

I de siste to bidragene i denne musikkspalten har jeg vært inne på spillelister tilpasset coronasmitte og karantenetider og hvordan Rita Wilson, gift med Tom Hanks, og i karantene i Australia på grunn av coronasmitte har laget et forsalg til en spilleliste til bruk i disse karantene-tider. Der er det mye bra på listen allerede, men det finnes også andre gode kandidater. For eksempel dette svært relevante corona-budskapet fra The Police: "Don't Stand So Close To Me"

Quarantunes - musikktips (2)

I gårsdagens musikkspalte var jeg inne på spillelister tilpasset karantenetider og hvordan Rita Wilson, gift med Tom Hanks, og i karantene i Australia på grunn av coronasmitte har laget et forsalg til en spilleliste til bruk i disse karantene-tider. Et morsomt bidrag på listen er en sang fra 80-tallet jeg tror mange kan ha glemt, men som passer inn bra har: Huey Lewis and the News med "I Want A New Drug":

Quarentunes - musikktips (1)

I disse coronavirus-tider der veldig mange er hjemme fordi man er syk eller på grunn av selvpålagt karantene, kommer naturligvis spørsmålet opp om hva man kan bruke tiden til. Rita Wilson, gift med Tom Hanks, og i karantene i Australia på grunn av coronasmitte har spurt sine fans om forslag til en spilleliste til bruk i karantene-tider. Her er listen slik den nå



Dette inspirerer selvfølgelig til å gå på jakt på YouTube etter relevante og gode musikalske bidrag i disse corona- og karantene-tider. Både fra denne spillelisten, og andre relevante bidrag. Her er for eksempel "Dancing with Myself" med Billy Idol:

10 000 kan være smittet i UK

Dagens norske pressekonferanse om coronavirus varslet en rekke nye og inngripende tiltak for å hindre og forsinke ytterligere spredning. Vi er i en ny fase og da må tiltakene trappes opp.

Og fordi dette har utviklet seg til en global helsekrise er det interessant å følge med på likheter og forskjeller i responsen i ulike land akkurat nå. Irland og Danmark har gjort som Norge og stenger universiteter, skoler og barnehager og har gjennomført strenge reisebestemmelser og pålegg om karantene.

Slik er det fremdeles ikke i alle land. Noen benekter fremdeles at de har et stort problem og gjennomfører samtidig så få tester at de egentlig ikke har noen oversikt.

Storbritannia er en en sak for seg. Der er man helt åpne og ærlige på at de offisielle tallene på antall smittede er helt urealistiske. De viser at omkring 600 er smittet, mens båre statsministeren og helsemyndighetene sier at det er langt mer sannsynlig at mellom 5000 og 10 000 mennesker er smittet, og at dette tallet kommer til å øke kraftig. Hvis 80 prosent av befolkningen smittes kan en halv million mennesker dø, sa UKs Chief Medical Officer på dagens pressekonferanse.

Da skulle man kanskje tro at de i hvert fall stopper de største ansamlingene av mennesker, for eksempel ved å ikke ha 50 000 mennesker samlet på flere fotballkamper kommende helg. Men i motsetning til i Irland og Skottland er det ikke planlagt noen slike begrensninger i England og Wales. The Guardian skriver:

"Schools are to remain open and large gatherings such as sports events and concerts will go ahead, amid concerns that moving too soon with stricter measures could bring public fatigue, though the prime minister said both measures remained under consideration. The moves put England and Wales at odds with neighbouring countries. Scotland moved to ban gatherings of more than 500 people from next week, while the Republic of Ireland and France became the latest countries to announce the closure of all schools."

En av dagens nyheter om coronasmitte i UK var at Arsenals trener er blant de som har testet positivt. Det er vel sannsynlig at han har vært i kontakt med sine spillere i løpet av de siste dagene og at det gjør at alt ikke kan fortsette som før. Det blir interessant å følge dette i dagene og ukene som kommer.

Selv om responsen er litt ulike mellom de ulike ladene i Europa akkurat nå, er det som nevnt også flere fellesstrekk. Et av de pussigste er at folk verden over hamstrer toalettpapir i store menger. Hvorfor toalettpapir? De er jo ikke akkurat slik at verden kommer til å slippe opp for det. 

Informasjon om coronatilfeller internasjonalt

Hvor finner man oppdatert informasjon om antall tilfeller av coronasmitte rundt om i verden? Det er flere nettsteder som har mye nyttig informasjon og mer eller indre oppdaterte tall.

Tips og råd til folk i Norge, og ikke minst oppdaterte anbefalinger fra norske helsemyndigheter finner man på Helsenorge,no som har en egen informasjonsjonsside om coronavirud.

VG, som har en grundig dekning av hvordan situasjonen er i Norge, med tall for alle fylker og kommuner, har også informasjon om antall smittetilfeller og dødsfall internasjonalt.

Flere medier, blant annet The Guardian, har liveblogger der de fortløpende rapporterer om nyheter og endringer i situasjonen verden over.

Mens andre nettsteder har spesialisert seg på oppdaterte fremstillinger av tall og relevant grafikk som viser geografisk spredning, antall smittede og antall dødsfall. En bra slik side er Coronavirus Resource Center ved Johns Hopkins University i USA som har en egen hovedoversikt med tabeller og et verdenskart som viser hvor i verden smitten har spredd seg.

Små språk på store plattformer

Er det slik at de små språkene i verden taper terreng når de store programvareselskapene, PC- og mobilprodusentene og sosiale medieplattformene blir stadig større? Og at selv norsk risikerer å tape terreng når engelsk dominerer stadig mer?

Eller er det tvert imot slik at disse store plattformene utvider verktøykassen, senker kostnadene og gir noen helt nye muligheter for verdens små språk og urfolksspråk? Blant annet ved at det er mulig å koble til og bruke ordbøker, stavekontroller, læringsverktøy og oversettelsesprogrammer. Verktøy som gjør at flere enn før kan lære og bruke disse språkene i hverdagen.

Og det enkle svaret er at om det blir lettere eller vanskeligere for små språk er helt avhengig av i hvor stor grad de store plattformene åpner opp slik at andre kan koble til ulike språkverktøy og hjelpemidler. Som tastatur med andre tegnsett, ordbøker og stavekontroller. Det er lite sannsynlig at de store plattformgigantene selv kan eller vil utvikle hele denne verktøykassen for alle verdens små språk. Men det er ikke så farlig dersom de gjør det mulig for å andre leverandører å slippe til med produktene sine.

For å lære mer om dette dro jeg på mandag til Universitetet i Tromsø sammen med sametingsråd Henrik Olsen og min statssekretærkollega Anne Karin Olli i KMD, med ansvar for samepolitikk og nasjonale minoriteter, for å lære mer om muligheter og utfordringer når det gjelder bruk av språkverktøy og språkteknologi. Vi besøkte to små, men internasjonalt ledende forskingsgrupper på universitetet som kombinerer forskningen på språkteknologi for urfolksspråk med utviklingen av konkrete verktøy som folk som bruker et av de samiske språkene i det daglige kan benytte seg av.

Giellatekno er forskningsgruppen for samisk språkteknologi. På nettsiden kan man finne ordbøker og andre språkverktøy ikke bare for de samiske språkene, men også for flere andre små språk i verden. Leder for denne gruppen er Trond Trosterud. De er samlokalisert med Divvun som er ledet av Sjur Moshagen og er et senter for utvikling av språkverktøy for samisk. På nettsiden finner man blant annet sofware-tastaturer med samiske tegn. retteprogrammer, ordbøker, tekst til taleprogrammer og oversettelsesprogrammer.

Det aller siste de har lansert er verdens første gramatikkontroll for samisk, en sak som er omtalt på nettsidene til Universitetet også, der de skriver:

"– Dette er jo en aldri så liten begivenhet. Etter det vi kjenner til er GramDivvun også den første grammatikkontrollen noensinne for et urfolkspråk, sier Moshagen. En stavekontroll for de samiske språkene nord-, sør-, lule-, enare- og skoltesamisk har allerede vært i bruk en stund. Grammatikkontrollen som nå er offisielt lansert, er foreløpig kun for nordsamisk."

Og litt mer generelt om betydningen av disse språkmiljøene som kombinerer forskning med utvikling av verktøy som kan anvendes i det daglige, skriver nettsiden at:

"UiT-miljøer som Giellatekno og Divvun har i flere år stått i front i det som beskrives som en digital språkrevolusjon for verdens urfolkspråk. Blant mange milepæler for miljøene er utvikling av samisk tastatur for mobiltelefoner og nettbrett som ble lansert i 2014 og som fungerer som en portåpner til blant annet sosiale medier. Til grunn lå teknologi som gjorde det enkelt å lage skjermtastaturer til alle slags skriftspråk."

Dette med digitale plattformer som ikke bare er laget for et språk, men har funksjonalitet som kan brukes for mange av verdens små språk, er spennende. Det gjør at Norge også kan spille en internasjonal rolle på dette området dersom vi har noe å komme med som resten av verden trenger. Og dette er jo noe av bakgrunnen for opplaget om disse to miljøene ved universitetet i Tromsø, der bildet nettopp er fra FN i New York, der forskerne fra Tromsø diskuterer hvordan de kan hjelpe andre som har behov for ulike språkteknologiske verktøy:

"Divvun 1.0 stavekontroll ble lansert allerede i 2007. Den aller første nordsamiske stavekontrollen inneholdt cirka 70.000 ord. I 2015 ble det sluppet en gratis tilgjengelig versjon som ikke bare inneholdt dobbelt så mange ord, men også en oppdatert rettskriving. Den største nyvinningen var likevel måten stavekontrollen ble laget på. Ved å bruke åpne kildekoder åpnet man for at de aller fleste skriftspråkene i verden kunne få sin egen stavekontroll. Det samme gjelder for den nå helt ferske grammatikkontrollen. – Det tekniske rammeverket er språkuavhengig og kan i prinsippet brukes av hvilket som helst språk i verden, sier Sjur Nørstebø Moshagen."

Joy Division: Shadowplay

Jeg må følge opp gårsdagens musikkspalte-innlegg med en post til om vidoene som ble utgitt i forbindelse med 40-års markeringen for Joy Divisions legendariske album "Unknown Pleasures", som kom i 1979. Og der de 10 sangene i 2019 ble utstyrt med nye, ganske merkelige, videoer. Gamle fans hatet det, og kommentarfeltet på YouTube er fullt av negative kommentarer.

Men noen videoer er heldigvis litt mindre upassende enn andre, og sangene er uansett verdt å lytte til igjen. Her er "Shadowplay"

Joy Division: New Dawn Fades

I anledning 40-årsjubileet for Joy Divisions album "Unknown Pleasures" fra 1979, utgitt av legendariske Factory Records i Manchester, ble det i fjor laget nye musikkvideoer for samtlige 10 sanger på albumet. De fikk samletittelen "Unknown Pleasures - Reimagined". Egentlig en god ide. Men dessverre gjennomført på en måte som provoserte gamle fans og fylte kommentarfeltet på YouTube med veldig kritiske kommentarer om hvordan i all verden det er mulig å lage videoer som passer så dårlig til sangene.

Heldigvis er noen av videoene litt mindre dårlige enn andre, som denne til "New Dawn Fades", en sang jeg i 40 år mer eller mindre konsekvent har holdt fast på at er den beste sangen på et av musikkhistoriens beste album. Da skader det ikke å se høre den igjen:

Underrapportering av coronasmittede

Hvorfor er det så store variasjoner mellom ulike land når det gjelder det oppgitte antallet personer som er smittet med coronavirus? Kan noe av forklaringen være at det er en kraftig underrapportering av antall smittede i noen land?

The Economist har i artikkelen "Tourism flows and death rates suggest covid-19 is being under-reported" tatt for seg tallene og mener at det er en helt klar undervurdering av antall tilfeller i noen land. Det er særlig to avvik mellom prognoser for antall smittede og innrapporterte tall som antyder at langt flere må være smittet.

Det ene The Economist har sett på er sammenhengen mellom hvor mange turister som utveksles med Kina og hvor mange som er smittet med coronavirus. For de fleste land er det en klar sammenheng. I land som Sør Korea, Iran og Italia er utbruddene mye større enn turisttrafikken skulle tilsi. Mens det i andre land er rapportert oppsiktsvekkende få tilfeller. Så få at The Economist mener tallene ikke kan stemme:

"At the other extreme, countries like Singapore may have fewer diagnoses than expected because of strong containment efforts. But the Philippines, Russia, Myanmar and Indonesia have lots of people and tourism to and from China, and just eight confirmed cases in total. Thousands more have probably gone undetected."

Norge er for øvrig et land med en god del flere tilfeller av smitte enn det prognoser basert på turisttrafikken til og fra Kina skulle tilsi. Men det kan jo virke som dette har en helt annen forklaring, nemlig omfanget av ski-reiser til Nord-Italia. Det er vel grunn til å tro at flere nordmenn enn dansker bruker vinterferien i italienske fjell.

Det andre forholdet som reiser spørsmål om underrapportering er den store forskjellen i prosentandelen av de smittede som dør av sykdommen. I Kina og Sør Korea, som har gjennomført mange prøver, er det omkring 0,5 prosent døde. I flere land ligger denne prosenten på 2-4 prosent, og i USA viser tallene at hele 7 prosent av de smittede dør. 

Det kan neppe være riktig at sykdommen er langt mer dødelig i noen land enn i andre. Og siden det er langt lettere å telle antall døde enn antall smittede, blant annet fordi det har vært gjennomført få tester i mange land, må vi regne med at det reelle antallet smittede i flere land er mange ganger høyere enn de tallene myndighetene er klar over,

Alkoholomsetning i Norge

Vi har statistikk om det meste i Norge, og naturligvis også om alkoholomsetningen. På SSBs nettsider finner vi oppdaterte tall om både årsomsetningen i 2019 og om 4. kvartal 2019 sammenlignet med årene før. Om 2019-tallene kan vi lese at:

"For året 2019 som helhet ble det omsatt 26 538 000 liter ren alkohol mot 26 207 000 liter året før, som utgjør en økning på 1,26 prosent. Når man ser på type drikkevare hadde øl mest omsetning med 11 548 000 liter ren alkohol omsatt, deretter følger vin og brennevin med henholdsvis 9 788 000 og 4 379 000 liter ren alkohol omsatt. Tilsvarende tall for rusbrus var 822 000 liter."

Men små endringer fra i fjor til i år er ikke så veldig spennende. Hvordan er utviklingen over lenger tid? Drikker vi mer eller mindre enn for 20 år siden? Det kan vi finne ut ved å gå inn i tabellene til SSB der det er tidsserier helt tilbake til 1850-tallet. Sammenlignet på 2000 er det totale alkoholforbruket pr innbygger litt høyere i dag, 6,05 alkoholliter nå mot 5,66 liter da. Men sammenligner vi med 2010 har alkoholforbruket falt fra 6,59 liter pr innbygger.

Og alkoholforbruket har svingt ganske mye opp gjennom historien.  I 1860 var forbruket 5,4 liter pr innbygger, ikke så mye under dagens nivå, men av dette var nesten fire liter brennevin og omkring 1,5 alkoholliter var øl. Hopper vi frem til midt på 60-tallet var totalforbruket 3,7 alkoholliter pr innbygger der øl og brennevin utgjorde omtrent halvparten hver, mens det ble drukket veldig lite vin. I 1980 hadde alkoholforbruket økte til 6 liter. Mindre en en liter av dette var vin, og fortsatt var fordelingen ganske jevn mellom øl og brennevin.

Det som har endret seg mest fra 80-tallet og frem til nå er ikke totalforbruket av alkohol, men sammensetningen av dette forbruket. Mens ølforbruket har vært nokså stabilt mellom 2,5 og 3 alkoholliter i året, har vinforbruket økt fra 0,75 liter i 1980 til 2,3 alkoholliter i dag. Det som har falt er forbruk av brennevin, fra 2,5 liter i 1980 til bare en liter i dag.

Hærene i Europa krymper

Etter den kalde krigen ble den nye freden feiret gjennom å vri pengebruken over til andre områder. Spesielt hærstyrkene er kraftig redusert, og særlig i Europa. The Economist skriver:

"In 1990 West Germany alone was able to field 215 combat battalions (a battalion typically has a few hundred soldiers, and slots into a larger brigade). By 2015, even with Germany reunited, that had fallen to 34, a remarkable 84% cut. The number of Italian battalions fell by 67% and British ones by almost half."

Dette medfører også at forsvarsutgiftene har falt en del i disse årene. I vest-Europa har de falt fra 2,4 prosent av BNP til I,5 prosent..

Grensehandel for 15,6 milliarder

Hvor mye handler nordmenn som reiser på dagstur til utlandet for i 2019? Statistisk Sentralbyrås nye statistikk over den såkalte grensehandelen viser at de handlet for 15,6 milliarder kroner, en ørliten nedgang fra året før. SSB skriver:

"I 2019 handlet nordmenn på dagsturer til utlandet for 15,6 milliarder kroner. Dette er omtrent det samme som i 2018, da vi handlet for 15,7 milliarder kroner.(...) Til tross for at nordmenn brukte litt mindre penger på grensehandel i 2019 dro de på flere dagsturer enn året før. Det vil si at det ble brukt færre kroner per dagstur. I gjennomsnitt handlet nordmenn for 1681 kroner per dagstur i 2019, som er 186 kroner mindre enn gjennomsnittlig handelbeløp i 2018."

Hvor i nabolandene er det så denne grensehandelen foregår? Ikke overraskende er Svinesund det klart viktigste reisemålet for nordmenn på dagstur. SSB skriver:

"Mer enn ni av ti kroner nordmenn brukte på grensehandel i fjor ble brukt i Sverige. Strømstad alene stod for 46 prosent av all grensehandelen i 2019, etterfulgt av Charlottenberg som stod for 18 prosent. Reiseundersøkelsen viser at i tillegg til å være en populær destinasjon for handleglade nordmenn på dagstur, er Sverige også det mest besøkte landet for ferie- og yrkesreiser med overnatting."