Bill Gates om kampen mot virus

Bill Gates, tidligere gründer og toppsjef i Microsoft, har de siste årene brukt mye av sin tid på å arbeide for en mer effektiv global strategi mot pandemier. Blant annet gjennom å støtte innsatsen for å produsere effektive vaksiner. Han har meninger om hvordan verden må trappe opp innsatsen for å hindre spredningen av influsensavirus. Her er et veldig interessant og godt innlegg Bill Gates holdt om temaet hos TED Talks, Kanskje det mest interessante er at det ble holdt i 2015, og ikke i dag:

Høyere utdanning i omstilling

Udacity.com

Det skrives mye spennende i ulike nettmedier og blogger for tiden om fremveksten av nettsteder der man kan ta høyere utdanning, ofte helt gratis. Det skjer en vanvittig vekst i såkalte MOOCs, eller massive open online courses. På World Economic Forum i Davos nylig var det en egen meget topptung paneldebatt (referert på bloggen til Harvard Business Review) om dette temaet, ledet av Thomas Friedman. Friedman skriver dette om temaet i sin egen spalte i New York Times:

"I can see a day soon where you’ll create your own college degree by taking the best online courses from the best professors from around the world — some computing from Stanford, some entrepreneurship from Wharton, some ethics from Brandeis, some literature from Edinburgh — paying only the nominal fee for the certificates of completion. It will change teaching, learning and the pathway to employment."

En av grunnen til den store oppmerksomheten er suksessen til Udaciity, en ny nettressurs der hvem som helst i hele verden kan ta kurs gratis. Udacity er grunnlagt av Sebastian Thrum, en it-gründer ved Stanford University med tysk bakgrunn, som opplevde at 160 000 mennesker meldte seg på et onlinekurs i Artificial Intelligence de tilbød på Stanford University. Nå tilbyr Udacity rundt 20 kurs og er i sterk vekst. Her er et intervju på ABC News med en av lederne i Udacity, der han beskriver det de gjør. I et interessant blogginnlegg beskriver Clay Shirky dette fenomenet, og trekker paralleller til Napster og Spotify i musikkind

"Last year, Introduction to Artificial Intelligence, an online course from Stanford taught by Peter Norvig and Sebastian Thrun, attracted 160,000 potential students, of whom 23,000 completed it, a scale that dwarfs anything possible on a physical campus. As Thrun put it, “Peter and I taught more students AI, than all AI professors in the world combined.” Seeing this, he quit and founded Udacity, an educational institution designed to offer MOOCs"

En interessant nyhet som ble omtalt på CNET nå i slutten av januar er at San Jose State University i California har valgt å tilby tre av kursene fra Udacity som en del av sitt studiepoenggivende undervisningsopplegg. Kursene tibys til $150, en langt lavere kostnad enn det man må betale for en ordinær universitetsutdanning med det samme innholdet. Kursene som tilbys er matematikk, statistikk og algebra på et grunnleggende nivå, kurs som tradisjonelt er svært populære og fører til flaskehalser fordi det ikke er plass til alle studentene, men som må gjennomføres for å komme videre. Ved å tilby det nettbasert fjerner man flaskehalsen.

Jeg vil også anbefale en analyse gjort at Nicholas Carr i september i fjor i MIT Technology Review, der han beskriver hvordan kostnadseksplosjonen i høyere utdanning presser fram innovasjon når det gjelder nettbaserte tilbud. I følge Thomas Friedmans artikkel i New York Times er det nå slik at Coursera har 2,4 millioner studenter påmeldt (men frafallet her er større enn ved ordinære universitetsutdanninger) som tar 214 ulike kurs fra 33 ulike universiteter. Nettstedet edX er i motsetning til Udacity og Coursera drevet av en non-profit organisasjon. Den ble etablert av MIT og Harvard University. Nå har også Berkeley sluttet seg til, og flere andre er på vei med sitt innhold. Foreløpig ser det ut som de tilbyr omkring 30 ulike kurs.

Hvordan kan det være slik at disse nettportalene kan tilby gratis utdanning når det samme innholdet koster massevis av penger, enten for studentene eller for skattebetalerne, når man tilbyr det på campus? Hvordan skal de egentlig tjene penger? Nå virker det ikke som forretningsmodellene er helt klare enda, men det kan virke som modellen er at det å følge kursene skal være gratis for studentene, men at de prøver å satse på tre andre inntektskilder:

For det første kan man selge innholdsmoduler inn i eksisterende universiteters poenggivende studieprogrammer, slik San Jose State University har kjøpt innhold fra Udacity. For det andre kan man også tenke seg at disse nettstedene selv blir akkreditert som studiepoengivende institusjoner. Da må man ha et system for å avholde eksamener i kontrollerbare former, og man kan ta betalt for dette. Begge disse modellene handler om at brukerne må betale mindre for innhold enn før fordi innholdet deles av mange flere, mens det investeres mer i distribusjon enn i den tradisjonelle modellen. Et norsk nettbasert universitet ville kunne gjøre det på samme måten, og hente en del av innholdet fra leverandører som Udacity og Coursera. En tredje modell er å ha et system der man formidler kontakt med studenter og data om studenter til arbeidsgivere. "Big data" er en forretningsmulighet også innen høyere utdanning.

Bill Gates var med i debatten om MOOCs i Davos og jeg synes han sa noen kloke ting om hvor langt vi har kommet og hvor mye som er igjen. Han erfaring gjør at han kan mye om samspill mellom teknologi og tjenester etter å ha lært både av store suksesser og av noen mindre vellykkede satsinger. I følge bloggen til Harvard Business Review sa Bill Gates at dette handler om å sørge for enda høyere kvalitet, og å klare dokumentere for omgivelsene at kvaliteten er der, slik at nettbaserte tjenester ikke blir sett på som mindreverdige:

"Our whole notion of 'credential', which means you went somewhere for a number of hours, needs to move to where you can prove you have the knowledge and the quality of these online courses need to improve. Over the next few years the quality will improve. 90% of these courses will be long forgotten and never viewed. Over the next five years this transformation will be phenomenal but only through a pretty brutal winnowing out process."

Den tradisjonelle universitetsmodellen der man tar utdanning på campus, og lever et studentliv sammen med nye studentvenner fra ulike deler av verden, vil helt sikkert bestå, om enn med noe større bruk av online læringsressurser laget av andre enn i dag. Universitetsutdanning på nett er ikke først og fremst et alternativ for de som har tid og råd til å være heltidsstudenter på et universitet eller en høyskole, Online læring er derimot et veldig godt tilbud for alle de som ikke har den muligheten, enten fordi de er i en jobb- eller familiesituasjon som gjør det umulig, eller fordi de bor et sted man verken har økonomiske muligheter eller fysisk tilgang til gode universiteter. Et arbeidsliv som er i rask endring og stiller stadig nye krav til kompetanse, gjør dette enda viktigere.

Det man må huske er at det ikke er noen naturlov som sier at campus-basert undervisming må holde høyere kvalitet enn andre former for læring, for eksempel med bruk av virtuelle klasserom, forelesninger og andre æringsressurser på nett. Udacity tilbyr for eksempel kurs i "Design of computer programs" med Peter Norvig som lærer. Norvig er Director of Reseach i Google. Det er vel tvilsomt at alle høyskoler i verden som setter sammen sine egne kurs i programmering klarer å toppe det. Eller hva med å ha Sebastian Thun selv som lærer i et kurs om programmering av biler som styrer seg selv? Jeg tror Bill Gates har rett i at det vil skje mye interessant de neste fem årene, og at ikke alle som er der i dag vil komme igjennom den prosessen.

20 år siden Windows 3.1 ble lansert

Computerworld minner oss om at det nå er 20 år siden Windows 3.1 ble lansert av Microsoft. Egentlig skulle vel Windows 3.1 være en slags "bugfix" og litt oppgradering for å få Windows 3.0 fra 1990 mer stabil, men i realiteten ble det starten på det virkelig store gjennombruddet for Windows. Min første hjemme-PC kjørte Windows 3.1. Det var en steindyr bærbar PC fra Compaq med svart-hvit skjerm som jeg brukte til tekstbehandling og noen enkle spill.

Den versjonen av Windows 3.1 jeg husker aller best het Windows for Workgroups 3.11 og kom i 1993, en versjon av denne generasjonen Windows-programvare som også kunne brukes i nettverk (som den gang ikke var det samme som internett). Det var dette operativsystemet blant annet Stortinget tok i bruk da terminalene fra Norsk Data ble erstattet med PCer og alle representanter og ansatte måtte på Windows-kurs. På den tiden brukte jeg Windows for Workgroups 3.1 både på jobb og på den enkle hjemme PCen.

Nå var jo Windows 3.1 temmelig primitivt sett med dagens øyne, men den gang var dette et ganske fantastisk stykke programvare, der man brukte Apples ideer om grafisk brukergrensesnitt med vinduer og ikoner, men Microsoft gjorde det slik at det kunne brukes sammen med programvare fra andre leverandører og slik at det kunne brukes på alle slags PCer, enten de kom fra HP, Compaq, Toshiba eller IBM. IBM hadde for øvrig også sitt eget operativsystem som het OS/2, og som mange på den tiden mente var bedre og kanskje ville utkonkurrere Windows over tid, men mens Windows gjerne var forhåndsinstallert på PCer, måtte man kjøpe OS/2 separat. Dessuten var Microsoft flinke til å samarbeide med tredjepartsutviklere av både maskinvare og programvare. Slik ble OS/2 en parentes, selv om det i ulike versjoner var i salg helt til 2005.

Det som etter hvert skulle erstatte Windows 3.1 og få det til å se veldig gammeldags ut, var Windows 95, et nytt operativsystem fra Microsoft som lignet langt mer på dagens skrivebord. Med oppgavelinje nederst og startknapp nede i venstre hjørne. Men internett manglet fortsatt. Troen på internett var ikke større enn at man i Windows 95 hadde integrert programvare for å komme seg inn på The Microsoft Network (MSN), et oppringt nettforum som konkurrerte med Compuserve og America Online, men det var ikke med programvare for å komme seg på internett, som TCP/IP-støtte og en nettleser. De oppdaget nok raskt at det ikke var så lurt, for Windows 95 ble lansert i august 1995, to uker etter Netscapes spektakulære børsnotering som senere fikk æren for å utløse dot.com-bølgen.

I de påfølgende oppgraderingene kom både internettstøtte og en nettleser som het Internett Explorer. Og senere har vi fått Windows 98, Windows 2000, Windows XP, Windows Vista og Windows 7. Jeg tror jeg har brukt samtlige, og de har alle bygget på designet som kom i Windows 95. Men i år er det noe helt nytt på gang, Windows 8, som i følge Microsoft er Windows reimagined and reinvented. Det blir spennende å se hvor fornyet det er.

Nathan Myhrvolds kapitalindustri for oppfinnelser

På bloggen til Bill Gates er det en interessant post om Nathan Myhrvold, mannen som i sin tid etablerte og ledet forskningsavdelingen i Microsoft. Han sluttet i 1999 og grunnla en bedrift som heter Intellectual Ventures, et selskap som gjør noe så eksotisk som å investere i oppfinnelser. Bill Gates beskriver det slik på bloggen sin:

"There are several different ways IV gets involved with inventions. They invest in the existing ideas of others, work with inventors to help them patent their ideas, and spend a considerable amount of time coming up with their own ideas through invention sessions. It’s this last area where I’ve gotten involved. IV will pick a topic like surgery or plane engines and bring together experts in that field along with experts in software, physics, and many other areas to see if they can’t solve a difficult problem together."

Men hva er egentlig poenget med å lage et eget investeringsselskap som samler opp oppfinnelser i en felles portefølje på tvers av bransjer og fagdisipliner? Blir ikke oppfinnelser best håndtert av den enkelte bedrift som kjenner bransjen og markedet best? Nei, mener Myhrvold, og i en lengre artikkel, "Funding Eureka" i Harvard Business Review (takket være tips i kommentarfeltet går lenken ikke lenger til en betalversjon, men til en fullstendig versjon, sponsent av IV) forklarer han hvorfor. Kort fortalt handler det om minst tre forskjellige forhold:

For det første handler det om risiko. I følge Myhrvold er det bare 1-3 prosent av alle oppfinnelser som skaper fortjeneste for den som står bak. Ofte virker de ikke. Noen ideer virker, men er for dyre å produsere. Andre er billige og virker, men taper mot enda bedre ideer. Men de få ideer som virkelig lykkes kan være veldig lønnsomme. Derfor mener Myhrvold at man må lære av andre bransjer som aggregerer eierskapet sitt til store porteføljer for å redusere risiko. Slik man gjør med for eksempel skadeforsikring, pensjonsfond eller venturefond, der de lønnsomme delene av porteføljen avlaster de ulønnsomme. Dette er også interessant i et investorperspektiv. Å satse alt på en enkelt bedrift med en stor ide er veldig risikabelt. Men å investere i en bedrift eller et spesialisert investeringsfond med en stor portefølje av oppfinnelser i ulike faser og ulike bransjer kan være veldig attraktivt. Særlig hvis de som står bak har fått til store ting før og vet hva det handler om..

For det andre mener Nathan Myhrvold at det handler om balansen mellom offentlig finansiert og privatfinansiert forskning. En konsekvens av at langsiktig og grunnleggende forskning i stadig større grad finansieres av regjeringer og ikke av private, er at forskning i all hovedsak skjer på universiteter der det er de  tradisjonelle fagdisiplinene som vinner, mens mer innovasjonsdrevne tverrfaglige prosjekter taper kampen om ressursene. Et annet problem med statlige penger er at de ikke er forutsigbare, men preget av politiske moteretninger. Og i kampen med andre gode formål risikerer forskningen å tape. Derfor er det helt avgjørende at privat sektor også oppmuntres til å investerer langsiktig i forskning og innovasjon, og at det legges til rette for at dette kan skje på en måte som fremmer nettopp forutsigbarhet og langsiktiget.

Et tredje argument for å organisere og forvalte porteføljer med oppfinnelser er kompetanse. I noen bransjer er patenter og lisenser helt grunnleggende i verdiskapingsprosessen. Det krever profesjonell kompetanse å håndtere disse verdiene på rett måte. Både for å utnytte og utvikle dem best mulig, men også for å beskytte seg mot angrep som kan komme, både i form av ulovlig kopiering på den ene siden og mot "patenttroll" som bruker rettsapparatet mer aktivt enn laboratoriene på den andre siden. Derfor er det ikke nok å ha en god ide, selv ikke når man får den patentert. Kompetanse på IPR-strategi og forvaltning av immaterielle rettigheter er avgjørende for å lykkes.

Og som nevnt i bloggen til Bill Gates skal ikke Intellectual Ventures bare investere i kjøp av andres patenter. De har også som mål å bygge sitt eget tverrfaglige nettverk av aktive innovatører som går løs på oppgaver innen en rekke ulike fagområder og kommer opp med nye ideer. Til nå har selskapet 5 milliarder USD til forvaltning og 100 millioner USD er investert i deres eget nettverk av innovatører. Et eksempel på et resultat som kan komme ut av denne måten å organisere innovasjonsprosessen og finansieringen av den, ser man i TED-foredraget til Nathan Myrhvold om utviklingen av en laser som zapper malariamygg:

Bill Gates med ny blogg

Bill Gates fant veien til Twitter for noen dager siden. Her er hans profil, og ja det er en Verified Account. På noen dager har han klart å få over 398 000 followers, og det ble spekulert i om hans inntreden bidro til at Twitter gikk ned for telling.

Men kanskje enda mer spennende er det at Bill Gates også lanserte en ny blogg for noen dager siden, en blogg han har kalt The Gates Notes. Bloggen handler om de store samfunnsutfordringene Bill Gates er opptatt av, som helse, fattigdom, energi og miljø. Her kan man lese artikler om bedre respons på pandemier, hvordan skape bedre læringsmiljøer, hvorfor det er så vanskelig å måle innovasjon og hvorfor det kreves mer forskning for å få fram fremtidens bærekraftige energisystemer. Store og spennende temaer.

Det som slår en når en leser denne bloggen til Bill Gates er hvor opptatt han er av kunnskap og læring. En egen fane på bloggen heter "What I'm Learning" og handler om ting han selv er i ferd med å lære mer om. Her reklamerer han blant annet for The Teaching Company, en virksomhet som tilgjengeliggjør selger kurs i form av forelesninger av høy kvalitet som lydfiler eller på DVD og som Bill Gates skriver at han selv har brukt til å lære mer historie og økonomi. Sannsynligvis verdt å teste ut.

Jeg hadde for øvrig gleden at å møte Bill Gates for litt over fem år siden i København. Bildet over er tatt der. Egentlig var jeg bare med, for det var sønnen min Petter som var hovedpersonen og som fikk vise hvordan han bruker en Micro RollTalk talemaskin når han ikke kan snakke på vanlig måte. Hardware er en vanlig smarttelefon, men det er software fra norske Falck Igel som gjør at disse hjelpemidlene kan brukes til helt andre ting, både til å kommunisere og som fjernkontroller som styrer rullestoler, lys og ulike apparater på en enklere måte. Ganske viktige saker, ikke bare for funksjonshemmede, men mange eldre med problemer med å bevege seg kan også ha stor glede av slike smarte teknologiløsninger for å klare seg bedre i hverdagen.