Donald Trump vs. Andrew Cuomo

Det er unormale tider. Mye av det normale politiske livet er satt på pause verden over, mens krisehåndtering er ikke bare øverst på dagsorden, men eneste sak på dagsorden de fleste steder. Det betyr at de som deltok i debattene som foregikk for to uker siden har store problemer med å nå opp, mens noen nye konflikter, med noen andre personer i hovedrollen, plutselig seiler opp.

I USA ser vi dette veldig tydelig akkurat nå. Der  pågår det en nominasjonskamp i det demokratiske partiet, som plutselig har havnet helt i skyggen av koronakrisen og Donald Trumps daglige pressekonferanser om krisehåndteringen. Men slike daglige møter med pressen har også delstatenes guvernørers. Også disse sendes direkte på TV hver eneste kveld. Derfor er reelle og mulig uenigheter mellom Trump og delstatenes toppledere rykket opp og er plutselig blitt den viktigste politiske debatten akkurat nå.

Vi ser det for eksempel på oddsen for å bil Trumps utfordrer i det demokratiske partiet ved valget til høsten. Joe Biden har en soleklar ledelse i antall delegater og er naturligvis også favoritt hos bettingselskapene. Men Bernie Sanders, som er eneste utfordrer og fortsatt har en teoretisk mulighet til å vinne nominasjonskampen er ikke på andreplass og heller ikke på tredjeplass. Det er heller ikke gamleordfører, milliardær og selverklært kompromisskandidat Michael Bloomberg. Nei, på andreplass hos bettingselskapene nå er guvernør Andrew Cuomo i New York State, som ligger i verdenstoppen i antall koronasmittede pr innbygger og er hærfører i kampen mot viruset. Ofte i mer eller mindre direkte konflikt med Donald Trumps analyser og strategier.

Maureen Dowd har en lang sak denne helgen i New York Times om guvernøren som har vokst opp samme sted som Donald Trump, i Queens i New York City, og son har både menge fellestrekk, men også noen viktige områder der han er ulik presidenten. Maureen Down skriver blant annet:

"Often in the past, when people called Cuomo patriarchal, it was not meant as a compliment. It was a way to describe his maniacally controlling behavior, his dark zeal to muscle past people and obstacles to get his way. The Times’s Adam Nagourney dubbed him the “human bulldozer,” and a former adviser once put it this way: “The governor thinks he’s a hammer. So everyone looks like a nail.” But now, the darker the zeal, the better, if it secures you a mask or ventilator. Given the White House’s deathly delays and the president’s childish rants, America is yearning for a trustworthy parental figure — and a hammer. The warm, fuzzy feeling for the cold, calculating pol that developed among many Democrats in the past week was summed up by Bill Maher, who told me: “I see Cuomo as the Democratic nominee this year. If we could switch Biden out for him, that’s the winner.” He added, “He’s unlikable, which I really like.”

Jeg har en mistanke om at det kan bli interessant å følge disse to i ukene som kommer. Det kan få stor betydning, ikke bare for håndteringen av krisen i USA her og nå, men også for resten av verden - og i lang tid fremover.