Hvor lenge varer et "bull market"?

Nettstedet The Visual Capitalist, som har spesialisert seg på infografikk om økonomi, markeder og samfunn har en interessant sak om hvor lenge økonomiske oppgangstider pleier å vare.

Nå er det oppgangstider i aksjemarkedet de har sett på, såkalte "bull markets", og ikke bredere indikatorer på økonomisk oppgang, men det er jo ofte en viss sammenheng. Og så er det viktig å understreke at dette handler om USA, som riktignok har dominert verdensøkonomien i det meste av etterkrigstiden, men det er i stadig mindre grad slik at USAs børser alene avgjør hvordan det går i andre markeder.

Grafikken og artikkelen tar for seg seks lange oppgangstider i aksjemarkedet siden andre verdenskrig, der vi nå er inne i den sjette av disse. Den første kom med gjenoppbyggingen etter krigen og varte fra 1949 til 1956, i alt 86 måneder og en børsoppgang på indeksen S&P 500 på 267 prosent. Den andre var en langt svakere oppgang på 1970-tallet, i 74 måneder fra 1974 til 1980, med en børsoppgang på 126 prosent. Den tok brått slutt med revolusjonen i Iran i 1979 og oljeprissjokket som fulgte.

Mer fart var det i aksjemarkedet på 1980-tallet, noe som også smittet til land som Norge. I 60 måneder, fra august 1982 til august 1987 steg S&P 500 med 229 prosent. Inflasjonen ble temmet, fusjoner og oppkjøp ble langt vanligere enn før og store sektorer ble deregulert og åpnet for konkurranse. På "Black Monday" i august 1987 var festen over, med det største kursfallet noen gang på en dag.

Fjerde bull market varte hele 90-tallet, fra 1990 til 2000, i 114 måneder, og er både den lengste og største til nå. Oppgangen ble på 418 prosent. I disse årene eksploderte PC-salget og de ble etter hvert koblet til internett, med en rekke nye tjenester og kommunikasjonsmuligheter. Derfor var det kanskje ikke så rart at det var dot-com-kollapsen i 2000 som markerte slutten på oppgangen. Fra slutten av 2002 kom den femte av de seks oppgangsperiodene. Den varte i 60 måneder og veksten var på 101 prosent. Denne litt mindre vekstperioden tok spektakulært slutt med den store finanskrisen i 2007 som i løpet av under to år halverte børsverdiene.

Den sjette oppgangsperioden er vi inne i akkurat nå. Det begynte i mars 2009, etter nedturen under finanskrisen, men brukte litt tid på å komme ordentlig i gang selv om den ble hjulpet av ulike økonomiske stimuleringspakker fra både regjeringer og sentralbanker. Men den har tatt seg opp og nå har det vært en oppgang på i alt 302 prosent i løpet av 112 måneder. Det er den nest høyeste oppgangen, og også den som har vart nest lengt.

I august vil etterkrigsrekorden på 114 måneder fra 90-tallet være slått, hvis ikke det kommer et børskrakk i mellomtiden. Akkurat nå kan det være greit å minne hverandre om at ingen trær vokser inn i himmelen. Det kommer alltid en nedgang etter en periode med rask ekspansjon, men ingen kan vite akkurat når det kommer.

Veien til VM-finalen 2018

Da er gruppespillet i VM slutt, og 32 lag er blitt til 16. Det mest spektakulære frafallet denne gangen er Tyskland, regjerende verdensmester. Og for første gang på lenge kom ingen land fra Afrika med blant de 16. Det er et asiatisk lag med (Japan), fem fra Amerika og resten er fra Europa.

Heretter er det vinn eller forsvinn. Det er ingen ny trekning etter hver runde, så vi vet allerede nå hvilke lag som kan møtes i kvartfinaler og semifinaler, og hvilke som ikke kan møtes før i en eventuell finale. Lagene på venstre side og lagene på høyre side av skjemaet kan ikke møtes før i en eventuell finale. Det innebærer også at lag som spilte i samme gruppe, som Spania og Portugal eller England og Belgia bare kan møtes igjen i en VM-finale.

Når man skal se på det videre kampprogrammet til de ulike lagene, og hvor heldige eller uheldige de har vært med hvem de nå skal møte, er det mest pedagogisk å tenke på det som fire grupper med fire lag i hver som kjemper innbyrdes om en plass i semifinalene. Bare et lag i hver av disse gruppene kan nå en semifinale, og tettheten av forhåndsfavoritter er litt ujevnt fordelt. Alle har en vanskelig vei gjennom åttendelsfinale og kvartfinale, men noen har en mye vanskeligere vei enn andre. For å ta det i tur og orden:

Øverst til venstre i skjemaet finner vi Uruguay, Portugal, Frankrike og Argentina. En knalltøff gjeng med noen av VMs største profiler, der alle har variert kraftig i prestasjonene så langt. Her åpner det med Uruguay-Portugal og Frankrike-Argentina, noe som gjør at vi kan få Argentina-Portugal med Messi mot Ronaldo i en kvartfinale. Suarez og Cavani mot Pogba og Griezmann er en annen mulighet.

Nede til venstre finner vi fire lag som kjemper om den andre plassen i denne semifinalen mot et av de fire nevnte lagene. Det er Brasil, Mexico, Belgia og Japan. Jeg tipper kvartfinale mellom Brasil og Belgia. Vinner Brasil den kan vi få Brasil-Argentina eller Brasil-Frankrike i en semifinale.

Den andre VM-finalisten vil komme fra høyre side i skjemaet, og de som kjemper om den første plassen i den andre semifinalen er Spania, Russland, Kroatia og Danmark. Jeg tipper Spania-Kroatia i kvartfinale. Da er jeg i Spania og det blir jo en vanvittig bra stemning der om Spania vinner og går til semifinale.

Siste semifinalist må hentes fra lagene nede i høyre hjørne i skjemaet. Der er Sverige, Sveits, Colombia og England, den kanskje svakeste av disse fire gruppene. For England betyr det at de har en realistisk mulighet til å komme lenger enn de har gjort siden VM i 1990, med et ganske ungt og uerfarent lag. Og det må være lov å håpe på Brasil-Argentina og Spania-England i semifinalene. 

Flere eldre velger å jobbe lenger

Arbeidstakere over 50 år jobber mer enn før. En ny og svært oppmuntrende rapport fra NAV viser at folk nå jobber i gjennomsnitt 11,9 årsverk etter at de har fylt 50 år. Det er et helt årsverk mer enn i 2009 og to årsverk mer enn i 2001. I en nyhetssak om dette skriver Kommunal Rapport at:

"Etter fylte 50 år jobbet folk i gjennomsnitt 11,9 årsverk i fjor. Det er ett helt årsverk mer enn i 2009 og 2,3 årsverk mer enn i 2001. På samme tid har veksten i levealder økt med 2,9 år – noe som ifølge Nav innebærer at folk over 50 år har tatt ut det meste av forventet levealder i form av økt yrkesaktivitet. Sannsynligvis har arbeidslivets seniorer aldri tidligere jobbet mer og lenger enn nå, slås det fast i rapporten som Nav publiserte tirsdag."

Nyhetssaken fra NAV om de nye og positive tallene er her. Den har også en lenke til selve rapporten nederst i saken, der det er analyser av arbeidstid blant eldre i ulike bransjer, i ulike deler av landet og etter utdanningsnivå.

Det kan virke som det særlig er to forklaringer på denne relativt store endringen som har skjedd i yrkesdeltagelsen de siste årene, og som både slår ut i at mange jobber lengre enn før og i at flere eldre har en større stillingsandel enn før. Den ene forklaringen er at pensjonsreformen fra 2011 gjorde det mer lønnsomt å fortsette i jobb etter 62 år. Det ble også mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon. Den andre forklaringen er at personer i den aktuelle aldergruppen selv ønsker å jobbe lenger enn før. I NAVs rapport skriver de:

"Spørreundersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer 2017 (Senter for seniorpolitikk 2017) viser for eksempel at ønsket avgangsalder fra arbeidslivet har økt med fem år fra 2003 til 2017 og er nå på 66 år."

Jeg ser i nyhetssaken om disse tallene og i NAVs egen nyhetssak at NAV har regnet ut at den samfunnsøkonomiske gevinsten av det ekstra årsverket som jobbes etter fylte 50 år er på hele 40 milliarder kroner i året. Det er veldig høyt beløp og forteller mye om hvor stor verdien av arbeid er for samfunnet. 

Nå kommer det ikke helt klart frem av rapporten hvordan dette tallet er regnet ut, men tallet ligner på regnestykker som er gjort tidligere av utrederne i Ny Analyse som kom frem til at hvis befolkningen jobber et årsverk mer i gjennomsnitt før pensjonsalder så tilsvarer det 40 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Og det at seniorer nå jobber mer enn to årsverk mer enn i 2001 skulle gi over 80 milliarder mer i årlig gevinst for samfunnet enn i 2001.  I rapporten Ny Analyse gjorde for Senter for Seniorpolitikk i fjor skrev de:

"Dersom man lykkes med å oppnå (...) 12 måneder lenger forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år i 2018, anslås den samfunnsøkonomiske gevinsten til 35- 40 milliarder kroner, målt ved lønnsjustert verdiskaping, gitt våre forutsetninger. Dette vil også kunne gi omtrent 7 til 8,7 milliarder kroner årlig i ekstra skatteinntekter for det offentlige."

Det er med andre ord slik at arbeid lønner seg både for den enkelte og for samfunnet. Og på dette området kan vi slå fast at utviklingen går rett vei.

Beste fotballsanger: Come on England

Om det var et år England skulle revansjert nederlagene, tabbene og de bitre straffekonkurransene, var det i europamesterskapet i fotball i Portugal i 2004. England har kanskje aldri hatt et bedre lag, med David Beckham, Michael Owen, Steven Gerard, Frank Lampard, Sol Campbell og Paul Scholes, og en 18 år gammel Wayne Rooney. England kom seg komfortabelt gjennom gruppespillet, mens både Tyskland, Italia og Spania gikk ut. Alt lå til rette. Men slik gikk det ikke. Det ble kvartfinale mot et godt organisert Portugal, på hjemmebane, og England røk ut etter 5-6 på straffer.

Men mesterskapet leverte i hvert fall en ganske bra England-sang. som fikk helt til nr 2 på hitlistene under mesterskapet. Bandet som fremførte den heter 4-4-2 og ble satt sammen for anledningen av en engelsk radiokanal. Melodien er "Come on Eileen" av Dexys Midnight Runners, men med en nyskrevet tekst:

Microsoft bygger to nye datasentre i Norge

I forrige uke kom gladnyheten om at Microsoft skal bygge to nye store datasentre i Norge, blant annet som et resultat av en stor samarbeidsavtale med Equinor (Statoil) om drift av skyløsninger. E24 skriver:

"Den omfattende samarbeidsavtalen om skyløsninger løper over syv år og er verdt «flere hundre millioner dollar», ifølge de to selskapene. Med andre ord, en avtale i milliardklassen målt i norske kroner. Avtalen innebærer både at de to selskapene skal samarbeide for å få Equinor over på skyløsninger, der Microsoft lagrer og håndterer oljeselskapets omfattende datamengder i sine datasentre. Microsoft skal også bistå i Equinors større arbeid for å oppgradere og utvikle IT-systemene sine."

Norge er et gunstig land å etablere datasentre i og Microsoft er ikke alene om å gjøre det. Her er en artikkel i Computerworld fra 2016 da IBM åpnet sitt første nordiske skydatasenter på Fetsund i Norge og daværende kommunalminister Jan Tore Sanner koblet til den digitale snoren. Det er ikke tilfeldig at flere velger å lokalisere seg i Norge. Vi har ren og fornybar energi, vi et stabilt land politisk og sosiale og vi har de siste årene gjort mye for å forbedre rammebetingelsene for de som vil etablere datasentre i Norge, gjennom fjerning av eiendomsskatt og redusert el-avgift.

Denne pakken av ulike tiltak for å få bedrifter til å lokalisere sine datasentre i Norge er beskrevet i regjeringens strategidokument "Norge som datasenternasjon" som jeg blogget om her tidligere i år. Og Microsofts Norgessjef Kimberly Lein-Mathisen bekrefter også i E24 at denne etableringen både har med Norges sterke posisjon i olje- og gassbransjen og med rammebetingelsene for å drive datasentre i Norge:

"– Når vi skal velge steder å etablere nye sentre vurderer vi jo en rekke aspekter, men jeg må si at det norske myndigheter har gjort i senere tid er veldig bra, og har vært av stor betydning for vårt valg. Det handler både om rammevilkårene, investeringer som er gjort i bredbånd og de gode forutsetningene Norge har med blant annet vannkraft, fortsetter hun."

At vi har lagt godt til rette for etablering av datasentre i Norge, og begynner å se effektene av denne strategien, er også Torbjørn Røe Isaksen inne på i en kommentar i E24:

"– Dette viser at vi er konkurransedyktige og attraktive, blant annet med rimelig og fornybar kraft og gode rammebetingelser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en uttalelse til E24. – Jeg re veldig glad for at Microsoft, som en av de virkelig store IT-motorene i verden, velger Norge, fortsetter han. Næringsministeren uttalte onsdag at valget av Norge viser at vi for alvor har begynt å markere oss som en viktig datasenternasjon.

Regjeringens strategidokument "Norge som datasenternasjon" er her.

Beste fotballsanger: World in Motion med John Barnes Rap

Her er en ordentlig godbit av en fotballsang som pleier å havne helt opp i toppen av listen over tidens beste engelske fotballsanger. Gjerne sammen med "Three Lions". Medvirkende til det er nok at den er fra VM i Italia i 1990, en uvanlig god engelsk årgang, der laget med Gary Lineker i spisse kom helt til semifinale (som de tapte på straffer mot Tyskland) Ønskefinalen mellom England og Italia uteble, men dette var i hvert fall den beste prestasjonen i VM noen gang bortsett fra 1966. Etter 1990 har England aldri kommet lengre enn en kvartfinale.

Og så er det naturligvis er det også medvirkende at dette ikke er typisk sang om fotball, men en New Order-låt som er på nivå med andre New Order-låter på den tiden, noe som gjør at mange i den litt alternative musikkpressen stadig kårer dette til tidens beste fotballsang. Og så er jo fotballen godt ivaretatt i musikkvideoen, og ikke minst i denne versjonen av sangen som inneholder the John Barnes rap, der teksten ble skrevet mer eller mindre på sparket av flere av spillerne:



Selv om New Order har en lang og svært suksessrik karrière er dette faktisk den eneste sangen deres som var nummer en på hitlisten i UK. En annen fun-fact er at teksten til sangen er skrevet av New Order sammen med komikeren Keith Allen. Allen laget noen år senere en annen kjent engelsk fotballsang, den uoffisielle VM-sangen "Vindaloo" fra VM i 1998 som ble mer populær enn den offisielle VM-sangen "On Top of the World" som blant annet Spice Girls stod bak.

Mindre matjord forsvinner

Det har de siste årene vært mye oppmerksomhet om at dyrket og dyrkbar jord omdisponeres til andre formål ved at kommunene vedtar planer om at disse arealene skal brukes til noe annet. De siste tallene viser at det ikke forsvinner mer matjord enn før, men at det tvert imot har vært en stor nedgang i denne omdisponeringen av matjord. Statistisk sentralbyrå skriver:

"I 2017 ble det vedtatt omdisponert i alt 8 800 dekar jord til andre formål enn landbruk. Av dette var 4 000 dekar dyrka jord og 4 800 dekar dyrkbar jord. Det er en nedgang i omdisponeringen fra 2016 på henholdsvis 2 300 og 600 dekar."

Det er også verdt å merke seg at dette tallet er betydelig lavere enn for omkring 10 år siden da landet ble styrt av en rødgrønn regjering. I 2007 ble over 15 000 dekar jord omdisponert til andre formål enn landbruk, mens tallet i 2017 var 8 800 dekar. 8 500 dekar dyrka jord som ble omdisponert i 2007 er redusert til 4 000 dekar i 2017. Hva er det så disse arealene omdisponeres til? SSB skriver:

"39 prosent av den omdisponerte dyrka jorda gikk med til bygging av boliger. 27 prosent ble regulert til trafikkområde og 20 prosent til næringsbebyggelse, tjenesteyting og annen bebyggelse og anlegg. Av den dyrkbare jorda ble 29 prosent regulert til fritidsbebyggelse. 23 prosent ble omdisponert til ulike former for næringsvirksomhet og 21 prosent til samferdselsformål."

Samtidig har det de siste årene vært en vekst i arealet som er godkjent for nydyrking. SSB skriver:

"I 2017 ble det godkjent 958 søknader om nydyrking i 241 kommuner. Det ble søkt om nydyrking av til sammen 23 700 dekar, mot 22 600 dekar året før. I alt 22 700 dekar ble godkjent for nydyrking i 2017, 1 100 dekar mer enn i 2016. De største arealene for nydyrking ble godkjent i Hedmark, i alt 4 500 dekar, mens det i Oppland ble godkjent 2 700 dekar. Deretter fulgte Nord-Trøndelag og Nordland med respektive 2 400 og 2 100 dekar."

Flere bedrifter mangler folk

NHO lager jevnlig medlemsundersøkelser som inneholder verdifull informasjon om hvordan bedriftene vurderer markedsutsiktene, om de har planer om å investere og om de skal øke eller redusere antall ansatte. Akkurat nå er stemningen svært god i følge NHOs Økonomisk overblikk 2/2018..

Eksportbedriftene mener nåsituasjonen er den beste på syv år. Stadig færre er arbeidsledige. Og flertallet av NHO-bedriftene varsler flere ansatte og færre oppsigelser fremover. Men gode tider betyr ikke at alle problemer er løst. Tvert imot er det slik at økte investeringer og flere ansettelser løser noen problemer, men fører samtidig med seg noen nye utfordringer, ikke minst i form av at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er mindre. NHO skriver dette i innledningen til siste Økonomisk overblikk:

"De siste fem kvartalene har verdiskapingen i fastlandsøkonomien økt med ½-¾ prosent hvert kvartal. Stemningen i våre medlemsbedrifter holder seg høy. I de eksportrettede bedriftene er vurderingen av nåsituasjonen den beste på syv år, i de oljerettede bedriftene er det for første gang siden oljeprisfallet et flertall som mener at nåsituasjonen er god. Høyere aktivitet er omsatt i flere jobber. Siden første kvartal i fjor har antall sysselsatte i fastlandsøkonomien økt med 46 000 personer, en økning på 1,7 prosent. Stadig færre går arbeidsledige. På to år er AKU-ledigheten redusert med 1 prosentenhet. Flertallet av NHO-bedriftene varsler flere ansatte og færre oppsigelser fremover. Samtidig melder flere av dem at det blir stadig mer krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft."

Verdien av høy sosial mobilitet

OECD har nettopp gitt ut en svært interessant rapport om sosial mobilitet, med tittelen: "A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility" . Når vi sammenligner hvor godt det er å bo i ulike land pleier vi å se på statistikker som beskriver ting som gjennomsnittlig levealder, helsetilstand, inntekt, utdanningsnivå, arbeidsledighet, likestilling, åpenhet og tillitsnivå. Gode indikatorer som i sum sier mye om hvor godt et land er å leve i.

Men minst like viktig er den sosiale mobiliteten i et samfunn. Om det i overskuelig fremtid er mulig å forbedre sin livssituasjon. At de som har vokst opp i en fattig familie har en realistisk mulighet til å klatre oppover og få et bedre li. At foreldre vet at barna deres og barnebarna har mulighet til å skaffe seg utdanning og arbeid, og at dette er verktøy som gjør det mulig å skape et bedre liv. OECD beskriver rapporten slik:

"This report provides new evidence on social mobility in the context of increased inequalities of income and opportunities in OECD and selected emerging economies. It covers the aspects of both social mobility between parents and children and of personal income mobility over the life course, and their drivers. The report shows that social mobility from parents to offspring is low across the different dimensions of earnings, education, occupation and health, and that the same prevails for personal income mobility over the life course. There is in particular a lack of mobility at the bottom and at the top of the social ladder – with “sticky floors” preventing upward mobility for many and “sticky ceilings” associated with opportunity hoarding at the top. The lack of social mobility has economic, societal and political consequences."

Hvor mange generasjoner og år tar det før etterkommerne til et barn fra en fattig familie klatrer opp til en gjennomsnittsinntekt. Tallene viser at det i gjennomsnitt tar fem generasjoner, eller 150 år, i OECD-landene, men at de nordiske landene har langt bedre sosial mobilitet. I Danmark tar det bare to generasjoner og i Norge, Sverige og Finland tar det tre, mens det i Frankrike og Tyskland tar seks generasjoner og Brasil og Sør-Afrika tar ni generasjoner. OECD-skriver dette i omtalen av rapporten på nettsiden:

"A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility says that given current levels of inequality and intergenerational earnings mobility, it could take at least five generations or 150 years for the child of a poor family to reach the average income, on average across OECD countries. This ranges from just two to three generations in the Nordic countries to nine generations or more in some emerging economies. One in three children with a low earning father will also have low earnings, while for most of the other two-thirds upward mobility is limited to the neighbouring earnings group."

Beste fotballsanger: On Top Of the World

Den fulle tittelen var intet mindre enn (How Does It Feel to Be) On Top of the World og ble fremført av en temmelig usannsynlig sammensatt supergruppe bestående av blant annet Spice Girls og Echo and the Bunnymen. Og den kom på et tidspunkt der England igjen hadde tro på at VM kunne vinnes, etter at de gikk helt til semifinalen i EM i 1996. Der endte det med et bittert 5-6 tap mot Tyskland på straffer, men optimismen var der for fullt i VM 98.



Nå gikk det ikke helt etter planen. Allerede i åttendelsfinalen møtte England erkefienden Argentina. Kampen gikk veldig bra veldig lenge, blant annet med et legendarisk mål av Michael Owen, men en overtent David Beckham lot seg provosere til å sparke til en argentiner på leggen, og ble utvist. Og det sluttet med en straffekonkurranse England (som vanlig) tapte.

Og sangen var, selv om den var ganske fin, vanskelig å synge som allsang på tribunen, eller på puben, noe som gjorde at det var den uoffisielle landslagssangen "Three Lions" opprinnelig fra 1996, i en 98-versjon med ny tekst, som nok en gang gikk til toppen av hitlistene. Den sangen får vi komme tilbake til når England skal spille avgjørende kamper i dette VM. Nå har jo "30 years of hurt, never stopped me dreaming" blitt over 50.

Beste fotballsanger: Fog on the Tyne

Fog on the Tyne er et album gitt ut av av folk-rock gruppen Lindisfarne i 1971, som også inneholdt en sang med samme navn. I 1990 fant Paul Gascoigne, som på det tidspunktet hadde fått ambisjoner om å være popstjerne i tillegg til å være fotballstjerne, ut at han skulle spille inn en ny versjon av sangen, sammen med Lindisfarne. Den fikk navnet Fog on the Tyne (revisited). 

Det som er litt pussig er at Paul Gascoigne på det tidsppunktet ikke lenger spilte på Newcastle, men på Tottenham, selv om sangen utvilsomt må plasseres i Newcastle Uniteds sangbok. Dette er vel ikke akkurat et eksempel på stor musikalsk kvalitet heller. Det sies at et av medlemmene av Lindisfarne sluttet i bandet i protest mot at de skulle delta i denne innspillingen. Det hindret ikke at den gikk helt til 2. plass på singellisten i UK. Og litt kul er den jo:

Beste fotballsanger: Sunshine on Leith

Sunshine on Leith er en sang med det skotske bandet The Proclaimers som kom ut på et album med samme navn tilbake i 1988. Det er også navnet på en musikal med samme navn som kom i 2007 og en film bygget på denne musikalen som kom i 2013, med musikken til The Proclaimers i hovedrollen. Men sangen er også en av de beste fotballsangene i verden. Den synges av fansen til toppserieklubben Hibernian FC fra Edinburgh i Skottland. Her er The Proclaimers med Sunshine on Leith:

Trønder-video

Nye Trøndelag fylkeskommune, som ble en realitet fra 1. januar i år, har i begeistringen over sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag laget en egen sang og musikkvideo for å vise frem det nye fellesskapet. Den heter selvfølgelig "Trønder". En rekke kjente trøndere bidrar og det har blitt en riktig fin video:

Hvor ofte går vi til lege?

Selv er jeg ikke blant de som besøker lege særlig ofte, det må være flere år siden sist, mens andre må av ulike grunner oppsøke lege langt oftere. Men hvor mange legebesøk har befolkningen i gjennomsnitt i løpet av et år? Og kan man si noe om hvem som går til lege oftest?

Svarene finner man i en ny statistikk for antall konsultasjoner hos fastlegen i 2017. SSB skriver:

"Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen. Hvert år er om lag 7 av 10 til konsultasjoner på fastlegenes kontor en eller flere ganger, slik var det også i 2017, viser nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten. Selv om denne andelen ikke har endret seg nevneverdig, har antall konsultasjoner steget med drøyt 200 000 de fleste årene etter 2012. Dette tilsvarer mellom 1,5 og 2 prosent per år – og med 1,8 prosent fra 2016 til 2017, slik figur 1 viser. Antall konsultasjoner per person har vært noe mer stabilt, på mellom 2,6 og 2,7 per år, og har både sunket og steget i årene etter 2012, men økt etter 2015."

Det disse tallene forteller er at litt under halvparten av veksten i antallet fastlegebesøk på 1,8 prosent det siste året kan forklares med vekst i folketallet i Norge. Og det meste av resten kan forklares med at befolkningen har blitt litt eldre.

Hyppigheten av legebesøk stiger med økende alder, fra fra et gjennomsnitt på 1,2 konsultasjoner årlig per barn i grunnskolealder til 5 konsultasjoner per person i 80-årene. Det er to unntak fra denne gradvise veksten, i hver sin ende av alderskurven. Barn mellom 0-5 år er litt oftere hos legen enn barn mellom 6 og 15 år (men likevel mindre enn ungdom 16-19 år). Og de over 90 år er mye mindre hos fastlegen enn de mellom 67 og 90 år, men det er mest sannsynlig fordi mange flere over 90 har langtidsopphold på sykehjem og får legehjelp og tilsyn der.

Statistikken Allmennlegetjenesten har også tall for hvor mange av de 14,4 millioner konsultasjonene som tilhører ulike diagnosegrupper. Det er tre store diagnosegrupper, med omkring 10 prosent av totaltallet hver: Psykisk lidelse, luftveisinfeksjoner og lokale smerter og betennelser. 

Økt overskudd i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings overskudd de siste fire kvartalene er beregnet til 147 milliarder kroner. Dette er 28 milliarder høyere enn tilsvarende periode i fjor. Det er veldig bra og helt i tråd med ambisjonen om at det med høyere olje- og gasspriser er slik at mer penger skal plasseres i petroleumsfondet og brukes på fremtidige pensjoner.

I følge Statistisk Sentralbyrås tall er det tre grunner til at overskuddet i offentlig forvaltning vokser: Høyere oljepris, vekst i sysselsettingen og mindre vekst i offentlige utgifter enn før. SSB skriver:

"Økningen i overskuddet, som vist i offentlig forvaltnings inntekter og utgifter kan knyttes til stigende oljepris, sysselsettingsvekst og moderat økning i offentlige utgifter. Prisen på råolje har steget markant siden sommeren 2017. Også gassprisene har vært høyere så langt i 2018 enn i tilsvarende periode året før. For offentlig forvaltning gir dette økte inntekter gjennom høyere driftsresultat i statens egen petroleumsvirksomhet og utbytte fra Equinor (tidligere Statoil), som begge inngår i formuesinntektene i denne statistikken. I tillegg til formuesinntektene bidrar stigende oljepris til økte skatteinntekter fra selskaper i petroleumssektoren."

I tillegg er det som nevnt lavere vekst i offentlige utgifter. SSB skriver dette:

"Lav vekst i stønadene bidro til at utgiftsveksten er relativt moderat. Stønader er utgiftskategorien som omfatter kontantytelser til enkeltpersoner, herunder alders- og uførepensjoner, arbeidsledighetsstønader, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd, kontantstøtte, utdanningsstønader, sosialhjelp og bostøtte. De siste fire kvartalene økte disse stønadene med om lag 2 prosent. Den lave veksten skyldes særlig reduserte arbeidsledighetsstønader som følge av sysselsettingsvekst og færre ledige."

Bare en gang-prinsippet

I min faste teknologispalte på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv var temaet sist fredag det såkalte "bare en gang-prinsippet", eller "Once-only principle" som det gjerne kalles på engelsk.

Det handler om at en av de store gevinstene digitaliseringen muliggjør: At vi gjenbruker informasjon og ikke ber folk om å bruke tid på å fylle ut skjemaer og rapportere inn opplysninger offentlige myndigheter allerede har. 

Det forenkler hverdagen og sparer mye tid for både innbyggere, næringsliv og ansatte i stat og kommune, men det er ikke alltid helt enkelt å få det til. Flere ting må være på plass. Her er ukens kronkikk.

Ikke spør folk om noe du vet fra før

Det offentlige har fått opp tempoet i digitaliseringen. Men det kommer til å bli krevende å forenkle innbyggernes hverdag ytterligere.

Hvert år kommer det en beretning om rikets digitale tilstand som heter IT i praksis. Årets utgave ble presentert tidligere denne uken av IKT-Norge og Rambøll. Konklusjonen der er at det har skjedd et merkbart positivt temposkifte i offentlig sektors digitalisering. der det særlig er kommunesektoren, som har ligget etter statlig og privat sektor, som har gjort store fremskritt.

Vi må glede oss over at det går rett vei og at den betydelige innsatsen som settes inn i offentlig digitalisering gir resultater. Samtidig er det viktig å erkjenne at de neste skrittene vi skal ta for å forenkle hverdagen for innbyggerne og effektivisere offentlig sektor kommer til å bli enda mer krevende enn det vi har oppnådd så langt.

De som måler hvor langt vi har kommet i å utvikle avanserte digitale tjenester pleier å beskrive utviklingen som en digital "tjenestetrapp", der en virksomhet går fra å ta i bruk enkle og generelle nettløsninger og skjemaer til stadig mer avanserte og individuelt tilpassede tjenestetilbud. Der det ikke er offentlig sektors sektorer og forvaltningnsnivåer som bestemmer hvordan en tjeneste ser ut, men hva den enkelte innbygger eller bedrift trenger.

Helt grunnleggende i en slik måte å innrette digitale tjenester er det EU i sine digitale strategier kaller «Once-only principle», eller på norsk: «Bare en gang-prinsippet». Det handler om at offentlige myndigheter ikke skal spørre folk om noe vi vet fra før.

Da 2,5 millioner mennesker logget på ID-porten 4. april i år for å se på skattemeldingen skal «bare en gang-prinsippet» ha mye av æren for at det er mulig. Mens selvangivelsen for noen år siden var et skjema vi måtte fylle selv, er den nå forhåndsutfylt for oss. Fordi skatteetaten ikke spør ikke om ting de allerede vet er vår jobb ikke lenger å fylle ut, men å sjekke at det stemmer, og å fylle ut hvis noe mangler. Hverdagsdigitalisering på sitt aller beste.

Men det som er en forenkling for brukeren er ofte komplisert for den som skal forenkle. Når vi går fra å bruke bare en gang-prinsippet fra å gjelde et bestemt skjema i en bestemt etat til å være noe som anvendes på tvers av etater og forvaltningsnivåer, er det en langt mer krevende jobb. Men det er en jobb som må gjøres fordi den er en forutsetning for å forenkle rapportering, tilby mer persontilpassede tjenester og fange opp innbyggeres behov så tidlig som mulig.

Det er i hvert fall fire ting som kreves når vi jobber med dette:

For det første må vi ville omstilling og innovasjon. Vi må bygge en kultur for å samarbeide bedre på tvers av organisatoriske siloer. Det hjelper ikke med gode digitale verktøy hvis ikke det er et tydelig ledelsesmessig ønske om å brukerorientere tjenestene.

For det andre må sikkerhet og personvern være innebygget i de teknologiske løsningen for all bruk av persondata. Det er ikke slik at data skal flyte fritt, men tvert imot slik at folk kan følge seg trygge for at opplysninger ikke kan brukes til andre formål enn der det er gitt tillatelse til det gjennom en lovhjemmel. Samtykkeløsninger kan være en bra modell, slik det er når bankere som mottar søknad om boliglån kan slå opp i AltInn for å finne nødvendige opplyninger.

For det tredje må vi rydde i lover og regler slik at disse tilltelsene til å bruke data er på plass. Et eksempel på dette er en lovproposisjon som ble lagt frem for Stortinget 15. mai og som sørger for at myndigheter som har behov for folkeregisterdata for å gjøre jobben sin har et oppdatert lovverk. Det er snakk om 18 ulike lover, alt fra barnehagelov til gravferdslov, som endres for å tilpasse dem til den nye folkeregisterloven.

Og for det fjerde handler det naturligvis også om teknologi. Skal data kunne gjenbrukes på tvers av virksomheter må våre felles it-plattformer og registre legge til rette for det og kunne kommunisere med hverandre. De må være sikre, robuste og ivareta personvernet vårt. Derfor utvikles det et nytt folkeregister. Og det investeres i Brønnsundsregistrene, elektronisk tinglysing, AltInns tjenesteplattform, Husbanken, NAV og en rekke andre virksomheter, slik at det digitale temposkiftet vi nå ser ikke bare er et blaff, men noe som gir store og merkbare forbedringer.

Tidenes mest digitale byggeprosjekt

For noen dager siden kom taket på plass på Gol trafikkstasjon, Norges mest digitale byggeprosjekt til nå. Det ble feiret med et digitalt kranselag. På Statsbyggs nettsider skriver de dette om markeringen:

"Virtual reality og droner sto på menyen da Statsbygg feiret at taket på tidenes mest digitale byggeprosjekt er på plass.

Langs riksvei 7 på Gol har den kombinerte sambruksstasjonen og døgnhvileplassen hatt akkurat riktig størrelse for å bli et pilotprosjekt i Statsbyggs digitale satsing, Digibygg. Som passe stor og liten nok til å kunne teste ut gode ideer i praksis har byggeprosessen vært unik. Nylig kom taket på plass. Torsdag 31. mai var det kranselag. Både presse, lokalpolitikere, leverandører, entreprenør og oppdragsgiver Statens vegvesen kom for å gjøre stas på arbeiderne.

- Det er veldig viktig å spre kunnskap om Digibygg. Sammenliknet med andre bransjer har ikke byggebransjen vært flink nok til å digitalisere seg. Da må vi i Statsbygg gå foran og vise vei, sier prosjektleder Bjarni Einarsson.

Droner som henter inn geodata. Visualisering av bygningen ved hjelp av VR og AR. Sikkerhetsarbeid via dataspill. Bygningsmaterialer merket med radiofrekvenssignaler for å lette logistikken. En borerobot som har boret 730 hull i taket og ikke eneste tegning på papir. Dette er bare noe av det Statsbygg har testet ut i pilotprosjekt på Gol. Før selve kranselaget var det omvisning og presentasjoner, og her fikk de fremmøtte selv teste ut flere av arbeidsmetodene."

Prosjektlederen har helt rett i at digitaliseringen har kommet kortere i byggenæringen enn i veldig mange andre bransjer. De gjør at produktivitetsgevinster ikke hentes ut i like stor grad. Og nettopp derfor er det viktig at en stor aktør som Statsbygg viser vei både for seg selv og for resten av byggenæringen gjennom satsingen på Digibygg og i de konkrete prosjektene. 

Mer om Digibygg kan man lese om her på Statsbyggs nettsider.

Og mer om sambruksstasjonen og døgnhvileplassen på Gol kan man lese om her.

Petroleumsnæringens ringvirkninger

At skatteinntektene og statens øvrige inntekter fra olje- og gassvirksomheten er viktig for offentlige budsjetter og for velferdsnivået burde være nokså kjent. Men hvor viktig er petroleumsvirksomheten for annet næringsliv i Norge? Hvor mange arbeidsplasser er der fordi det er etterspørsel i
petroleumsnæringen etter ulike varer og tjenester fra andre?

Et nytt notat fra Statistisk Sentralbyrå laget av Thomas von Brasch, Håvard Hungnes og Birger Strøm i Statistisk Sentralbyrå med tittelen "Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi" har beregnet disse ringvirkningene basert på nasjonalregnskapstall fra 2015. Det er snakk om veldig mange arbeidsplasser i andre bransjer som er finnes på grunn av etterspørsel etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen. I rapportens sammendrag skriver de:

"Basert på kryssløpsberegninger finner vi at det i 2015 var om lag 195 000 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. (...) Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015."

Rapporten sier også en del om hvordan ulike bransjer er påvirket av etterspørsel fra petroleumsnæringen. SSB skriver at:

"Vår analyse viser at de fleste næringer har leveranser til petroleumsnæringen, enten direkte eller som underleverandører. Industrien, og særlig næringen produksjon av verkstedsprodukter, skip og oljeplattformer, har store leveransene målt som andel av bruttoproduktet i næringen, men de leverer likevel en mindre andel av de totale leveransene enn tjenestenæringene. Privat tjenesteproduksjon og tildels også eiendomsdrift (dvs. utleie av forretningsbygg, omsetning og drift av fast eiendom) og varehandel, er tjenestenæringer med relativt store leveranser og de kan dermed også være sårbare for svingninger i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Tjenester i tilknytning til olje og gassutvinning var tidligere regnet som en del av petroleumsnæringen. Denne næringen leverer noe over halvparten av sin produksjon til petroleumsnæringen og er således en viktig leverandør. Den øvrige aktiviteten i denne næringen er i hovedsak eksport."

IT i praksis 2018

Det er flere som, med vekslende treffsikkerhet, forsøker å måle, analysere og rangere norsk digitalisering. Den målingen og analysen som etter mitt syn er mest grundig, og i løpet av 10 år har etablert seg som en slags "rikets tilstand" på det digitale området, er undersøkelsen IT i praksis, som gjøres av Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Dataforeningen, Visma og Difi.

Mandag denne uken ble 2018-utgaven presentert. Og det var mye positivt som ble sagt om vår digitale tilstand i Norge og om det temposkiftet undersøkelsen har fanget opp. Både privat sektor og staten i Norge har holdt et høyt nivå også tidligere. Det som særlig ble trukket frem denne gangen var den positive utviklingen vi ser i norske kommuner.

Nå er selve IT i praksis rapporten et produkt som de som har laget den selger (kan bestilles her) og derfor ikke ligger åpent ute på nettet. Men man kan få et visst inntrykk av hovedfunnene i rapporten ved å lese en del av pressedekningen som kom i forbindelse med lanseringskonferansen. For eksempel har nettavisen ITB Aktuelt, som skriver om digitalisering i byggenæringen, en fin sak der de skriver:

"62 prosent av kommunene leverer nå store deler av de nettbaserte tjenestene som en individuell tjeneste. Andelen har økt kraftig de siste årene. I 2017 var tallet 43 prosent og i 2016 var andelen 35 prosent. – Vi ser at det kommune-Norge jobber godt for å få til et digitalt løft. Det som i dag er det største hinderet for digitalisering er medarbeidernes manglende kompetanse og virksomhetenes manglende kapasitet, sier Morten Skodbo, direktør for Rambøll Management Consulting. Skodbo viser til at 69 prosent av kommunene sier de mangler kompetanse. 93 prosent svarer at de mangler digital arbeidskapasitet i egen virksomhet."

I Digi.no er det en grundig sak om metodikken i undersøkelsen og hva den viser på ulike områder. De skriver blant annet at:

"Nytt i årets rapport, som for øvrig er den 11 i rekken, er lanseringen av Digital readiness index. Modellen vil gjøre det mulig for offentlige virksomheter å måle seg mot hverandre – og mot privat sektor, og den går også på tvers av sektorene. (...) Danmark er brukt som sammenligningsland i rapporten. Tallene i rapporten viser at norske kommuner og fylkeskommuner liker mye bak Danmark når det gjelder digitaliseringstakt, mens den norske statlige sektoren ser ut til å være mer på linje med den danske. Tallene viser også at den digitale modenheten i offentlig og privat sektor er relativ lik på toppnivået. Samtidig er det store forskjeller innad i offentlig sektor. Mye tyder på at de enklere digitaliseringsoppgavene nå i stor grad er gjennomført, mens de mer kompliserte digitaliseringsprosessene står igjen."

I presentasjonen av rapporten ble det også pekt på hvordan kompleksiteten øker når virksomheter klatrer oppover den digitale "tjenestetrappen" og erstatter enkle skjemaer og nettsider med individuelt tilpassende digitale tjenester som må hente data fra flere ulike kilder, ofte på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er denne jobben vi må få til dersom Norge fortsatt skal være i front på digitalisering.

Bruk av IKT i offentlig sektor - nye tall

Statistisk sentralbyrå har laget nye og spennende spørreundersøkelser om bruk av IKT i offentlig sektor. De har så langt laget en nyhetssak med overskriften "Færre IKT-sikkerhetsproblemer i staten" der man både finner oversikter sikkerhetstrusler virksomhetene utsettes for, men også interessante tall om hva slags strategier som er på plass og hva slags tiltak som er satt i verk.

Bak denne nyhetssaken om IT-sikkerhet er det et langt større datamateriale i statistikkbanken om ulike andre problemstillinger som gjelder IKT i offentlig sektor. Det er spurt om strategier, tjenester, IT-kompetanse, innkjøpsprosesser og sikkerhet. Noen av spørsmålene er stilt før, og har derfor tidsserier over noen år, mens andre spørsmål er helt nye i år. Summen fremstår som en verdifull oppgradering av kunnskapsgrunnlaget vårt om bruk av IKT i stat og kommune. Og god kunnskap om hva status er, og hvor raskt vi beveger oss i riktig retning, er naturligvis også et godt bidrag til bedre beslutninger om digitalisering og ikt-politikk.

Bortgjemte musikalske perler (88)

Dette er en litt komplisert historie om en helt bortgjemt låt som likevel ble en liten hit 12 år etter at den kom ut som en bortgjemt b-side. A-siden det er snakk om er The Smashing Pumpkins sang "The End Is the Beginning Is the End". Den var første låt i soundtracket til filmen "Batman and Robin" som kom i 1997, da Smashing Pumpkins var på sitt aller største.

Men denne videoen er en litt annen låt fra en annen film. Sangen heter ikke "The End Is the Beginning Is the End", men "The Beginning is the End is the Beginning", og var da en bortgjemt b-side på den nevnte singelen i 1997. I 2009 ble denne imidlertid denne mørkere, og etter min mening bedre, versjonen hentet frem fra glemselen og brukt i den første traileren til storfilmen "Watchmen".

Rekordhøy lakseeksport

Det er gode tider i norsk sjømatnæring. Aldri har verdien av lakseeksporten vært høyere enn den var i 2017. Statistisk sentralbyrå skriver:

"Det ble solgt laks for over 61 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg i 2017. Det er mer enn dobbelt så mye som for fem år siden og 2 prosent mer enn i 2016.(...) Det ble solgt 1,22 millioner tonn laks i 2017, 1 prosent mindre enn året før. Likevel økte førstehåndsverdien med 2 prosent, til rekordhøye 61,4 milliarder kroner. Omsetningsøkningen skyldes en gjennomsnittspris for laks som lå over 50 kroner per kilo, 3 prosent høyere enn i 2016."

Verdien av all sjømat produsert i norske oppdrettsanlegg og eksportert i 2017 var på 64,7 milliarder kroner. Det er med andre ord laksen som dominerer i sjømatnæringen. 

Ser vi på geografien i denne verdiskapingen er det Nordland fylke som topper listen med størst produksjon av laks. Med en totalproduksjon på 263 000 tonn laks, verdt 13 milliarder kroner, sto nordlandsoppdretterne for 22 prosent av total mengde og 21 prosent av den samlede førstehåndsverdien av laks i 2017. Deretter følger Troms med 9 mrd kroner, Møre og Romsdal med 8,6 mrd kroner og Hordaland med 8,1 mrd kroner. Men i 2017 var ikke Nord Trøndelag og Sør Trøndelag sammenslått enda. Det er de nå, og det sammenslåtte Trøndelag er på andreplass på statistikken, bak Nordland, med en lakseeksport i 2017 på 9,1 milliarder kroner.