fredag 23. februar 2018

En strategi for Norge som datasenternasjon

Det er flere gode grunner til at vi skal arbeide for at datasentre og annet dataintensivt næringsliv skal etablere seg i Norge. Vi har rikelig med fornybar energi som egner seg til å drive store maskinparker, vi har en natur og et kjølig klima som egner seg til slik virksomhet, vi er et stabilt og trygt land, vi har en arbeidsstyrke som er teknologisk kompetent og vi har bedrifter som er innovative og stadig er på jakt etter hvordan de kan bruke teknologi for å effektivisere arbeidsprosessene.

Men, kanskje viktigst av alt, så har vi fått på plass en pakke med gode virkemidler som gjør det attraktivt å lokalisere denne type næringsliv i Norge. Det er bakgrunnen for at regjeringen i går lanserte strategidokumentet "Norge som datasenternasjon" (her er pressemeldingen).

Dokumentet sier mye klokt om hvorfor dette er en næring som vil bli stadig viktigere framover, hvilke typer datasentre og aktører som finnes i bransjen, hva slags ringvirkninger slike etableringer kan føre med seg, og ikke minst hvorfor Norge allerede er godt posisjonert som et attraktivt land å drive datasentre i, både for norske og utenlandske aktører i dette markedet.

Et viktig poeng i rapporten er at store datasentre i dag ikke bare handler om å tilby store virksomheter et sted å lagre store mengder data for seg selv og kundene, men om å tilby mer eller mindre komplette tjenesteplattformer i form av tjenester og programvare, eller rett og slett tilgang til verktøykasser for innovasjon og utvikling, som også lar små og mellomstore bedrifter få tilgang til avanserte it-løsninger som tidligere bare var forbeholdt de største og mest ressurssterke bedriftene. Som tilgang til store databaser med sanntidsdata du kan bruke til å utvikle nye tjenester, eller tilgang til "kunstig intelligens" som en tjeneste du kan abonnere på og ikke i form av en datamaskin du eier selv.

"Norge som datasenternasjon" lister opp alle Norges konkurransefortrinn på dette området, både de vi har fra naturens side, men også de forbedrede rammebetingelsene vi har sørget for de siste årene gjennom å vedta en mer næringslivsvennlig politikk. Blant de politiske endringene som listes opp i i strategien, og som har gjort Norge mer konkurransedyktig de siste årene, er:

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer er i perioden 2013-2018 redusert fra 28 til 23 pst.  For å ytterligere bidra til at norsk kapital i større grad kan bli kanalisert mot næringsvirksomhet er det i formuesskatten innført en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler. I 2018 er denne rabatten økt til 20 pst.
  • Elektrisk kraft som leveres til store datasentre ble fra 1. januar 2016 ilagt redusert sats i el-avgiften. Formålet med avgiftsreduksjonen var å gjøre Norge attraktivt for store datasentre. Vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW fra 1. januar 2017.
  • I statsbudsjettet for 2018 er det vedtatt at «verk og bruk» skal skattlegges som annen næringseiendom, uten å inkludere «produksjonsutstyr og –installasjoner». Dette kommer datasentre til gode.
  • Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80 pst. av kostnadene for fremføring av fiber. Samferdselsdepartementet har fastsatt nye regler for ledninger i offentlig veggrunn. De nye reglene gir mer forutsigbare rammebetingelser slik at det kan bygges ut høyhastighetsbredbånd til flere.
  • Det er bevilget 40 mill. kroner i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett. Målet er å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre benytter. I tillegg bevilges det totalt 100 mill. kroner som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet.
  • Regjeringen har lenge vært opptatt av å forenkle regleverket og korte ned tidsbruken i planprosesser. Dette arbeidet fortsetter, blant annet ved å utarbeide veiledning for aktører som planlegger å etablere datasentre, og ved å gjøre mer informasjon om regelverk og planprosessene tilgjengelige på engelsk.
  • Det er regjeringens politikk at det offentlige ikke selv skal gjøre oppgaver som markedet kan gjøre bedre og mer effektivt. Regjeringen la i 2016 fram en strategi for bruk av skytjenester der det slås fast at statlige virksomheter skal vurdere skytjenester når de skal anskaffe nye IKT-løsninger
  • Tilgangen på fornybar, fleksibel og sikker vannkraft til konkurransedyktige betingelser er et stort norsk konkurransefortrinn. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 pst. av produksjonskapasiteten er regulerbar.
En mer fullstendig oversikt over de ulike endringene som er kommet på plass finnes i kapittel 7 i dokumentet "Norge som datasenternasjon". Dette er en totalpakke som gjør at Norge kan hevde seg godt i konkurransen om flere etableringer og flere arbeidsplasser i datasenterbransjen.