mandag 18. juni 2018

Verdien av høy sosial mobilitet

OECD har nettopp gitt ut en svært interessant rapport om sosial mobilitet, med tittelen: "A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility" . Når vi sammenligner hvor godt det er å bo i ulike land pleier vi å se på statistikker som beskriver ting som gjennomsnittlig levealder, helsetilstand, inntekt, utdanningsnivå, arbeidsledighet, likestilling, åpenhet og tillitsnivå. Gode indikatorer som i sum sier mye om hvor godt et land er å leve i.

Men minst like viktig er den sosiale mobiliteten i et samfunn. Om det i overskuelig fremtid er mulig å forbedre sin livssituasjon. At de som har vokst opp i en fattig familie har en realistisk mulighet til å klatre oppover og få et bedre li. At foreldre vet at barna deres og barnebarna har mulighet til å skaffe seg utdanning og arbeid, og at dette er verktøy som gjør det mulig å skape et bedre liv. OECD beskriver rapporten slik:

"This report provides new evidence on social mobility in the context of increased inequalities of income and opportunities in OECD and selected emerging economies. It covers the aspects of both social mobility between parents and children and of personal income mobility over the life course, and their drivers. The report shows that social mobility from parents to offspring is low across the different dimensions of earnings, education, occupation and health, and that the same prevails for personal income mobility over the life course. There is in particular a lack of mobility at the bottom and at the top of the social ladder – with “sticky floors” preventing upward mobility for many and “sticky ceilings” associated with opportunity hoarding at the top. The lack of social mobility has economic, societal and political consequences."


Hvor mange generasjoner og år tar det før etterkommerne til et barn fra en fattig familie klatrer opp til en gjennomsnittsinntekt. Tallene viser at det i gjennomsnitt tar fem generasjoner, eller 150 år, i OECD-landene, men at de nordiske landene har langt bedre sosial mobilitet. I Danmark tar det bare to generasjoner og i Norge, Sverige og Finland tar det tre, mens det i Frankrike og Tyskland tar seks generasjoner og Brasil og Sør-Afrika tar ni generasjoner. OECD-skriver dette i omtalen av rapporten på nettsiden:

"A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility says that given current levels of inequality and intergenerational earnings mobility, it could take at least five generations or 150 years for the child of a poor family to reach the average income, on average across OECD countries. This ranges from just two to three generations in the Nordic countries to nine generations or more in some emerging economies. One in three children with a low earning father will also have low earnings, while for most of the other two-thirds upward mobility is limited to the neighbouring earnings group."