Politisk kalender 2017

Det kommer til å skje mye viktig internasjonalt i 2017 også. Med tanke på noen av de overraskelsene vi fikk i 2016 er det jo grunn til å følge godt med, og kanskje være litt bekymret. På den annen side innebærer et nytt år alltid noen nye muligheter for å gjøre det bedre enn før.

Financial Times har laget et politisk kalender for 2017 der det trekker frem ni store hendelser internasjonalt som kan få stor betydning for mange i verden.

Først på listen, og kanskje viktigste av alle, er innsettelsen av Donald Trump som ny president i USA 20. januar. Da vil han ha på plass et mer eller mindre komplett team og sannsynligvis ha et visst hastverk når det gjelder å gjennomføre nokså omfattende valgløfter. Men minst like spennende som programmet for de første ukene i det hvite hus blir det å se hva slags toneleie Trump velger i den politiske samtalen, både nasjonalt og internasjonalt. Det kan få stor betydning for hva som skjer videre i 2017.

I mars er det ventet at Storbritannia vil aktivere artikkel 50 i EU-traktaten, regelverket som regulerer utmelding av EU. Da må utmelding gjennomføres innenfor en tidsfrist på to år og mye, ikke minst forhandlingsmålene de har, må være avklart politisk på hjemmebane. I april og mai er det presidentvalg i Frankrike. Etter at både venstresidens og høyresidens forhåndsfavoritter, Francois Hollande og Nicolas Sarkozy, er ute av kampen virker det hele mye mer åpent. Høyst sannsynlig vil Marine Le Pen være en av to kandidater som går videre vil finalen i mai.

I mai er det også presidentvalg i Iran. Sittende president Hassan Rouhani burde ha et godt utgangspunkt blant annet fordi han har oppnådd en avtale med USA, EU og Russland om blant annet Irans bruk av kjernefysisk teknologi. Men både ytre forhold, som det nye politiske regimet i USA, og indre forhold i Iran kan bidra til å gjøre dette spennende. I løpet av våren, og mest sannsynlig i mai, skal også velgerne i Tyrkia i sin mening om den videre politiske kursen. Tyrkia skal ha folkeavstemning om forslag til grunnlovsendringer som vil endre og utvide presidentens utøvende makt i landet.

I august skal det kinesiske kommunistpartiet ha sin 19. partikongress. Alle regner med at sittende generalsekretær Xi Jinping holder det gående i fire tår til, men det vil være andre posisjoner som skal fylles og naturligvis interessant å følge med på signalene om hvor den politiske kursen går videre i en tid der Kina opplever sin laveste økonomiske vekst på over 25 år.

I Tyskland er det valg av nasjonalforsamling i september eller oktober. Angela Merkel er kandidat til sin fjerde periode som regjeringssjef, men utfallet er mer usikkert enn på lenge. Ikke fordi sosialdemokratene gjør det spesielt godt, heller tvert imot, men fordi også Tyskland har fått sitt høyrepopulistisk parti som utfordrer de tradisjonelle partiene. Og Tysklands tradisjon med flertallsregjeringer, der man i tillegg holder populister både til høyre og til venstre utenfor regjeringsmakten, kan gjøre det uvanlig vanskelig å finne et styringsdyktig flertall denne gangen.

To hendelser i Financial Times kalender for 2017 er ikke datert nøyaktig. Det gjelder slaget om Raqqa i Syria, et militært slag som forhåpentligvis resulterer i at Isis mister byen de bruker som hovedsete for all sin terroraktivitet. Financial Times anslår at det kan komme i første halvår allerede, men det vil være avhengig av når Mosul i Irak blir endelig frigjort fra Isil. Og udatert er også rentehevingene USAs sentralbank vil gjennomføre i løpet av 2017, men der Financial Times anslår at det vil bli gjennomført tre renteøkninger i 2017, kanskje flere dersom Trump får kongressen med på svært ekspansive offentlige budsjetter for å finansiere infrastrukturprosjekter. Høyere rente i USA betyr at penger blir dyrere over hele verden, noe som kan begrense andre lands handlefrihet.

Og så er det sett fra et norsk ståsted også grunn til å minne om at det, blant mange andre viktige ting som skjer i 2017 som ikke nådde opp på listen, også er et viktig stortingsvalg i Norge 11. september 2017.