mandag 16. januar 2017

Delingsøkonomiens betydning

Delingsøkonomiens betydning som PDF
For kort tid siden fikk vi i KMD overlevert en ny rapport om omfanget og betydningen til det vi gjerne omtaler som "delingsøkonomi" eller "formidlingsøkonomi", med den ambisiøse tittelen "Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi - i dag og i fremtiden".

Det er en utredning på litt over 80 sider, laget av Vista Analyse som skal hjelpe oss forstå hvordan dette områder ser ut i dag, hva aktørene gjør og hvor stor del av ulike sektorer de omfatter, og gi oss noen vurderinger av hvordan utviklingen vi bli i årene som kommer. Slik at vi har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å møte de mulighetene og utfordringene som er i ferd med å komme. Kartleggingen i denne rapporten er derfor et av innspillene til det offentlige utvalget som er satt ned for å komme med anbefalinger om behovet for lov og regelendringer eller andre tiltak til myndighetene.

Det er særlig to ting som jeg synes er bra med denne rapporten, og som jeg tror vil bidra til at kan bli lest av mange som interesserer seg for dette området, både i privat og offentlig sektor. Det ene er at rapporten gjør et godt og spennende forsøk på å lage en oversikt over de delingsøkonomiske initiativene og virksomhetene som finnes i Norge i dag ved å beskrive hvem de er og hva de holder på med. I det innledende sammendraget står det:

"Vi har funnet nesten 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge som er aktive per september 2016. Dette er på nivå med identifiserte initiativer i Storbritannia. Listen er kanskje ikke komplett, men den utgjør summen av alle initiativer som vi og ressurspersoner vi har spurt, kjenner til. Figur S.1 gir en oversikt over de om lag 30 initiativene vi har kommet i dialog med og/eller har funnet informasjon om på internettet. De fleste av initiativene er små. Ett firma har registrert seks transaksjoner i 2015. Men 12 firmaer hadde mer enn 5 millioner kroner i omsetning i 2015. Firmaet med størst omsetning kom opp i over 200 millioner kroner".

Et vedlegg som er tatt med i rapporten fra side 57 lister opp navnet på disse virksomhetene som er i gang. Så kan man innvende at det ikke er så lett å vite hvem man skal ha med i slike lister når vi ikke har noen pris definisjon på hva delingsøkonomi er. Men også her er rapporten til hjelp ved at den også har også et eget kapittel som drøfter definisjonen av hva delingsøkonomi er og gjør en kategorisering av ulike typer aktører, både helt nye virksomheter som har oppstått som et resultat av nye digitale plattformer, men også eksisterende virksomheter som har begynt å gjøre nye ting som er relevante i denne sammenhengen. En nyttig ting med en slik gjennomgang er at den sorterer litt i hva som er med og ikke med slik at det blir lettere å vite hva vi diskuterer.

Det andre som er spennende med rapporten er at den gjør et interessant forsøk på å si noe om hvor stor denne delingsøkonomien, eller formidlingsøkonomien som kanskje er et enda mer dekkende samlebegrep, kan bli i fremtiden. Og rapporten slår fast at det kan bli en veldig mye større av økonomien enn i dag:

"Delingsøkonomien utgjorde etter våre beregninger mellom 440 og 570 millioner kroner i omsetning 2015. Vårt beste anslag er 500 millioner kroner, tilsvarende 0,16 promille av totaløkonomien (BNP) i 2015. Anslaget fordeler seg på bolig og eiendom (45 prosent), bil og transport (39 prosent), tjenester (12 prosent) og øvrige (4 prosent). Den største omsetningen finner vi altså innen bolig og eiendom, fulgt av bil og transport. Delingsøkonomien vil etter våre beregninger utgjøre mellom 28 og 57 milliarder i omsetning i 2025. Vårt beste anslag er 42 milliarder kroner. Det betyr med andre ord at delingsøkonomien beregnes å vokse henimot 60 prosent (nøyaktig tall er 56 prosent) hvert år i 10 år fremover. Det største potensialet ser vi innen bolig og eiendom, men også bil og transport har stort potensial. Dessuten tror vi at delingsøkonomien vil spre seg til nye områder, for eksempel helse og omsorg. Størstedelen av veksten skyldes markedsvekst, men delingsøkonomi-initiativene vil også kunne ta markedsandeler fra etablerte aktører. Selv om potensialet er stort, innebærer anslaget likevel at delingsøkonomien bare vil utgjøre en drøy prosent av totaløkonomien (BNP) i 2025. Anslaget ville blitt høyere med en utvidet definisjon, det gjelder også anslaget for 2015."