torsdag 12. januar 2017

Rett og galt om utdanningsvalg

I forkant av NHOs årskonferanse i forrige uke brøt det ut en ganske livlig debatt etter at NHO hadde et utspill i Aftenposten om at regjering og storting må hindre at for mange studerer humanistiske fag og samfunnsfag ved våre universiteter og høyskoler. Debatten som fulgte ble en fin påminnelse om at en god og kunnskapsbasert debatt er avhengig av at man har satt seg inn i tallene før man kommer med friske utspill om at noe er alvorlig galt.

NHOs kritikk av det de kaller en "systemsvikt" i høyere utdanning baserer seg i følge Aftenposten på at det de siste årene har vært en sterk vekst i antall studenter som studerer humanistiske fag og samfunnsfag med sikte på å få jobb i offentlig sektor. Og at det for det i samme periode ikke har vært særlig vekst i antallet som studerer realfag og ingeniørfag, med sikte på å få jobb i privat sektor. Aftenposten skriver:

"NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund følger opp: Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, sier hun til Aftenposten."

En tredje kritikk fra NHO er at det er alt for mange tilbud om mastergrader i Norge, blant annet er det 35 ulike utdanninger innenfor økonomi og administrasjon, som i følge NHO er et godt eksempel på at det satses for mye på samfunnsfagutdanninger som gir jobb i offentlig sektor. Dette høres jo dramatisk ut i en tid der vi trenger flere som studerer realfag og teknologi og der det er behov for å utdanne til nye kunnskapsbaserte jobber i privat sektor. 

Problemet er at NHOs påstander om utviklingen er litt vanskelig å finne igjen i den virkelige verden. Det kan se ut som de enten har basert analysen på noe som skjedde på 1990-tallet. Eller at de rett og slett har snudd grafen som viser utviklingen i antall studenter de siste årene på hodet. I en meget presis og god artikkel i nettavisen Khrono skriver NIFUs direktør Sveinung Skule og forsker Liv Anne Støren at utviklingen de siste ti årene har vært stikk motsatt av det Kristin Skogen Lund påstår:

"Ser vi på studenttallene de siste ti årene (2006 – 2015), er faktisk utviklingen motsatt. Det er naturvitenskap og teknologi som har økt mest, med hele 45 prosent økning i studenttallene. Humanistiske og estetiske fag har til sammenlikning hatt en nedgang på 3 prosent i perioden. Samfunnsvitenskap og juss økte med 11 prosent. Totalt, for alle fagfelt, økte studenttallene med 26 prosent i perioden. Samfunnsvitenskap og juss har økt minst, og humanistiske og estetiske fag har hatt en stagnasjon. Skogen Lund snur altså tallene på hodet."

Til påstanden om at de mange utdanningstilbudene i økonomiske og administrative fag er eksempler på utdanninger som kan gi en god jobb i offentlig sektor framfor å dekke reelle behov i næringsliv og samfunn, skriver Skule og Støren i Khrono at:

"Dette er feil. Blant nyutdannede mastere i økonomisk-administrative fag jobber 75 prosent i privat sektor. Det er særlig kandidater i helse- og sosialfag og pedagogiske fag som går til offentlig sektor (rundt 80 prosent), utdanninger som Skogen Lund peker på som relevante. I 2015 fikk også mange andre nyutdannede samfunnsvitere og humanister jobb i privat sektor (hhv. 42 og 47 prosent), blant nyutdannede naturvitere og teknologer var andelen som gikk til privat sektor 58 prosent. Det er altså ikke slik at humanister og samfunnsvitere bare utdanner seg til jobber i offentlig sektor mens teknologer og realister bare går til privat sektor. Bildet er mye mer sammensatt."

Dette er gode og viktige korrigeringer fra NIFU. Det er selvfølgelig riktig og viktig at næringslivsorganisasjoner tar opp hvilke behov for kompetanse de mener privat sektor i Norge vil ha i årene som kommer, og arbeider for å øke volumet på utdanninger innen realfag og teknologi. Det er også relevant å mene at vi har for mange masterprogrammer i noen fag og at kvaliteten ikke er god nok over alt. Men det er dumt å bruke feil tall for å argumentere for dette eller å påstå at utviklingen går i en annen retning enn den faktisk gjør.

Og så kan det være greit å minne om at vi lever i et fritt samfunn der unge mennesker selv bestemmer hva de vil studere, ikke Storting og regjering. Det betyr at en stor og viktig del av jobben næringslivet må gjøre er å motivere unge mennesker til å studere de fagene som leder til de jobbene de mener det vil være økt behov for i fremtiden. Det er ikke alt som kan vedtas på Stortinget. Oppdaterte fakta om utviklingen innenfor skole og høyere utdanning finner man for øvrig i SSBs utmerkede hefte Fakta om utdanning 2017. En nyttig oversikt dersom man ønsker å bruke tall og fakta i debatten.