 |
| Erna Solbergs blogg |
I innlegget "Slik skal Norge bli en digital vinner" på bloggen sin skriver statsminister Erna Solberg om hvorfor dette er en av de viktigste utfordringene samfunnet vårt står overfor og hvordan det i digitaliseringen både er enorme muligheter, men også store utfordringer. Det er en høyst reell fare for at noen faller utenfor fordi de ikke har den kompetansen som kreves i fremtidens jobber.
"I mine møter med bedrifter og enkeltpersoner opplever jeg både optimisme og frykt. Optimisme fordi enkelte norske bedrifter er i en situasjon hvor de kan flytte produksjon hjem som følge av robotisering. Sleipner Motorfabrikk i Fredrikstad er blant dem som nå flytter fra Kina, og daglig leder Arne Skauen sa til E24 denne uken at “det er billigere og bedre i Norge”. Han er blant dem som bidrar til at det skapes nye lønnsomme jobber. Det trenger Norge. Digitaliseringen vil nemlig også føre til at jobber forsvinner. Det har mange i eksempelvis mediebransjen allerede opplevd, og det kan være en krevende omstilling for mange familier. I årene som kommer vil det ikke bli færre slike endringer. En rapport fra SSB peker på at én av tre jobber kan være automatisert innen 2030. Derfor møter jeg også mennesker som frykter digitaliseringen. Digitaliseringen kommer likevel ikke til å stoppe. Vi som politikere må derfor legge til rette for at gamle jobber erstattes av nye – og at omstillingen blir smidigere."
I en tid der de teknologiske endringene skjer stadig raskere, og endringene i arbeidsliv og næringsliv derfor også kommer mye oftere enn før, må vi bruke mer tid på å diskutere de politiske svarene som kreves. Hvordan vi utnytter de enorme mulighetene for å skape både bedre tjenester. Hvordan vi posisjonerer oss for å gjøre Norge til et mest mulig attraktivt sted for de mest innovative bedriftene. Men skal vi gjøre Norge til en digital vinner må vi også møte kompetanseutfordringen som følger med en stadig høyere endringstakt, og sørge for at det er bedre muligheter til å oppdatere kompetanse gjennom hele livet.
De fem "løsningene for et digitalt Norge" handler om hva som er aller viktigst for å få dette til. Ikke fullstendige og ferdige svar på alt som skal gjøres, men fem punkter som peker ut en hovedretning på områder som må ha høy prioritet og som det må jobbes videre med politisk i årene som kommer for å lykkes. Dette er løsninger som krever at vi tenker tvers av departementer, sektorer og bransjer. De fem punktene er:
"1. Alle skal ha tilgang på kompetanse gjennom hele livet
Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Kravet til kompetanse vil øke fremover, samtidig som høy endringstakt i arbeidslivet betyr at de fleste arbeidstakere vil få behov for oppdatering av kunnskap eller utdanning innenfor helt nye områder, også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Høy kvalitet og fokus på basisferdigheter i grunnopplæringen blir viktigere enn noen gang, både i seg selv, og som basis for den enkeltes mulighet til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom et langt arbeidsliv. Også evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere i en tid hvor produksjon og deling av informasjon i voksende grad foregår på sosiale medier. Vi må samtidig sikre både for ufaglærte, faglærte og akademikere mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom. Fagskoler, høyskoler og universiteter har en viktig rolle i å utvikle og tilby dette i tillegg til utdanning innenfor dagens fag- og gradsstruktur.
2. Det offentlige skal bruke sine data for å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester
Det offentlige forvalter en stor mengde data på veiene av innbyggerne. Tilgang på store datamengde gir mulighet for analyse, forskning og utvikling av nye tilbud og tjenester til beste for samfunnet og individet, både i offentlig og privat regi. Det offentlige må forvalte disse dataene på en måte som muliggjør utvikling nyskaping både i offentlige tjenester og private bedrifter, og samtidig ivaretar den enkeltes personvern. Samtidig kan offentlige tjenester gi et bedre tilbud til den enkelte ved også å kunne motta og bruke data fra private tjenester når brukeren ønsker det.
3. Bedriftenes rammevilkår skal bidra til at Norge blir en digital vinner
Automatisering og økt omstillingstakt vil gi store endringer i norsk næring- og arbeidsliv fremover. For å sikre både arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge i fremtiden, må vi legge til rette for innovasjon og vekst i både etablerte bedrifter og gründerbedrifter, slik at nye lønnsomme arbeidsplasser kan erstatte de som forsvinner. Beskatningen av bedrifter og eierskap skal være konkurransedyktig med sammenlignbare land for å trygge jobber og stimulere til å skape nye. Staten må i større grad bruke sin innkjøpsmakt til å stimulere til innovasjon.
4. Regelverket skal utvikles kontinuerlig i takt med utviklingen
Vi må ha regelverk som gjør det mulig å teste ut nye forretningsmodeller, for eksempel innen delingsøkonomien, og nye tekniske løsninger, som selvkjørende biler. Bedrifter og forbrukere skal kunne ta del i de nye mulighetene, samtidig som både arbeidsliv, trafikk og andre berørte sektorer fortsatt skal være velregulerte og trygge. Arbeidet med oppdatering av regelverk blir aldri ferdigstilt. Et kontinuerlig arbeid med revisjon av regelverk og sikkerhetstiltak i lys av ny teknologi må være normalen. Dette er både nødvendig for å sikre at nye, verdifulle muligheter tas i bruk, og at nye trusler og utfordringer håndteres.
5. Norge skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor
Vår offentlige sektor er blant de ledende i verden på digitalisering, men skal vi holde posisjonen må vi øke tempoet. Offentlig sektor må ha brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. Vi må samordne bedre mellom sektorer og med kommunene for å hente ut effektiviseringsgevinster og frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på bedre tjenester. Staten skal ikke spørre om informasjon den allerede har. Når det settes i gang nye it-prosjekter må vi stille krav om at det tas i bruk løsninger fra markedet der disse gjør jobben bedre, at staten involverer kommunene og at gevinstene som er lovet også blir levert."
De fem "løsningene for et digitalt Norge" handler om hva som er aller viktigst for å få dette til. Ikke fullstendige og ferdige svar på alt som skal gjøres, men fem punkter som peker ut en hovedretning på områder som må ha høy prioritet og som det må jobbes videre med politisk i årene som kommer for å lykkes. Dette er løsninger som krever at vi tenker tvers av departementer, sektorer og bransjer. De fem punktene er:
"1. Alle skal ha tilgang på kompetanse gjennom hele livet
Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Kravet til kompetanse vil øke fremover, samtidig som høy endringstakt i arbeidslivet betyr at de fleste arbeidstakere vil få behov for oppdatering av kunnskap eller utdanning innenfor helt nye områder, også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Høy kvalitet og fokus på basisferdigheter i grunnopplæringen blir viktigere enn noen gang, både i seg selv, og som basis for den enkeltes mulighet til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom et langt arbeidsliv. Også evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere i en tid hvor produksjon og deling av informasjon i voksende grad foregår på sosiale medier. Vi må samtidig sikre både for ufaglærte, faglærte og akademikere mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom. Fagskoler, høyskoler og universiteter har en viktig rolle i å utvikle og tilby dette i tillegg til utdanning innenfor dagens fag- og gradsstruktur.
2. Det offentlige skal bruke sine data for å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester
Det offentlige forvalter en stor mengde data på veiene av innbyggerne. Tilgang på store datamengde gir mulighet for analyse, forskning og utvikling av nye tilbud og tjenester til beste for samfunnet og individet, både i offentlig og privat regi. Det offentlige må forvalte disse dataene på en måte som muliggjør utvikling nyskaping både i offentlige tjenester og private bedrifter, og samtidig ivaretar den enkeltes personvern. Samtidig kan offentlige tjenester gi et bedre tilbud til den enkelte ved også å kunne motta og bruke data fra private tjenester når brukeren ønsker det.
3. Bedriftenes rammevilkår skal bidra til at Norge blir en digital vinner
Automatisering og økt omstillingstakt vil gi store endringer i norsk næring- og arbeidsliv fremover. For å sikre både arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge i fremtiden, må vi legge til rette for innovasjon og vekst i både etablerte bedrifter og gründerbedrifter, slik at nye lønnsomme arbeidsplasser kan erstatte de som forsvinner. Beskatningen av bedrifter og eierskap skal være konkurransedyktig med sammenlignbare land for å trygge jobber og stimulere til å skape nye. Staten må i større grad bruke sin innkjøpsmakt til å stimulere til innovasjon.
4. Regelverket skal utvikles kontinuerlig i takt med utviklingen
Vi må ha regelverk som gjør det mulig å teste ut nye forretningsmodeller, for eksempel innen delingsøkonomien, og nye tekniske løsninger, som selvkjørende biler. Bedrifter og forbrukere skal kunne ta del i de nye mulighetene, samtidig som både arbeidsliv, trafikk og andre berørte sektorer fortsatt skal være velregulerte og trygge. Arbeidet med oppdatering av regelverk blir aldri ferdigstilt. Et kontinuerlig arbeid med revisjon av regelverk og sikkerhetstiltak i lys av ny teknologi må være normalen. Dette er både nødvendig for å sikre at nye, verdifulle muligheter tas i bruk, og at nye trusler og utfordringer håndteres.
5. Norge skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor
Vår offentlige sektor er blant de ledende i verden på digitalisering, men skal vi holde posisjonen må vi øke tempoet. Offentlig sektor må ha brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. Vi må samordne bedre mellom sektorer og med kommunene for å hente ut effektiviseringsgevinster og frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på bedre tjenester. Staten skal ikke spørre om informasjon den allerede har. Når det settes i gang nye it-prosjekter må vi stille krav om at det tas i bruk løsninger fra markedet der disse gjør jobben bedre, at staten involverer kommunene og at gevinstene som er lovet også blir levert."
I forbindelse med dette arbeidet har en arbeidsgruppe også utarbeidet en rapport som heter Plattform for et digitalt Norge (kan lastes ned via lenke nederst på denne siden) som inneholder en rekke konkrete analyser og forslag som vil inngå i det videre arbeidet med å konkretisere politikken, blant annet når partiprogram for neste stortingsperiode snart skal vedtas. Dokumentet trekker opp både muligheter og noen konkrete utfordringer vi må ta tak i, inkludert sikkerhet, personvern, delingsøkonomi og kompetanse. Jeg kommer nok tilbake med litt mer om den rapporten her på bloggen om ikke så alt for lenge.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar