Mer åpent og mer effektivt

En sentral del av et velfungerende demokrati er at det er åpenhet om hvilke beslutninger statsforvaltningen gjør, hva slags beslutningsgrunnlag den har hatt, hva den får av henvendelser og innspill - og hva den svarer på spørsmål. Denne åpenheten er viktig for at journalister skal kunne gjøre jobben sin, men det er også viktig at også helt vanlige innbyggere kan få innsyn i saker de er opptatt av. Uten denne åpenheten risikerer vi vilkårlig forskjellsbehandling og korrupsjon, noe som undergraver tilliten til offentlig sektor.

Norges offentlighetslov gjør at vi ligger verdenstoppen når det gjelder lovfestet innsyn og åpenhet. Men et åpent og velfungerende demokrati er også avhengig av at det praktiseres åpenhet i det daglige. Og det er stadig flere som ber om innsyn i offentlige dokumenter. I 2009 ble det fremmet rundt 67.000 krav om innsyn i dokumenter gjennom felles postjournal, mens det i år har vært omtrent 200.000. Det er bra, men arbeidet med å vurdere alle disse kravene om innsyn tar tid og har en pris. Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes om et dokument helt eller delvis må unntas fra innsyn, for eksempel av personvernhensyn. Vi har beregnet at det for staten samlet koster 90 millioner i året å behandle begjæringer.

Så kunne man jo si at av hensyn til alle tidstyvene denne åpenheten skaper og med den høye kostnaden det medfører, så innskrenker vi mulighetene til innsyn. Men det er naturligvis ikke ønskelig eller aktuelt. Vi må tvert imot gjøre det lettere å få innsyn i forvaltningen og lettere å påvirke, ikke vanskeligere. Vi må gjør gjøre det lettere for forvaltningen å praktisere denne åpenheten på en effektiv måte, slik at det ikke oppleves som en større byrde enn nødvendig. Derfor forteller Jan Tore Sanner i dagens Aftenposten om planene våre for å lage en modernisert versjon av den offentlige elektroniske postjournalen, et tiltak som får bevilget penger i neste års statsbudsjett:

"Ved årsskiftet 2017/2018 skal en helautomatisk utgave av den såkalte Offentlig elektronisk postjournal stå klar, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til Aftenposten. Den nye ordningen innebærer at brukerne ikke lenger trenger å søke om innsyn i dokumenter som er vurdert som offentlige.(...) Det betyr også at offentlighet og fulltekstpublisering av offentlige dokumenter vil vurderes forløpende, uavhengig av innsynskrav. - Dagens system innebærer at hvis flere fremmer krav om innsyn i samme dokument må begjæringen behandles på nytt hver gang. Det er klart at det derfor er dyrt og krever store ressurser, sier Sanner."

Med det nye systemet har vi estimert at vi kan spare 45-70 millioner kroner. Det er jo ingen dårlig økonomisk gevinst for en løsning som vil gjøre innsyn enklere enn før. Og jeg må også nevne at Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse om statsbudsburdsjettet har sagt dette om ny OEP:

«Pressens offentlighetsutvalg mener forslaget fra regjeringen om å bevilge 13 millioner kroner til en ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP) styrker demokratiet og setter Norge i førersetet når det kommer til enkel teknologisk tilgang til dokumenter i statlige virksomheter."

Det få ros i en pressemelding fra Pressens offentlighetsutvalg er, for å si det forsiktig, ikke noe som skjer særlig ofte.